Hey

Åååå….startet dagen tidlig i dag ja. Måtte opp 06.30 for å lufte og mate Otto før jeg tok en dusj. La plutselig merke til at Otto ikke hadde spist maten sin, noe som ikke er likt han i det hele tatt. Otto er veldig mat motivert. Jeg måtte dra avgårde for jeg hadde time hos kardiologen på Drammen sykehus klokken 09.00. Heldigvis når man kjører fra Oslo til Drammen om morgenen så er det mot køen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg tok blodprøver som denne gangen ikke var noe stress da hun som gjorde det hørte på meg da jeg ba om “butterfly” nål og pekte på åren jeg ville hun skulle stikke meg på. En av de verste tingene jeg vet er når ikke blir hørt på av helse personell. Det er så frustrerende og det skaper bare mer stress og belastning på pasienten. Og faktisk på den ansatte. Anyway, i dag gikk det veldig bra.

Inne hos kardiologen, Dr T, hadde vi en liten prat. Har gått til han på kontroller mellom årskontrollene etter transplantasjonen. Før transplantasjonen gikk jeg også til han som oppfølging. Selv om jeg nå som jeg har flyttet til Oslo i folkeregisteret så får jeg fortsette å gå på Drammen Sykehus og til han og hjertesvikt sykepleierne som har fulgt meg der. Det er ganske betryggende. Planen etter at jeg er ferdig i Stockholm er jo å enten kjøpe eller leie leilighet i Drammen. Etter samtalen var det ultralyd av hjertet og han kunne meddele at hjerte hadde bra pumpefunksjon, ingen feil på klaffene og alt så veldig bra ut.  “Du er jo ikke hjertesyk”……
Vi snakket litt om de smertene jeg har i hoftene og beina mine som er en følgeskade/plage etter transplantasjonen. Etter jeg var ferdig dro jeg på sykehusapoteket og hentet ut det jeg kunne av medisiner som jeg skal ha med til mine 5 1/2 måned i Stockholm. Kom ikke helt i mål så må hente ut mer, men nesten. Det ble en del!

Det er misoppfatning der ute som jeg har lagt merke til og det er at mange tror at når man er ferdig transplantert og man har fått det organet som var livreddende for deg, at man blir helt frisk. Det er ikke alltid det stemmer og mange blir ganske overrasket over at jeg ikke er i bedre form enn jeg er. Det sies at de som har en medfødt hjertefeil og har vært alvorlig syk lenge, er mye svakere før en transplantasjon, så rehabiliteringen kan vare lengere. De som er funksjonsfriske og er aktive i sine liv og plutselig får en hjertesvikt akutt, har jo i utgangspunktet en mye friskere og sterkere kropp. Da blir kanskje ikke rehabiliteringen like tøff.

Grunnen for at det har tatt og tar fortsatt såpass på meg er fordi jeg hadde en fot i graven da hjertet kom i grevens tid. Jeg var ikke spådd til å leve til jul da jeg ble transplantert våren 2019. Da jeg dagen etter transplantasjonen, som tok 9 timer (ikke 4-5 som er vanlig) fikk jeg multiorgansvikt og kroppen begynte å gi opp. Jeg har i ettertid lest journalen min fra da jeg lå på intensiven på Rikshospitalet i dagene og ukene etter operasjonen og hver dag står det at det ble utført “livreddende behandling”. Jeg holdt på å dø hver eneste dag. Jeg kan huske at jeg etter noen måneder etter operasjonen, men fortsatt på Rikshospitalet, skulle begynne med fysioterapeut på treningssalen på sykehuset. Noen av de andre transplanterte der hadde grønne bånd rundt håndleddene sine. Jeg husker jeg spurte fysioterapeuten min hva det var for, hvorpå hun svarte meg at de hadde det fordi de var blitt flyttet fra sykehuset til pasienthotellet. Husker jeg gledet meg til jeg skulle få det samme båndet…..fikk aldri det…..

