og vi har nå begynt på film nummer to for kvelden med Kevin Heart. Den første vi så het “Get Hard” med han og Will Ferrell. Den var jo morsom den, men det beste var at Marcus faktisk satt nede og så den sammen med oss. Det er veldig lenge siden Toivo og jeg har fått ære og audiens til å se film med han. Men i en alder av snart 22 år, så kan man vel ikke regne med at det akkurat skjer så ofte. Og når film nummer to, “Central Intelligence” med han og Dwayne “The Rock” Johnson, kom på TV, stakk Marcus opp i andre etasje. Sånn er det vel bare.
Etter at artikkelen om meg kom ut på klikk.no, fredag, og så på TV2.no har det rent inn med bare positivitet. Ettersom artikkelen handler om at jeg ble født med medfødt hjertefeil og har levd med det hele livet, handler den egentlig mest om hjertetransplantasjonen jeg fikk og livet på sykehuset et helt år etterpå. Jeg legger mye fokus på heltene som jobber i helsevesenet og det viktigste av alt: ORGANDONASJON. Dersom du har lyst til å lese artikkelen, så er linken følgende
Det hadde også vært superkult om du syns artikkelen er bra, at du deler den på Facebook for meg, så vi får frem viktigheten ved organdonasjon. http://www.organdonasjon.no
Så helgen har vært bra, men slitsom. Slitsom på en god måte. Jeg fant også ut at artikkelen er blitt delt med leger og sykepleiere på GUCH avdelingen og kardiologisk sengepost på Rikshospitalet. Kardiologen, Ola, ringte for å fortelle meg at han syns artikkelen var veldig bra. Etter den siste timen på drammen sykehus, møtte jeg på ei sykepleier fra Med 1 hvor jeg lå i seks måneder. Hun fortalte meg at hun akkurat hadde lest den for den var delt internt.
Ja….da var klokken bikket godt over midnatt igjen. Og her sitter jeg.
I dag hadde jeg egentlig “fri” og da mener jeg i den forstand at jeg ikke hadde noe sykehus time eller legetime. Jeg hadde ingen avtaler om å treffe noen til kaffe eller besøke noen. Jeg tenkte til og med i går at det skulle bli kjempedeilig med en rolig morgen med en god frokost og skikkelig kosetid med Otto-gutten min. Men så heldig er jeg jo aldri…. 🤣🤣🤣
For i går kveld fant vi, ved en tilfeldighet ut at ringeklokken vår ikke virket. Det funker ikke i lengden. Så i dag ville Toivo at vi skulle dra inn til Elkjøp for å se på ringeklokker, men ikke noe vanlig ringeklokke. Han vil ha en med kamera og app. Da kan jeg se hvem som ringerpå etc. Til og med når jeg ikke er hjemme, skal jeg nå kunne se hvem som ringer på døren min. Kjenner på meg at behovet er kanskje ikke helt tilstede på det, men jeg kan se at det kan ha sine fordeler også. Utvalget blir ofte så voldsomt og ettersom jeg ikke akkurat har den rette kunnskapen rundt dette, tuslet jeg for å finne en trådløs mus og en hurtiglader til nettbrettet mitt. Men utvalget var ikke akkurat mindre der, så ga egentlig litt opp.
Vi tok en tur innom Burger King på Kjellstad for litt mat, men det var total bom. Når vi endelig fikk maten var den iskald. Vi klagde selvfølgelig på maten og forklarte at vi var rett og slett ikke interessert i en ny meny. Uten problemer fikk vi pengene tilbake og dro hjem.
