Fy søren så heldig jeg er som har en så fin familie. I dag har ikke vært en god dag. Jeg kjente det med en gang jeg sto opp. At tanker og bekymringer kom til å dominere hele dagen min. Når det tynger mentalt tror jeg så absolutt at det går utover det fysiske. I dag har jeg ikke hatt mange krefter. Jeg kom meg ut med Arne og Otto på morgenen i dag og fikk i meg litt frokost. I dag kom Arne og Otto sine halsbånd tagger i posten. Ble kjempefornøyd.
Snakket med hjertesvikt poliklinikken på Drammen sykehus i dag og de har fått epikrisen min fra da jeg var innlagt. Så nå skal jeg følges opp der når det gjelder medisiner, blodprøver målinger etc. Var i kontakt med de en del for fem år siden da jeg hadde den store hjertesvikten. Var kjempefornøyd da og jeg er sikker på at jeg kommer til å være strålende fornøyd nå også.
Mamma og pappa kom og hentet meg og vi dro ned til Drammen sentrum og spiste litt lunch på GLASS nede ved elven. Det var ganske fint ute i dag så da er det jo et deilig avbrekk. De har en kjempegod Cæsar salat der så valget var ganske enkelt. Etterpå kjørte vi ut til Hokksund/Loesmoen hvor jeg viste mamma og pappa det ene huset vi så på for en stund siden.. Det er enda ikke solgt. Vi får se. Har ikke dårlig tid og det blir ikke aktuelt å selge her før etter fellesferien. En del ting som må ordnes her før leiligheten er visningsklar.
Rakk en liten tur ut med Arne og Otto og en cowboy strekk før MENY varene mine ble levert på døren. Noe av det lureste jeg har gjort. Og definitivt noe jeg kommer til å gjøre igjen nå som jeg er alene. Alle varene var der og riktige så strålende fornøyd. Mannen bar de også opp trappen for meg. Det er jo det verste for meg. Nå var det jo bare å sette alt inn i kjøleskapet.
Formen til tross, jeg dro avgårde på fotsoneterapi og det var akkurat det jeg trengte. Da jeg kom hjem var jeg fortsatt “på tur” så tok noe valium. Min kjære venninne Kamilla og hennes datter, Celina på 7 år, kom og avlastet meg med å ta med Arne og Otto på tur nå i kveld. Mange har problemer med å takke ja til hjelp. Jeg skjønner ikke det helt. Når man ikke er i form så er vel det lov.
Nå er det natten på bruket. I morgen skal jeg opp 05:30 for å åpne Drammensbadet. Er ferdig 08.30 så da drar jeg hjem og tar med meg Arne og Otto ut, sløver litt på sofaen før jeg drar til Oslo.
Heldigvis var natten i natt mye bedre enn natt til i går. Jeg kom meg opp og gikk på vekten. Da jeg var hos ernæringsfysiologen forrige uke ble vi enige om at jeg skulle ned til 75 kg til neste time den 23.august. Det var det jeg veide da jeg kom hjem fra sykehuset ifjor sommer og karte å holde meg på utover høsten. Men nå etter nyttår så har jeg gått litt opp. Det var helt ok å stå på vekten i dag og se at det sto 80,6 kg. Jeg skriver det ned i en liten bok så jeg følger med. Jeg samler en del væske i kroppen så vekten kan variere med 1-2 kg fra den ene til den andre dagen. Men jeg er på vei ned og det er vel det viktigste. Det var også deilig å våkne til blå himmel og sol. Selv om ikke temperaturen var så høy og vinden er overraskende sur var det godt og lunt i solen på terrassen i dag.
