Etter en god natts søvn,kjente jeg for første gang på lenge at jeg faktisk hadde litt overskudd i kroppen. Overskudd har vært mangelvare den siste tiden så det var godt. Toivo jobbet natt, så etter en rolig morgen, fant vi ut at vi skulle ta turen til Drammen og Globus Internadjonale Festival.
Det var så moro å se masse happy folk som gikk rundt, man følte jo at hele Drammen var der. Masse smilene fjes fra alle verdenshjørner som man kunne kjøpe mat. Vi testet mat fra Sudan, Iran, Vietnam og Syria.
Jeg visste at turen til Drammen ville stjele alt jeg hadde av overskudd, og det gjorde det. Til slutt hadde jeg små mye smerter at jeg måtte kaste inn håndkle og dra hjem til Sande. En Paralgin Forte og sofaen ble min skjebne på ettermiddagen.
Før Toivo dro avgårde på en ny nattevakt lagde vi en hamburger til middag. Den var jo kjempe god, men skulle gjerne hatt noe av maten vi smakte på festivalen.
Satt på jobb et par timer i dag og skjønte ut i fra nettavisene at det skulle komme en skikkelig storm. “Knud” skulle komme og slå innover oss i Sande med farenivå rødt. Jeg registrerer jo at mange har fått besøk av han i dag og i kveld, men jeg har ikke sett han. Satt til og med frem telys i stua, på kjøkkenet og på badet i tilfelle han dukket opp.
Jobbet bare to timer i dag, men det skal ikke mye til før det kjennes. Men i dag har jeg usedvanlig stiv og støl i kroppen. Som om at jeg har hatt en skikkelig treningsøkt. Og det, min venner, kan jeg love deg at jeg ikke har hatt.
Energien var ikke akkurat på topp i dag, men det er alltid godt å jobbe litt. Se noe annet enn de fire veggene hjemme. Jeg syns jo selv at jeg er ganske flink til å være delaktig med familie og venner, men merker det blir mindre når formen ikke henger med.
Etter jobb dro jeg rett hjem. Var ikke veldig keen på å bevege meg ute når “Knud” var på vei. Toivo dro på jobb etter middag og skal jobbe i hele natt så vært alene med Arne og Otto.
Ble til og med litt fredagskos på meg.
Nå er medisiner inntatt, “Knud” har uteblitt, så tar en rolig natt alene i sengen. Det blir godt!!
Dro innover til Oslo i går ettersom jeg hadde en tidlig time på Rikshospitalet. Jeg orker ikke sitte i morgen rushet, så da kan jeg like godt sove hos mamma og pappa på Skøyen.
Da jeg kom til Oslo og mamma, kom svigerinnen min på besøk med lille tantebarnet mitt, Emilie på 14 måneder. Er ikke ofte jeg ser de så alltid veldig kos. Fikk noen smil og litt lek på gulvet.
Slappet av med middag og sofa før jeg bikket i seng. Sover heldigvis alltid godt der så var ikke så sykt trøtt når jeg hadde vekkerklokken på. Ikke ofte jeg må ha på en vekkerklokke.
Kom meg opp på Rikshospitalet i god tid til timen min klokken 09.00, men måtte vente en halvtimes tid før jeg kom inn. Avlesningen av Crt-d boksen (hjertestarteren) min, viste at jeg har hatt en del forkammer flimmer. Jeg hadde det til og med mens jeg lå på benken. Det er med på å gjøre meg tung i pusten, men det er ikke kritisk. Batteribytte trenger jeg ikke tenke på før om 3 år.
Etter timen dro jeg hjem til Sande og rakk akkurat å bake en sjokoladekake til Toivo som har bursdag i dag. Marcus kom hjem også, så vi spiste middag sammen også. Så kos!!
Nå er det blitt kvelden her. Toivo har hatt en lang dag på jobb og jeg er sliten i kropp og hodet. I morgen er det fredag og det eneste jeg skal er fotsone terapi. Det blir digg. Marcus skal avgårde på hyttetur, så prøver oss på en tur i hundeparken før det.
I dag har jeg vært hjemme hele dagen. Ingen legetime, ingen terapi, behandling eller avtale. Ikke avgårde på besøk eller besøk her hjemme. Hele dagen iført fleecebukse og singlet.
Jeg har jo et langt arr nedover brystet og de siste par årene må jeg plastre der bh’n går over arret. Har hatt et så vondt sår og det er jo ikke så heldig. Så i dag har jeg gått uten både plaster og bh. Er litt deilig av og til….Hehe!!
Hjemme alene i dag fant jeg ut at jeg skulle ty til baketerapi og bake hveteboller. Det er lenge siden jeg har bakt det og det er jo så godt.
En god deig er det jo terapi i å kna. Men ikke for mye for da blir bollene litt harde. Man får ro til å tenke over hvordan man har det, veien videre og stillhet. Det er mange skremmende bekymringer i hodet mitt for tiden, men det er nå jeg lever og da må jeg jo gjøre så godt jeg kan med å utnytte de dagene jeg får. Ingen av oss vet jo hva morgendagen bringer.