Etter at jeg begynte å blø fra hudtransplantasjonen på helen her en kveld er ikke benet det beste å gå på. I hvert fall ikke helen, så jeg flyr jo rundt på tærne. Som igjen gjør at musklene i leggen ved såret beveger seg anderledes og gjør shitvondt. Så selv om jeg i aller høyeste grad skulle vært hjemme og kost med Otto mañana, er jeg veldig glad for at jeg har time på ortopedisk poliklinikk for sårstell i morgen klokken 10.00. Kan ikke dra derfra i morgen uten en spikret plan for videre behandlig. Og det BØR være noe mer enn sårstell en gang i blandt. Etter timen kjører vi rett til Oslohvor Toivo skal innom jobben en liten tur. Mens han er det stikker jeg og titter litt på Arkaden en tur.. blir nok en skikkelig “trip down memory lane”….hehe! Noen husker hva butikken på Arkaden het som solgte hettegensere og capser med logoene til amerikanske baseball-ishockey-football lag på?…… GOOOO COWBOYS!! 🏈
Nå i kveld måtte Toivo og jeg kjøre en tur til Hof, ca 20 minutter unna. Vi solgte paviljongen vår og den ble hentet i går. Det viste seg at de ikke hadde fått med se3g en del, så mannen dukket opp her igjen i går kveld. Godt fornøyd dro han igjen. Skjønte virkelig ikke hva som skjedde da jeg fikk ny melding av hans kona hans igjen i kveld. Da det viste seg at den ene myggnettingen heller ikke blitt med på lasset. Så det endte med at vi t6ilbød å kjøre myggnettingen til Hof. Det ble en finfin kjøretur på Toivo og meg, selv om vi kom sent hjem. Og derfor sitter jeg her, godt over midnatt. Litt smånervøs for artikkelen som slippes i morgen om meg på http://www.klikk.no Så følg med. Legger ut linken nå jeg har den. Nå litt kos med Otto før jeg sovner.
Jeg er ikke helt sikker på hva det er, men jeg sliter skikkelig med å sove på kvelden. Jeg sover nesten aldri på dagtid lenger selv om jeg blir en del slapp. Så jeg burde jo egentlig være trøtt på kvelden og natten. Sånn har det egentlig vært siden jeg kom hjem fra sykehuset. Det var jo ikke alltid så lett når jeg lå på sykehuset å holde en normal døgnrytme ettersom jeg noen ganger ble vekket på natten for prøver eller intravenøse medisiner, men så sov jeg jo bort flere timer på dagtid.
I dag har nå vært en lang dag. Selv om timen min på sykehuset var kl 14.00, var jeg ikke akkurat den mest effektive med tanke på å ryddet litt mer på soverommet. Her om dagen fikk vi kastet tre poser i kontaineren til Kirkens Bymisjon. Det er jo digg å få renset ut og planen var jo at jeg skulle fortsette i dag, men kom aldri så langt. Sofaen og kos med Otto ble for fristende.
Jeg dro hjemmefra littt etter ett og stoppet innom KIWI rett oppi bakken ved Sandesenteret. Da jeg skulle i kassen rev jeg med meg en Freia Melkesjokolade is. Det var dagens første.
Kom meg igjennom alle korona relaterte spørsmålene i teltet ved inngangsdøren før jeg enda en ny grønn lapp sånn at jeg kunne gå inn og opp i sjette etasje. Dagen var endelig kommet for min 5 års kreft kontroll for livmorhalskreften (#sjekkdeg). Helt sykt å tenke på at det er fem år siden alt. Virker som en tidsalder siden. Nå er ikke akkurat gynekologtime det festligste vi jenter vet om, men hun jeg går til på sykehuset, er hyggelig, rolig, forsiktig og hun beskriver og forklarer enkelt hva hun skal gjøre før og mens hun gjør det. Og beskriver forståelig hva hun finner. Hun er lett å prate med og for meg er det super viktig.
Definitivt et av de kjedeligste venterommne jeg noen gang har sittet i, og jeg har sittet i mange. Og nå på grunn av korona er romemet blitt strippet for absolutt alt av blader, broskyrer etc. Det er bare hvite vegger, noen få blå stoler og en flaske sprit til hendene. Satt heldigvis ikke der så lenge før det var min tur.