Jeg hadde ingen legetimer eller avtaler i dag og tenkte jeg skulle bli hjemme og slappe av i dag, men det er jeg for rastløs til. Det er jo også en skam og gjøre det når været er så bra. Jeg bestemte meg for å ta med Arne og Otto til hundeparken. Jeg har ikke vært der alene med de før, kun med Arne, men jeg tenkte at jeg må prøve. Det er også deilig for meg at de får herje og slite seg litt ut. De storkoser seg der så tenkte at det helt sikkert er noen som hjelper meg når jeg skal hjem. Det er jo ikke alltid de vil bli med.
Mens jeg var i parken ringte de fra Rikshospitalet for å fortelle meg at de ikke klarte å fjernlese hjertestarteren min 1.juni. Det er litt rart at de ringer først etter tre uker, men de skal prøve en gang til 24.juni, så de ville jeg skulle sjekke at avleser var koblet inn i stikkontakten og at den lyste. Det har jeg gjort så får vi håpe at det funker. På torsdag skal Katrine ringe meg for ikke noe annet enn en liten prat. Det var jo et ganske vanskelig møte vi var på og jeg jobber hardt mentalt om å fordøye det jeg hørte og det kjenner jeg tar tid. Tårene er ikke langt unna, samtidig som jeg prøver å fokusere på det jeg kan gjøre noe med. Noe vi snakket om var å finne enkle ting i hverdagen som vil gi meg en enklere hverdag. Og i dag har jeg gjort noe for første gang. Jeg bestilte mat på www.meny.no. Når man handler for over 300 kr koster det 49 kr å få det levert på døren. For meg er det verdt det nå som jeg er alene og ikke har bærehjelp. Så nå har jeg kjøpt noe smått, men selvfølgelig det viktigste i tunge matvarer som melk, rapsolje og juice. Det er jo det som veier.
Varene kommer hjem på døren min mellom 12-14 i morgen. Passer meg perfekt. Mamma og pappa kommer i morgen og etter at varene er kommet skal vi ut og spise en litt sen lunch. Håper været er bra så vi kanskje kan sette oss på GLASS i byen.
Nå i kveld har jeg laget meg indisk kylling med ris. Det er en ting som er bra med å være hjemme alene mens guttene mine koser seg i Spania. Jeg styrer hva jeg skal spise, når og hva jeg skal se på TV. YAY!
Høyre benet mitt er veldig vondt nå i kveld så blir bare en kort liten tur med Arne og Otto nå. Satser på en strålende god natt. Skal prøve å komme meg i seng litt tidligere i kveld.
I dag var det på tide med en tur til fastlegen for å måle INR (blodtykkelsen). Jeg var litt spent på den ettersom marevanen ble justert ned og opp da jeg var på Rikshospitalet. Da jeg foreslo å sjekke forrige uke, ville hun vente til denne timen i dag som allerede var satt opp. Da ville det jo også gå litt tid. INR var på 2,6 og det er ganske så perfekt. Vel inne hos fastlegen klarte jeg ikke stoppe meg selv om jeg begynte å gråte. Jeg kjenner faktisk på en skikkelig reel angstfølelse med tanke på at jeg skal være alene i to uker. Hun var utrolig forståelsesfull og satt meg opp på en oppfølgings samtale. Jeg fortalte henne hvordan jeg bare svarer ja og nikker når folk sier at jeg er så sterk, bli og positiv, jeg har jo sloss hele livet, jeg er en fighter og legene er jo så flinke i dag. Det er det enkleste. Det er jo mye enklere enn å ofte si det som det er. Det er vanskelig, tøfft som f, og forvirrende i toppen. Det har jo vært snakk om antidepressiva tabletter, men de kan visst ha litt kjipe bivirkninger som å gjøre deg litt “flat” følelsesmessig, man kan legge på seg og få lavere libido. Vet ikke om noen av de er så himla fristende. Så jeg har nå lagt det på hylla. I hvert fall for nå.
Klokken 06.00 tok flyet til guttene av fra Gardermoen. Jeg fulgte med på Flightradar24 hele veien. Jeg har for vane å gjøre det. Sikkert fordi jeg ikke liker å fly selv så må jeg følge med på at de jeg elsker over alt er trygge. Behovet for informasjonen er så absolutt der.
