Dagene blir utrolig lange når man er på sykehus. Hadde en overraskelse ok natt på korridoren. Våknet med jevne mellomrom selvfølgelig. Toivo, mamma og pappa var innom i dag. Alltid godt å se de og å få besøk. Tok flere nye prøver i dag og de kan utelukke forverring av hjertesvikten og et hjerte infarkt og godt er det.
Det de faller tilbake på er at kroppen min ikke klarer å få ut nok CO2 og det er derfor metningen min blir så lav. Jeg skal bli her en natt til med oksygentilførsel hele natten. Så skal vi se hvordan det ser ut i morgen.
Nå har jeg kommet på rom. Men det er et tomannsrom hvor jeg deler med en eldre dame som snorker og puster utrolig tungt. Nesten vært lettere å sove på gangen….jaja.
Etter ny runde med trykk i brystet og smerter og nummenhet i venstre arm, ligger jeg nå her på korridoren på medisin 1, Drammen sykehus. Da jeg våknet sliten og småblå i dag tidlig skjønte jeg at jeg ikke kom til å ha den beste dagen. Etter noen få ærender i Drammen og en svipptur innom matbutikken i Sande, kom jeg hjem med smerter og tung i pusten.
Tenkte, shit, ikke nå igjen. Satt meg rolig det i sofaen, men følte det bare ble værre. Etter en kjapp samtale med hjertesvikt sykepleieren min her i Drammen og kardiologen, ble det bestemt at vi ikke skulle ta noen sjanser.
Det er blitt 3.januar og i dag bestemte jeg meg for å ordne litt hverdagslykke. Kvelden i går var ikke så artig etter et lite angstanfall med tung pust og hodepine, men i dag var formen bedre….. Det er god terapi i å lage noe på kjøkkenet så i dag ble det boller. Noen vanlige og noen med vaniljekrem. Det er ganske ofte jeg tyr til kjøkkenterapi. Mens hendene mine jobber, kan jeg la meg selv tenke og nyte. Marcus og Henriette kommer tilbake hit i kveld så da får nok bollene bein å gå på. Men må jo smake!
Midt i bakingen ringte hjertesvikt sykepleieren fra Drammen sykehus. Hun hadde snakket med kardiologen. De ville jeg skulle komme neste uke for blodprøver og målinger som oppfølging etter at jeg var der to netter i julen. Jeg er super takknemlig for all oppfølging jeg får.
Nå i kveld var himmelen lyst opp i fantastiske farger. Måtte ta bilde av det mens Arne og Otto var ute å lekte i hagen
GODT NYTT ÅR folkens. Vi skriver 2019. 2018 er historie og det var fylt med opp og nedturer, men heldigvis var ikke nedturene de aller største. Håper 2019 blir et godt og trygt år for oss alle. Selve nyttårsaften ble tilbragt med min kjære og våre to hunder hjemme. Vi spiste en god middag, så film og ved midnatt møtte vi naboene våre i gata for fyrverkeri. Ettersom vi ikke skulle ha den store festen, gadd jeg heller ikke bruke masse penger på fyrverkeri. Innser nå at det trengte jeg ikke heller, for med et stort jorde rett ved siden av og Skafjellåsen her i Sande rett ved, fikk vi se masse.
I dag har vi bare vært hjemme og slappet av. Ikke noe stress og ikke noe mas. I morgen er hverdagen tilbake og det skal bli godt. Og før du tenker “Hverdag sier du?”, “Er ikke du bare hjemme?”…..Så nei, jeg har en hverdag jeg også.
Nå i kveld fikk Arne et kraftig epilepsi anfall. Det varte i 4 minutter, noe som virker som en evighet. Det var skummelt for han kastet på hodet så vi måtte holde han litt fast så han skulle få puste. Otto var rett i nærheten og helt sikkert engstelig for “bror”. Etter anfallet har han mer eller mindre sovet i et strekk. Han sover i sengen sin nå.