I dag var det endelig tid for min avsluttende 5 års kontrollen og jeg var jo naturligvis litt nervøs. Jeg har jo vært kreftfri en god stund og jeg var jo helt kreftfri da jeg ble transplantert, men allikevel gikk jeg til kontrollen med en bitteliten uvel følelse i magen. Men DET hadde jeg ikke trengt. Alt så veldig bra ut. Væsken som jeg hadde i buken på tidligere kontroller var nå helt borte. Så nå er jeg endelig ferdig og kreftfri!! Da fortjener man en ny is. Men komme seg ned i kiosken i 1 etasje på sykehuset skulle ikke bli så lett. Men en av tre heiser holdt av til koronatransport i tillegg til å være midt i vaktbytte….. en halvtime ventet jeg på heisen. Vurderte trappa, men kom bare ned to etasjer på grunn av leggen og helen på venstre ben.
Etter timen på sykehuset, kjørte jeg bort til Kamilla på Åssiden. Mens jeg ryddet i klesskapet fant jeg en hel ny skjorte som var for stor til Toivo nå. Da tenkte jeg at den sikkert passet hennes mann, så hadde den med meg. Og den passet, så det var bra. Godt for miljø og lommebok!! Har de siste dagene lagt en del stæsj ut på finn og det blir faktisk solg. Som paviljongen vi hadde på terrassen som vi nå ikke trenger på grunn av den nye utestuen. Den ble hentet i kveld. Tenker at alt jeg få inn nå blir jo å gå til betaling av utestuen. Ikke så dumt for da får vi mest ut av feriepengene. Jeg får jo ikke noe feriepenger, så alt ekstra er bra!! Nå har vi booket to netter i Kristiansand i juli. Satser på bra, men ikke altfor varmt, til dagen vi skal i dyreparken. Tar nå med rullatoren, så det går nok bra!!
Nå bikker jeg i seng. Kreftfri og fornøyd, om noe overdrevvet sent!!
Drømmer meg litt bort til varme og deilige strender i tropiske omgivelser, så begynner med en liten Aloha i kveld. I går var den perfekte kjærestedagen. Det er lenge siden og det beste med den var nok at den ikke var planlagt å bli som den ble. Men det er jo ofte det beste på det meste, at impulsiviteten og det uplanlagte får ta over litt. Apropo tropisk. Dette er de tre bildene jeg har malt selv som skal rammes inn i grønn passerpartou og en enkel gullramme. De skal henge ved siden av hverandre i min nye utestue som jeg planlegger å kalle “Gull & Grønne skoger”. Tror det blir kjempe kult.
Morningen var ganske treg og sløv. Føn vind kom lett inn gjennom gardinene i stuen mens Toivo og jeg spiste en lett frokost. Midt på dagen bestemte vi oss for å kjøre en tur til Drammen. Alt var jo stengt i går på grunn av 2. Pinsedag, men vi skulle legge noen poser med klær i kontaineren til Kirkens Bymisjon og bak Elkjøp skulle vi kaste en gammel printer som ikke har virket på flere år, men allikevel stått på kommoden min på soverommet like lenge som vi har bodd her i Sande. Det var utrolig godt å bli kvitt den og klærne. Endelig kunne vi se toppen av kommoden. Jeg har også funnet klær jeg hadde glemt at jeg hadde, men nå husker at jeg elsket. YAY!! Ingenting er bedre enn det. Blir nesten som nye klær. Godt for miljøet og godt for lommeboka!!
Ting har tatt tid etter at jeg kom hjem fra Drammen Sykehus 6 april. Man blir jo ikke magisk 100 % frisk bare man går ut døren. Det tok i hvert fall fire uker før jeg orket å åpnede to små trillekoffertene jeg hadde hatt på sykehuset det siste året. Men nå, litt etter litt, går det bedre. Og det er bra!! Om bare fire uker og fire dager kommer min kjæreste venninne, Stine-mor, og sønnen hennes, Christer, fra Tromsø. Da må huset skinne og utestuen være så og si ferdig.