Når jeg ser at flyet har landet senker jeg skuldrene mine som i dag var høye nok fra før. Natten i natt har ikke vært noe bra. Sover dårlig, tung i brystet, stresset og våknet i dag tidlig på tvers i sengen. Tung i kroppen etter en shit natt gikk jeg ut med Arne og Otto. Jeg var så sliten så orket ikke gå langt, men jeg brukte allikevel litt tid så de fikk snuse seg ferdig. Jeg fikk gitt de mat før jeg dro avgårde til legen. Da jeg kom ned i bilen kjente jeg skikkelig hjertedunk og jeg tastet inn og ringte GUCH sykepleierne på Riksen. Men telefonen ble brutt før den koblet seg opp så jeg droppet det. Jeg blir egentlig ganske irritert på meg selv for jeg har alltid vært utrolig flink (ja jeg skryter av meg selv) til å ta meg sammen når det skjer noe i kroppen som i mest sannsynlighet ikke er noe allikevel. Men den siste tiden har jeg slitt mer med det.
Etter legetimen kjørte jeg bort til Kamilla på Øren. Hun hadde ikke levert Linnea i barnehagen så det var godt å få litt tid med henne. Hun skravler i vei om vennene sine i barnehagen og jeg må innrømme at det er kanskje ikke alt jeg forstår denne nydelige 3 åringen sier. Klokken 12 var det fotsoneterapi og jeg tror jeg slappet av for første gang siden de dro i går kveld. For så mye har jeg ikke sovet under behandling før. Det var flere ganger jeg våknet av en min egen lille snork. What?? Jaja… kom hjem og sluknet på sofaen tvert.
Nå har jeg spist en enkel middag, men skal være flink denne tiden uten guttene på å også lage ordentlig mat. Arne og Otto ligger nå ved siden av meg og lader opp til å slite meg ut etterpå. Straks skal de ha mat og så ut. Ikke noe jeg gleder meg veldig til for nå er himmelen mørk grå og regn. Jaja…..er man hunde eier så er man hunde eier.
Satser på en lettere og bedre natt som kommer. Jeg får ta en av Toivo sine t-skjorter rundt hodeputen hans. Gjorde det på sykehuset for fem år siden da jeg lå med hjertesvikt og det roer meg faktisk. Kanskje litt rart og barnslig, men who cares.
Ja, da er det bare noen få små timer igjen til guttene mine drar til Gardermoen. Flyet går ikke før 06.00 i morgen, men de vil ta siste toget opp. Det blir veldig rart å være hjemme alene med hundene. Det er mange som sier “å så deilig da”, “Får du alene tid til å kose deg” og mange andre liknende kommentarer. Og ja, selv og jeg smiler og nikker bekreftende, skal jeg ikke legge skjul på at jeg også gruer meg ganske mye. Sikkert fordi det har vært noen tøffe uker. Jeg blir egentlig ganske irritert på meg selv. Neste år blir jeg 40 år og allikevel blir jeg liksom redd for å være alene…..what? Hva i alle dager er det?
På torsdag skal Katrine ringe meg fra Rikshospitalet. Jeg ba om det da jeg var der og justerte boksen. Det gleder jeg meg til. I morgen skal jeg til fastlegen og sjekke INR og så til fotsoneterapi. Skal også åpne drammensbadet torsdag og fredag denne uken og onsdag, torsdag og fredag neste uke. Prøver å fylle dagene litt merker jeg.
I dag er det 12 år siden jeg møtte Toivo og i november har vi vært gift i 10 år. Det som er moro er at vi ikke har forandret oss i det hele tatt. Ikke en dag eldre 😉
Eller hür?