Det går bra med meg. Hjertet mitt, for det er mitt nå, banker godt og holder meg oppe. Men det er et utrolig krevende bakteppe med hardt arbeid, tårer, hjelp og vanvittig støtte fra helsepersonell, familie, min elskede og venner. De vil jeg alltid være evig takknemlig for !! Min omsorgsfulle, gode, snille, altoppofrende livs kjærlighet, Toivo. Aldri viket du fra min side. At du ikke får leve med meg og det leve det livet vi planla er for meg så ufattelig….Takk kjæresten min.

Ting tar tid. Jeg kommer “i mål” jeg også, men det er langsomt!

Nå i kveld har jeg måtte ringe veterinæren til Otto i Drammen. Han var der for tre uker siden og fikk påvist at han var litt blodfattig og tynn. Vi har byttet fôr og han fikk en sprøyte der. Men jeg syns han har virket litt apatisk og han snubler litt med bakbeina. Planen var at han skulle tilbake til veterinæren for ny blodprøve jeg bare fremskyndet det. Kjenner jeg er spent. Han er bare 9 år, men så er han også 9 år og begynner å bli en voksen hund.

Nå skal jeg kose meg med Otto på sofaen. Håper alle har en strålende kveld og god sommer.

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hey

Startet dagen med en dusj av en liten hårete herremann, Otto. Ettersom det ikke er en eneste hundefrisør og oppdrive før 23.juli (og det var bare på grunn av en avbestilling) måtte jeg ta sakene i egne hender. Dette er noe Toivo ofte har tatt da han hadde bedre kontroll på Otto. Så det var masse Big Girl Points på meg i dag.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Ikke super fornøyd med at han hoppet våt oppi sengen min men fikk han heldigvis raskt ned igjen. Selvfølgelig ikke før jeg fikk tatt dette fine bilde.

Leverte min Nissan Leaf hos Mobile Sjølyst i går for at den skulle få en service. Toivo hadde den på service hos Mobile i fjor sommer. Når man har den på service der får man ett år med gratis Nissan vei hjelp og det er jo ganske mye verdt. Syns heller ikke 2,500 kr for en service var ille. Så nå er den tipp topp og klar for ny kjøretur når jeg flytter til Stockholm om 19 dager.

Jeg har så vidt begynt å pakke noe vintertøy, men mest og viktigst er å få kontroll på mengde medisiner jeg må ha med meg fra slutten av juli og frem til jul. Ikke rent lite medisiner når man er hjerte transplantert. Så i ettermiddag etter at jeg hentet bilen har jeg fått oversikt over hva jeg trenger av medisiner til mine 5 1/2 måned i Stockholm. Det ble ikke rent lite og jeg kunne sikkert ordnet noe resept for å hente i Sverige, men prøver å lagre opp så mye som mulig før jeg drar.

I morgen har jeg time hos kardiologen min på Drammen Sykehus. Jeg har ikke vært hos han siden midten av november, så det ser jeg faktisk frem til. Når man er hjerte transplantert, transplantert med andre organer også, så må man på imundempende medisiner. Det er for at din kropp ikke skal avstøte det nye organet. Når man har immunforsvar vil jo det jobbe mot det som er fremmed i kroppen. Men når man er immun dempet så er man jo veldig mye mer mottakelig for infeksjoner og lignende. Jeg går en gang i året på stor kontroll på Rikshospitalet i Oslo, som er Norges eneste sykehus for organ transplantasjons kirurgi (uansett organ), men for å sjekke at nivåene på de immun dempende medisinene er riktige må jeg ta blodprøver ca hver tredje måned. Om det er noe endringer og jeg må øke eller minske doseringene må jeg ofte inn etter bare en eller to uker for nye blodprøver igjen.

Så i morgen blir det Drammen Sykehus hvor jeg har gått til kontroller siden jeg flyttet til Drammen i 2006. Selv som jeg har flyttet til Oslo i folkeregisteret velger jeg å fortsette på disse kontrollene i Drammen da jeg kjenner legene, sykepleierne og andre så godt. Det er jo heldigvis fritt sykehusvalg. Hadde ikke orket å bytte til Ullevål med nye folk og Rikshospitalet som hadde vært ok er liksom bare for de “spesielle” anledningene. Noen blodprøver og et EKG er ikke veldig spesielt.

Ble jo litt i dag, men ikke i nærheten av hva jeg trenger med meg.