Her er Stine og jeg på Rikshospitalet i fjor sommer dag hun kom fra Tromsø med Christer for å besøke meg på sykehus. De ble noen dager hos Toivo i Sande også og det var nok godt for dem alle. Siden i fjor så har vi kun sett hverandre på videochat eller snakket på telefon.
Selv om vi bor så langt fra hverandre så vet jeg at vi alltid er der for hverandre. Og vi har jo fått testet det flere ganger. Jeg er så heldig som har denne dama i livet mitt og nå gleder jeg me til å se henne. Blir jo bare super kjipt at vi ikke kan gi hverandre en klem. #fuckcorona
Etter at vi hadde kastet printeretn på Elkjøp kjørte vi over på Bragernes Torg på jakt etter kuleis. Det skulle vise seg å være vanskeligere enn man skulle trodd. Vi fant yoghurt is, McFlurry og Sundayis og en liten is-truck midt på torget som solgte noen rare softis pinner av vegan is. Det var IKKE det Toivo skulle ha.
Så etter en liten spasertur på torget for å se på mennesker og kjenne på været, kjørte vi over til Union Brygge og til Darios Gelateria. Ikke noe er som italiensk is. Selv om det ikke var standard sjokolade kuleis som vi var på jakt etter, bestemte vi oss for at jakten var over. Vi satt oss med hver vår gelato. Toivo med sine to forskjellige sjokolade varianter og jeg med en kule mojito is, som egentlig bare var mer som sorbét, og en kule med lys sjokolade med biter av hasselnøtter. Selv om det var veldig godt, angret jeg fort på at jeg ikke hadde fylt hele koppen min med den lyse sjokolade-hasselnøtt isen. For mojito er definitivt best i et glass med sugerør!
Da vi kom ut av Darios slo varmen oss rett i fleisen. Det var nærmere 30° på Strømsø. Kom oss fort inn i bilen som heldigvis hadde stått i skyggen. Mente selv da vi nærmet oss Sande at vi fortjente en tur på Stasjonsgården før middag hjemme. Toivo drakk et stort glass vann, mens jeg fikk nyte et godt og ganske generøst glass, til restaurant/utested å være, med hvitvin.
På kvelden lå vi i sofaen, hode mot hode, sammen med Otto og så på en film på Netflix. Filmen het Dangerous Lies og den var veldig spennende. Det er lenge siden jeg har sett en film hvor jeg ropte ut da jeg skvatt. Godt jeg har et nytt og sterkt hjerte som tåler det!!!
Håper dere alle har hatt en strålende Pinsehelg.
Vi snakkes snart
Enda en god og varm dag. En utrolig deilig Pinsehelg, det er nå helt sikkert. Planen for i dag var egentlig å bli med Toivo for å se den nye bilen til hans ene fetter, men skjønte fort at smertene i benet mitt skulle ikke tillate det. Ettersom Marcus var hos en kompis, hvor han hadde sovet over, så jeg mitt snitt til å få huset for meg selv noen timer hvis min kjøre dro avgårde. Og slik ble det. Meg og Otto ❤
Nå er det kanskje 5-6 dager siden jeg sist tok sterke smertestillende. Og fra å ta daglig på grunn av smertene i leggen til ett par ganger i uken er jeg ganske fornøyd med. Men i dag måtte jeg ta. Og i dag tok de ikke bare vekk smertene i leggen, men jeg ble ganske susete. Så Otto og jeg ble sittende og slappe av med terrassedøren på vid gap, iskald pepsi max i glasset med isbiter og enkel tv titting. Jeg fikk satt på og hengt opp flere vask igjen i dag, så nå er skittentøyskurven helt tom. Det er en liten hverdagsglede som fort går over når man innser ett par dager senere at den er like full igjen. Men fornøyd nå i hvert fall. I morgen er det dobbeltsengen vår som skal skiftes på. Jeg må legge små mål om dagen, ellers blir det for uoverkommelig.