Siden han skal avgårde dro vi ut og spiste en tidlig middag i Drammen. Det er lenge siden vi har vært på Big Horn, rett og slett fordi vi ikke har vært sånn kjempe fornøyd. Men vi tenkte, jaja, vi prøver igjen. Det var helt ok, men ikke verdt prisen. Jaja…. you live and learn (or not).
Skulle egentlig kjøre guttene til jernbanestasjonen i kveld, men orker rett og slett ikke. Kjenner jeg blir stressa av tanken. Så det blir nok taxi på de i kveld.
Håper dere alle har koser dere i solen. Og at dere har en strålende helg.
Det var disse planene om å ordne klærne i dag……jaja…..oooops!! De ble bare magisk borte da solen skinte, himmelen var blå, feriepengene var kommet og det var utendørs marked på Jernbanetorget i Oslo og oppover nedre del av Karl Johan. Parkerte hos mamma og pappa på skøyen som vanlig og sammen tok vi trikken inn til byen. Det var helt sinnsykt hvor mange folk som var i byen. Det vrimlet av folk over alt.
Jeg fikk kjøpt en kjempesøt veske fra Accesorize som var satt ned 50% og kjøpte noe boxere til Marcus. På scenen foran tigeren sto Farmen/Sofa-Tore og snakket om livet som anderledes. Det var ULOBA som hadde “Independent living days”. Ganske så inspirerende å høre på. Pappa orket ikke holde følge med oss så han dro hjem, mens vi fortsatte rolig oppover Karl Johans gate. Stoppet på Steen&Strøm for en liten matbit i underetasjen på food-court. Ble en italiensk matbit idag. Gikk opp på herre avdelingen og inn på Ralph Lauren. Kjøpte en t-skjorte til hver av guttene mine som en sommerferie gave. Jeg kommer til å savne de masse når de reiser, men jeg er helt sikker på at de får en kjempefin ferie i San Miguel i Spania 🇪🇸
Så var det hjem til mamma og pappa igjen. Elsker å ta trikken gjennom byen i mitt ❤. OSL❤VE
Var ganske så sliten da jeg kom hjem til mamma og pappa, men hadde ikke lenge pause før min lille herlige nevø kom på overnattingsbesøk hos Grandma og Grandpa. Han snakker masse og er så morsom. Observant og tullete.
Dro avgårde sliten, men fornøyd. Ikke en gang merket jeg noe hjertebank og det var sykt deilig. Plukket opp Marcus og Henriette på Asker stasjon og kjørte henne hjem. Så dro vi hjem og hentet Arne og Otto hos snilleste naboen Jorunn.
Avslapping på høyt nivå foregår og nå straks natten. Håper dere alle har hatt en super dag.
Ps, hvis du lurte så ble begge guttene storfornøyd med gavene sine.
Hadde store planer i dag. Jeg skulle vaske klær, finne frem klær og koffert og begynte så smått og ordne til gutta skal avgårde. Satt på en vask i dag tidlig før jeg dro avgårde til fotsoneterapi. Det er helt sprøtt hvordan det hjelper på hele meg. Til og med psyken noen ganger. Hvis det er en dag jeg ikke merker noe forskjell så er det hjelp allikevel. Det er jo en form for velvære for meg også.
Etter timen dro jeg bort på Gulskogen senter for å kjøpe noe laken gutta skal ha med seg til Spania. Strech laken er visst ikke det enkleste å finne der.
Mens jeg gikk på Gulskogen kjente jeg pulsen hoppe opp og ned som den har gjort nå siden hjertestarteren ble justert da jeg lå på Rikshospitalet for ett par uker siden. Det er ganske ubehagelig for jeg er ikke vant til det og da blir det med en gang en konstant påminnelse om at det er noe galt med hjerte. Jeg tok opp telefonen og ringte Guch-jentene på Rikshospitalet og jeg fikk komme inn med en gang og justere boksen tilbake til sånn den var før innleggelse.