Håper alle har en super dag.

Nå blir det litt art therapy på meg

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hey

Byttet header igjen på bloggen til denne vakre solnedgangen i Stockholm.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Da har det gått en uke siden jeg overleverte huset i Sande til nye eiere og i dag er det akkurat tre uker til jeg vender snuten mot Stockholm og 5 måneder der for et miljø skifte og et avbrekk. På den kjøreturen blir også mamma med for å holde meg med selskap og hjelpe meg med Otto og kanskje noe av kjøringen. Hun blir da ett par dager og flyr hjem fra Arlanda.

Jeg begynner å glede meg nå til dette avbrekket. Få ting litt på avstand mens jeg funderer på livet mitt videre uten Toivo. Det er som jeg har skrevet før, et liv jeg ikke har bedt om eller vil ha, men det er blitt tredd over hodet mitt som et forferdelig mareritt.

Jeg mener jo at man kan ta valg når man blir møtt med sånne vanskelige traumer i livet. Jeg velger å ta vare på det nye hjertet jeg fikk i 2019 og leve videre så godt jeg kan. Jeg skylder donor, Toivo, min familie og ikke minst meg selv å leve så godt liv jeg kan. Jeg kan godt innrømme at det er utrolig vanskelig de aller fleste dagene og der bare gått 10 måneder siden han brått døde, men jeg må opp hver dag. Han vil ikke at jeg skal grave meg ned.

Denne uken kom oppgjøre fra salget av Sande og selv om jeg alltids kunne fått mer for huset, fikk jeg ordnings på hva som skulle hvor. Planen er jo å kjøpe leilighet når jeg kommer tilbake til Norge på nyåret. Sannsynligvis i Drammen. I går dro jeg på Lyreco og kjøpte inn litt produkter så jeg kunne organisere papirer. Satt i 4 timer med papirer fra sykehuset etter Toivos død, alle papirer, kondolanse kort og båre hilsener. Jeg kunne sikkert valgt å kaste alt, men jeg har lagt det i en arkiv boks.

Når det gjelder papirene fra Drammen Sykehus, Ullevål Universitetssykehus, Helsetilsynet, Statsforvalteren i Oslo & Viken og Norsk Pasientskadeerstatning så beholder jeg jo alt dette til saken er over. Fikk melding denne uken av Drammen Sykehus at de avventer Statsforvalterens rapport før de uttaler seg. Det eneste jeg har fått fra de foreløpig er en såkalt rapport om Hendelsesforløpet. Leste den igjen på nytt i går og kan faktisk finne avvik. Litt usikker på hva jeg skal gjøre med det, men tenker jeg tar kontakt med Statsforvalteren selv på mandag for å informere om avvik.

I esken med det rare i som jeg hadde med fra huset lå det også andre mer personlige gjenstander med mer sentimental verdi. Det beholder jeg jo også. Kjøpte en fin boks i går som skal bli en minneboks hvor jeg legger de litt mer personlige tingene til Toivo oppi.

I dag dro jeg til Gulskogen i Drammen. Noen syns kanskje det var litt langt å dra, men det skjer noe inni meg når jeg passerer Liertoppen og ruller nedover Lierbakkene ned mot Drammen. Jeg får en sånn ro over meg. Jeg har jo bodd i Drammen/Sande siden 2006 så det kjennes mest rett ut å flytte dit. Enten jeg kjøper eller leier. Gikk på jakt etter noen klær, men det er rart hvordan man aldri finner noe når man faktisk har litt penger å bruke på klær og masse når man er “fattig”. Typisk. Ble en islatte og lys scone (my favourite) fra Espresso House.

Mamma og pappa skal ut i kveld så får huset alene noen timer. Mulig jeg stikker på Gråbein og møter Hanne der en liten tur. Får se!! Håper alle har det bra der de er.