Etter at de er ferdig etterhevet og penslet forsktig med egg, er det inn ovnen. Og etter noen minutter med sakte økende deilig lukt av bakst er de ferdig. Så får de kjøle seg litt, men må jo smake en.
Jeg baker ikke så ofte lenger. Nesten aldri. Jeg gjorde det mye mer før, både boller og kaker, men energinivået har ikke vært bra nok til å holde på med det.
Og når formen er som den er og jeg er hele dagen alene med Arne og Otto, må man være kreativ. Takket være hagen, kan jeg leke med de ved å kaste. Otto henter og kommer tilbake, men Arne er mer ego når han først får tak i leken.
Bortsett fra en tur til Drammen og fotsone terapi, hadde jeg absolutt ingen planer. Det har vært en lang og begivenhetsrik helg. Det blir man sliten av. Men med Arne og Otto, så får man ikke sove veldig lenge.
Jeg har skjønt at helsen min er blitt såpass redusert at jeg må få noen hjelpemidler i hverdagen. Etter flere samtaler med kardiolog og kontaktsykepleieren på Rikshospitalet, og fastlegen, har jeg nå søkt om en sammenleggbar elektrisk rullestol. Kardiologen ville også at jeg skulle ha en blodtrykks måler ettersom blodtrykket mitt skal være lavere pga pumpefunksjonen i hjertet.
Det er ikke akkurat noe artig å innse at kroppen må ha hjelp til å fungere i en alder av 40. Men så tenker jeg at dette er om livskvalitet. Hvis denne rullestolen kan gjøre så jeg kan bli med på tur, kjøpesenter, museer eller steder med lange gåavstander, så er det en god ting.
Også når det gjelder overfor Toivo og familie og venner. Det å være delaktig. Jeg kan ha en tendens til å trekke meg tilbake og ikke bli med når jeg er i dårlig form. Lysten er alltid der, men kroppen henger ikke alltid med.
Med feber og utrolig dårlig pust var jeg nødt for å be om sykemelding for vakten min på Drammensbadet fredag. Jeg brukte mye av fredag på å sove, hente meg inn og snakket med både Rikshospitalet og Drammen sykehus angående blodtrykket og at jeg har vært så mye svimmel.
På fredag kveld kom Marcus hjem fra rekruttskolen på Kjevik. Nå skal han flyttes til Sessvollmoen så da er han litt nærmere. Stas å se han igjen og han hadde mye bagasje med seg hjem.
Nå skal Marcus være hjemme noen dager så det er jo kjempekoselig. Arne og Otto syns det var super stas å se han.
Da jeg ble 40 år i april fikk jeg gavekort til en kveld med middag og show på Wallmans Salonger i Oslo. En kveld jeg hadde gledet meg til helt siden da og i går var kvelden endelig kommet. Panikken slo inn over meg tidligere på dagen da jeg følte meg slapp, hadde en liten feber og hodepine. Måtte jobbe litt med min indre angst for at dette ikke skulle gå bra og frykten for å bli kjempe dårlig, men fikk på meg kjolen, sminket meg og fant til og med nok energi til å rette ut håret. Merkelig hvordan den minste ting blir nesten uoverkommelig.
Vi ble hentet klokken 17 og inn til Oslo dro vi. Det var virkelig en fantastisk kveld med gode venner, veldig god mat, drikke og show. Wallmans Salonger kan anbefales!!!
Da vi var hjemme rundt midnatt var veien til sengen kort etter en tur på badet og medisininntak.
I dag var vi bare hjemme og ordnet. Siden Toivo har bursdag til uken kom mamma, pappa, Hanne, Solveig og Hedvig på middag. At Marcus var hjemme var super heldig. Toivo lagde skikkelig julemat med ribbe, julepølse, medisterkaker og alt som hører med! Kjempegodt!!
Nå bikker jeg straks i seng. Kvelden har jeg avsluttet med en ny episode “Hjertebarna” på TV2. Som de forrige episodene var det rørende, litt terapeutisk og sterkt å se på. Når min tidligere hjerte kirurg og intensivsykepleier dukker opp på skjermen, sitter tårene løst og alle verdens følelser er utpå kroppen.
Fantastiske mennesker som gjør en fantastisk jobb. Evig takknemlig!
Sov bedre natt til i dag. En dårlig natts søvn er jo nok til å sette meg helt ut, så var nok ganske så sliten når hodet traff puten i går.
I dag fikk jeg besøk av ei tidligere kollega fra da jeg jobbet i SAS. Nå var det lenge siden jeg hadde sett henne og det var veldig hyggelig. Fikk noen vakre liljer, som passet flott i omaggio vasen jeg fikk i 40 års gave og vi skravlet over en kaffe og rullekake.
Etter at hun hadde dratt hjem igjen, sovnet jeg på sofaen med Arne og Otto. Energi nivået er lavt og jeg lader opp til lørdagens tur til Oslo og Wallmanns Salonger. Jeg fikk gavekort der i gave da jeg ble 40 år og vi skal sammen med to vennepar. Jeg gleder meg stort og tror jaggu meg jeg skal ta meg et lite glass champagne og kose meg. Viktig det også!!