Mens jeg lå på sykehuset så er det stort sett bare tenner man får pusset. De første månedene er jo ikke dusjing en mulighet. Jeg husker de første gangene jeg skulle pusse tennene mine. Bare det å holde en tannbørste var jo krevende nok. Det å bevege den rundt i munnen er en skikkelig workout. Jeg husker vi på ett tidspunkt fant ut at det måtte være enklere med en elektisk tannbørste for den beveger seg mer selv. Men det jeg ikke tenkte på, og sikkert ingen andre, var jo at den veier jo mye mer så jobben med å holde den ble jo vanskeligere.
Håret, det er det bare å drite i å prøve å holde pent. Det ryker første dagen i et sammensurium av medikamenter, sovehår, fett og svette. Og en ting er helt sikkert, disse dusjhettene de har på sykehuset, er ikke like bra. De hjelper kanskje litt, men ikke mye. Medisinene jeg gikk på gjorde, sammen med kroppens stress og alt rundt hva som foregikk, at jeg mistet masse hår.
Man blir jo vasket når man ligger i sengen. Som jeg kanskje har nevnt tidligere, intimsonen din blir også brutt det sekundet man havner på operasjonsbordet. Jeg husker alle de gangene på intensivavdelingen på Rikshospitalet, da jeg lå mer eller mindre paralysert i den store, fancy intensivsengen min (til 500.000kr pr.seng).
Sykepleierene løftet forsiktig på sykehusskjorten min og la et lett håndkle over deler av kroppen min, mens de vasket det udekkede. Jeg husker hvor deilig det var da de var ferdig, jeg var ren, eller så ren jeg kunne bli, jeg lå behagelig i en stor seng som var blitt skiftet på mens jeg fortsatt lå der og jeg var salig av morfinen jeg nettopp hadde fått. Det ble som min premie det etter at de hadde holdt på og styra rundt meg. Utmattet og i avtagende smerter sovnet jeg igjen, for femte gangen den dagen.
Tilbake til håret. det skulle ta lang tid til jeg fikk fikset på det. Hele ti måneder skulle det gå. Da jeg la hodet bakover i i en frisørvask, mens frisøren masserte inn shampoo, balsam og hårkur i håret og hodebunnen. Jeg hadde jo mistet så mye hår, men heldigvis var det begynt å gro tilbake. Da frisøren, Anne, skulle føne håret etter klippen la jeg plutselig merke til noe rart. Noen centimeter opp fra hodebunnen var det et veldig synlig skille i håret. Som en strek som gikk igjennom hele håret på hele hodet. Jeg visste at jeg ikke hadde farget håret mitt, så hvor kom det fra…?? Etter litt tenking, grubling og en liten prat med de rundt meg fant vi ut at det måtte være skille fra da jeg ble hjertetransplantert. Da gikk jeg over på så mange rare medisiner. Men det er jo merkelig allikevel og det ser jo helt sprøtt ut.
Medisinene mine og oppholdet på sykehuset har jo også ødelagt mange av neglene mine. De sprakk, knakk og noen mistet jeg nesten helt. Det er enda noen negler som ikke er helt tipp-topp, men de også kommer seg. De kommer seg såpass at jeg i dag filet de pent, klippet de som var blitt veldig lange og tok endelig på litt neglelakk. Jeg kan se nå at jeg begynner å få skikkelig “voksen dame” hender.
Jeg fikk faktasjekket ferdig artikkelen om meg og sendt den tilbake til journalisten i dag, så det blir spennende å se om artikkelen kommer denne uken som kommer eller neste. Jeg bare håper den ikke får en skikkelig teit kliché overskrift. Forrige gang jeg var med på en story, var for kanskje 10 år siden og da husker jeg overskriften var “Nå banker hjertet mitt bare for Toivo”…..Oh my god!!!
Avslutter nå folkens. Jeg vil bare minne dere på min hjertesak, bokstavelig talt, ORGANDONASJON. Les litt om det, sjekk ut nettsiden http://www.organdonasjon.no