– Katie

http://www.organdonasjon.no

http://www.vmh.no

Hey

Starter med en av de vakre solnedgangene i Stockholm fra sist uke.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

En uke siden jeg skrev innlegg sist og det har vært en hektisk, følelsesladd, morsom, litt trist, spennende og utfordrende uke. Jeg kan jo starte med det siste først : Jeg er nå FERDIG med huset i Sande. I dag var det overlevering av huset til nye eiere. Jeg kan fint innrømme at jeg gråt litt på kjøreturen ut dit samtidig som jeg vet at jeg ikke ønsket å beholde huset etter at Toivo døde. Samtidig er det beintøft å føle at man tvinges til å selge det som virkelig var drømmehuset for oss da vi kjøpte det i 2017.

Jeg hadde avtale med de nye eierne klokken 12.00 i dag så jeg dro ut en time tidlig for å bare ta ut det siste lille som eventuelt var igjen. Ettersom jeg ikke fikk helt det jeg ville ha for huset gikk de med på at jeg ikke trengte å vaske ut og jeg kunne sette igjen det jeg ikke ønsket å ta med meg.

Tilbake til ukens begynnelse, som var forrige fredag. Kristin som jeg bodde med i Barcelona i 2002 og som var kollegaen min i Braathens kom ned til Oslo og ble med meg på min roadtrip til Stockholm. Vi stopp på lørdag og kom oss av gårde tidlig. Jeg har aldri kjørt så langt med min lille Leaf så var spent på hvordan det skulle gå, hvor lang tid vi kom til å bruke og hvor mange ganger vi måtte lade…… Svaret på disse tre spørsmålene var, det gikk bra, vi brukte 12 timer og ladet 6 ganger…..

Vel fremme hjemme hos Marcus og Rebecca (som Kristin og jeg studerte spansk med i Barcelona) på Gröndal i Stockholm ble våre to slitne kropper servert middag og et glass vin. Helt perfekt etter 12 timer i bil. Leiligheten deres er fantastisk plassert ved vannet med fantastiske solnedganger hver kveld.

Kristin og jeg hadde fire fantastiske dager i Stockholm med gode venner vi ikke hadde sett på veldig lenge. Vi dro til Hässelby Strand og fikk sett leiligheten jeg skal leie der fra august og frem til jul. Den var super fin og jeg gleder meg til noe for første gang på veldig lenge. Vi besøkte Fjäderholmerna i Stockholms ufattelig vakre skjærgård og vi shoppet på Hötorget og Sergels Torg. Var ute og spiste med vennene våre og det var bare nyting, latter og “good times”. Hadde Toivo med meg hele veien selvfølgelig. Det blir ALDRI borte.

Leiligheten i Stockholm. Gleder meg nå!!

Kom hjem til Oslo sent onsdag kveld etter nye 12 timer i bil. Og i går avsluttet Kristin og jeg vår lille ferie sammen på Juanes konsert på Sentrum Scene. Det passet så utrolig godt. Vi hørte masse på Junes da vil bodde sammen i Barcelona.

Nå er det blitt fredag kveld, Kristin har reist hjem og i morgen skal jeg hente Otto som jeg ikke har sett på over en uke. Helges skal brukes til avslapping, litt Art Therapy og kos med Otto.

Ha en smashing helg

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hey

Den berømmelige katta er definitivt ute av sekken, jeg flytter til Stockholm i slutten av sommeren og blir frem til jul. Det har vært snart 10 ufattelig jævlige måneder etter at Toivo døde i september i fjor. Huset skal jo overleveres til nye eiere om en uke i dag og jeg har, som nevnt tidligere, ikke vært mere usikker om min egen fremtid. Reiser på roadtrip til Stockholm i morgen for å se på leiligheten og møte gode venner. Det er første gang på veldig lenge at jeg faktisk gleder meg til noe.