Nå som jeg skal være alene kjenner jeg meg tryggest å ha det som før. Nå blir det meg hundene skal ut med flere ganger om dagen og da orker jeg ikke den hoppingen.
Ettersom det var freda ettermidda og sommeren er rett rundt hjørnet, selv om man ikke skulle tro det med dette været, var det så mye kø så dro til mamma og pappa på Skøyen og ventet en times tid.
Vel hjemme lagde vi en deilig middag og nå kos. Tatt siste turen med Arne og Otto og snart blir det senga. Klesvask og å finne koffert får bli mañana.
Endelig var dagen kommet for at Arne og Otto skulle til hundefrisøren for “full pakke”. Nå begynte de å bli skikkelig hårete troll, så å få sommer klippen var på tide. Vi leverte de 09:00 og dro avgårde til Sverige. Ettersom det var så mye veiarbeid ved Lierstranda og Gilhus som vi ikke orket å sitte i, så tok vi en “spansk en” og valgte E18 i stedet. Tok Horten-Moss fergen og det var veldig koselig. Jeg fikk parkere på øvre dekk og det var deilig. Trappene inne på sånne ferger er jo så bratte så får smerter i beina bare av tanken.
Fergetur går jo hånd-i-hånd med svele og kaffe. Det er egentlig ganske deilig å sitte på en ferge noen ganger, slappe av og kose seg litt. Det var deilig å ha en kosedag og kvalitetsdag sammen med min kjære.
Vi handlet ikke så mye, fylte naturlig nok kvoten vår, vi er da nordmenn på tur. Så var det å vende snuten hjemover til Drammen. Tok ikke ferge hjem ettersom veiarbeidet var over for dagen og trafikken gikk greit. Jeg dro og hentet Arne og Otto hos hundefrisøren i Solbergelva. De er så fine. Det er alltid like uvant og hente de når de har vært der for de ser så annerledes ut. Men det er jo enklere for meg nå med den pelsen. Jeg skal jo være alene hjemme med hundene i to uker mens mine gutter reiser avgårde på ferie. Det blir nok bra, kommer til å savne de masse, men allikevel bra.
I kveld slo det meg i hodet som en liten bombe. Jeg er alltid blid og livlig, smiler og ler og børster det meste bare av meg. Men i kveld tok tankene fullstendig overhånd. Jeg er nok utrolig sliten etter en lang dag, men jeg er så sliten av å føle at jeg lever et liv i en boble. Bak smilet, den positive holdningen min og livslysten kjenner jeg hver eneste dag på angsten, redselen og depresjonen for hva som kommer til å skje i veien mot en dag å kanskje få et nytt hjerte. Å balansere et “normalt liv” med usikkerheten er utrolig krevende og vanskelig. Det er ingen av oss som vet når det hele er over, men de aller fleste trenger ikke forholde seg til det på samme måte. Det må være lov å få små nervøse sammenbrudd med gråt og hyl. Eller hür? Nå har jeg rett og slett måttet hjelpe meg selv litt. Og det betyr en tur i pilleboksen. Konsekvensen av det er at det straks er senga på meg. Avslutter med et bilde av mine to troll som nå endelig har fått sommerklippen.
Deilig avbrekk i Drammen Hundepark. Lek og moro. Godt å kjenne solen på kroppen. Og nå har vi to slitne hunder i hus. Stille og rolig kveld på oss. Etter alle bekymringer som omfavner oss om dagen var det godt å tømme hodet og bare kose seg.
I dag var enda en tur til Oslo og Rikshospitalet, men i dag var det ikke på GUCH poliklinikken, men på Klinisk Ernæringspoliklinikk og samtale med en ernæringsfysiolog (det så deg kanskje selv). Ettersom jeg nå skal fokusere på det jeg kan gjøre noe med i stedet for det jeg ikke kan noe med i forhold til å holde meg i så god form som mulig de neste årene (spesielt de tre første), er mat og vekt en del “av kaka”. Derfor ble en henvisning til en klinisk ernæringsfysiolog sendt. Jeg skulle egentlig ha tilsyn da jeg var innlagt, men det ble ikke noe av ettersom jeg ble utsatt for mange andre undersøkelser, hvor noen var i tøffeste laget.