Nå i kveld er det kos med gutta. Jeg er så takknemlig for at jeg får ha Arne og Otto i livet mitt. Savnet etter Mack er fortsatt ubeskrivelig, men Arne og Otto er virkelig noen lykkepiller som får meg til å smile hver dag, selv på de dagene hvor alt er dritt. Kjenner mer en nedstemt følelse inni meg nå og da funker det med hårete lykkepiller……og rullekake!
Natt til i dag var helt jævlig. Jeg kom meg i seng så altfor sent igjen siden jeg ventet på at Toivo skulle komme hjem. Sover alltid bedre når han er her. Da jeg var hos kardiologen i forrige uke, ville han at jeg skulle søke hjelpemiddelsentralen om en blodtrykks måler. På grunn av pumpefunksjonen i hjertet skal blodtrykket mitt være litt lavere enn for en funksjonsfrisk. Men i natt da jeg skulle legge meg kjente jeg at jeg var svimmel og klam under dynen min. Og når lyset slukkes får tankene fly fritt og det er ganske sjeldent at tankene mine søker seg til sol og palmesus ved asurblå hav. Det tror det er en av de tøffeste sidene med å leve med en så alvorlig sykdom. Jeg kan være “tøffere enn toget”, men når lyset slukkes…. Da er det som at jeg ikke bestemmer lenger. Skjønner?
Jeg var våken 4-5 ganger i natt og på et tidspunkt vurderte jeg seriøst å ringe etter ambulansen. Jeg var svimmel, hadde hjertebank og var klam. Men det ble med tanken for jeg tror kroppen var så utkjørt at jeg sluknet.
Våknet av vekkerklokken min 08.00 sånn at jeg skulle rekke timen min hos fastlegen. Hadde time der i dag for å måle INR igjen. Den lå på 2.1, som er i nederste skiktet, men absolutt godkjent. Da er blodet mitt ikke for tynt og ikke for tynt. Etter timen dro jeg videre til fotsone terapi. En time på benken mens beina får behandling er aldri feil. Og det gir meg så mye.
Resten av dagen har jeg vært hjemme med Arne og Otto ettersom Toivo dro på jobb igjen i ettermiddag. Godt man har Snapchat filter på dager som denne.
Nå skal jeg våge meg på en ny natt med lyset av. Kanskje jeg skal kjøpe meg en nattlampe som man kjøper til små barn…. Det er flott du i en alder av 40…
Natta folkens
Good night, sleep tight and dont let the bedbugs bite 🐾
Da var dagen for ny gangtest med oksygentilførsel på Rikshospitalet. Det har ikke vært den letteste uken og dette fortalte jeg kontaktsykepleieren om. Hun ble rimelig opprørt på mine vegne. At jeg måtte oppleve sånt. Når jeg kommer på Rikshospitalet på kontroll, så er jeg forberedt på hva som kan skje. Når jeg parkerer på handicap parleringsplass, er jeg forberedt på blikk med undertone av “er du syk nok?”.
Men når en person hovererer over meg med direkte spørsmål om min helse og lovnader om helbredelse, da er jeg IKKE forberedt. Det blir som politiet sier, psykisk angrep.
Tilbake på sykehuset i dag var formen litt bedre enn forrige uke. Mulig økningen av den ene medisinen har hjulpet noe. Oksygenkolben og måleaparatet for puls og oksygenmetning var klar, så da var det bare å gå.
Gangtesten tar 6 minutter og den er ganske krevende. Katrine gikk med siden av meg med oksygenkolben, pen og skjema og tok målinger hele tiden. Resultatet viste at jeg orket å gå 1/4 lengere i distanse. Men følelsen i kroppen og pusten var ikke så anderledes at jeg er klar for å ha oksygen hjemme.
Etter sykehuset dro jeg ned til Hanne i Pilestredet på vafler og kaffe. Jerome var der og mamma, pappa og min venninne, Hilde, kom innom. Det var super koselig. Hedvig og Solveig kom hjem etter skolen og etter litt kjørte jeg hjem til Sande og en rolig fredags kveld med gutta. Det kjennes så rart at de bor i Oslo nå.
Håper dere alle har en super kveld og en god helg.
Eneste grunnen til at jeg skriver nå er for å fokusere på noe annet enn panikken jeg kjenner i kroppen. Knuten og smertene i magen, hodepinen, tungpusten, hjertebanken……faen, hva skjer……..
Tatt to stesolid (valium) nå. Må håpe det funker. Hvorfor skjer dette nå da. Hatt en super dag og så få jeg det slaget i magen.
Er alene hjemme nå. Får jo ikke sove så tyr til TV og blogging. Mange ler av meg fordi jeg ser såpass mye på TV. Who cares! Det tar meg til en annen verden. Kan tenker og fokusere på noe annet for en stund.
Prøver å puste med den urolige magen……. Litt mer TV så kanskje det roer seg…