Hun jeg var i møte med var kjempe hyggelig, men det var jo egentlig ikke noe nytt å lære. Hun registrerte en “vanlig” dag i spisemønster og mat. Problemet mitt er at jeg har lavt energibehov fordi jeg ikke er i noe særlig aktivitet. Men det er spillerom så skal virkelig gjøre mitt beste så får vi se om det gir resultater. Jeg skal tilbake i august og det hadde vært veldig fint om jeg kunne gått ned noe.
I dag har jeg hatt en del smerter i høyre legg så det var veldig deilig å kunne dra rett på fotsoneterapi. Jeg har nok “betalt dyrt” i form av smerter etter lørdag kveld. Så mange timer, utendørs med bena hengende ned.
Etter at jeg var ferdig møtte jeg min kjære og vi tok en matbit på Skutebrygga. Nå som solen endelig tittet frem så var jo det veldig kos.
Resten av ettermiddagen og kvelden har jeg vært hjemme. Jeg sovnet da jeg kom hjem og sov som en stein. Vært mye i det siste så skal bli godt med en rolig dag hjemme imorgen.
Da jeg våknet i dag lå det en pakke til meg på stuebordet. Det er ikke ofte man får ordentlig post. Og pakker er jo enda mer sjeldent. Jeg rev opp pakken og fant et kort og en innpakket gave. Jeg så på utsiden av pakken at det sto postnummer så visste det var fra England. Min snilleste tante, onkel og to fettere hadde sendt meg en gave. De vet at jeg sliter om dagen og gaven var rørende, personlig og jeg ble så rørt.
Skiltet hvor det står “I’d rather be eating fish & chips on Worthing beach” har nå fått hedersplass på kjøkkenet. Det er ikke noe jeg heller skulle ønske enn å gjøre akkurat det. Jeg har tilbragt så mye tid på Worthing beach som barn og nå er det lenge siden jeg har vært der. Drømmer om det. Savner familien min der. Ahhhhhhh…….savn…..
I dag hentet jeg Marcus på skolen. Det er ikke noe uvanlig i det, men i dag var det siste gang etter 12 års skolegang. Det er jo ganske stort. Da Marcus flyttet inn hos oss i november 2006 var han 8 1/2 år så jeg har fulgt han igjennom 10 av de 12 årene. Jeg kjørte han hjem før jeg dro på butikken og handlet litt. Nå som feriepengene var inne måtte jeg handle noe småting.
Klokken 14:00 hadde jeg time hos psykologen min. Sist jeg var det var dagen før innleggelsen så det var godt å få komme tilbake og fortelle han oppdateringer fra prøvene. Det er ganske befriende å ha noen fremmede å snakke med. Jeg kan bare slippe løs bekymringer. Jeg lovte Marcus at jeg skulle kjøre han til Tønsberg hvor han skal bo og passe på kattepusene til sin mamma. Så etter psykologtimen kjørte jeg rett hjem, parkerte utenfor og gikk opp. Tenkte jeg kunne lage en brødskive, men plutselig fikk vi øye på at Arne oppførte seg rart. Det var som et epileptisk anfall. Det var skikkelig skummelt og se på. Han løftet og ristet rart med bakbena, svirret med hodet sitt og når Marcus gikk for å roe han ned la han bekkenet og hodet ned i gulvet. Presset seg ned og ville ikke bevege seg. Så vi dro rett ned til veterinæren. Toivo møtte oss der. Da vi kom dit oppførte han seg vanlig, men nå må vi følge litt ekstra med. Notere hvis det skjer og ta kontakt med veterinæren igjen.