Etter flere kommentarer og hint om at jeg deler for mye om sorgen etter Toivo i sosiale medier, så skal jeg ikke harpe mye på det her heller, MEN, det å miste den personen du har valgt i livet, ditt livs kjærlighet, som du deler en lang fortid med og som du planlegger en fremtid med er så grunnleggende ødeleggende at du mister fullstendig fotfeste. Og midt oppi sorgen så må man forholde seg til en million andre ting…..nav, skatteetaten, begravelse byrå, nedgang i inntekt, usikkerhet og en haug med papirer og skjemaer. Du skal navigere deg gjennom en helt fremmed hverdag uten støtte fra den som har stått deg nærmest. Det går ikke an å forklare hvor jævlig dette er og man skal være utrolig takknemlig om man ikke vet hvordan det føles. Jeg har brukt sosiale medier som en del av sorg prosessen. Kanskje har det blitt litt mye til tider, men so what….. i alle sosiale plattformer har man mulighet til å “dempe” innlegg og kommentarer fra de man enten er “venner” med eller følger. Så til dere som mener det blir for mye : DEMP MEG! Jeg kommer ikke selv til å dempe meg. Jeg kommer til å snakke om Toivo så lenge jeg lever og takket være min donor så blir det mange flere år enn det jeg var spådd.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det å kommentere innlegg med at jeg må “ta meg sammen” er så slag under beltestedet som man kan komme. Den kommentaren sendte meg i en nedadgående spiral og gråt, søvnløshet og total fortvilelse.

Når jeg pakker baggen for å flytte tar jeg med bilder av Toivo, aftershaven til Toivo og t-skjorten hans jeg har spart på…. Selvfølgelig gjør jeg det. Jeg er så takknemlig for alle hyggelig meldinger og kommentarer på Toivo sin Facebook minneside. Det betyr enormt.

Nå må jeg pakke videre for i morgen kjører jeg til Stockholm.

Husk å snakk med familien om dine ønsker om organdonasjon. Dette er viktig folkens.

http://www.organdonasjon.no

– Katie

Hey

Gått noen dager siden siste innlegg. Ikke for noen spesiell grunn, jeg har bare ikke orket å skrive. Men i kveld tenkte jeg å dele noen ord.

I dag var jeg på Drammen sykehus. For et par uker siden fikk jeg en innkallelse til sjekk på gynekologisk dagenhet. I 2015 fikk jeg påvist kreftceller i livmoren. Det ble oppdaget tidlig og iløpet av noen få uker var livmoren fjernet. Det ble funnet så tidlig at jeg slapp cellegift og stråling. Jeg var rett og slett griseheldig.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Man får sjekk hvert år i fem år, men fordi jeg nå er transplantert og imunsuprimert fikk jeg også komme 6 år etter og nå, 9 år etter. Ble veldig glad for timen i dag.

Det var samme legen som tok meg i mot som vekket meg den forferdelige natten for 9 år siden for å fortelle meg om kreften…. ikke den beste natten jeg har hatt, men det er forbi. Fortalte henne at Toivo var gått bort og hun spurte meg om jeg fortsatt orket å gjennomføre undersøkelsen. Hyggelig at hun spurte og selvfølgelig skulle jeg gjennomføre undersøkelsen. Heldigvis gikk det kjapt og greit for å sitte i den gynekolog stolen er jo ikke noe vi jenter syns er veldig stas. Hun kunne heldigvis fortelle meg at alt så veldig bra ut, jeg hadde ikke noe tegn til noe galt. Trodde egentlig ikke at det var noe galt, men kjenner jo at man er litt nervøs.

Etter timen kjørte jeg bort til Krogsveen og ba om en liten prat med verdens beste megler, Arild. Neste fredag er det overtakelse av huset vårt i Sande og jeg hadde noen spørsmål rundt det. Etterpå møtte jeg Kamilla på La Boulangerie, rett over veien for Krogsveen hvor jeg selvfølgelig kjøpte en mandel croissant….. sykt god!!

Kjørte ut til huset i Sande en siste gang før overtakelsen neste uke. Kastet siste rest av søppel og fylte bilen med det som skal på Vestlant torget i Juli.

I kveld var det sommeravslutning med sorg gruppen på Fransiskushjelpen på Energi i Oslo. Jeg husker første gangen jeg dro dit var jeg super skeptisk, men jeg har virkelig satt pris på den fine gjengen. Sett frem til møtene våre for de er fulle av forståelse og medfølelse.

Måtte ta bilde av denne boligblokken på Enerhaugen for det var virkelig happy pride i den blokka!!

Nå sløvings og med tanke på timen jeg var på i dag, jenter, sjekk deg…

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hey

Om en uke nå er jeg i Stockholm på en liten ferie. For første gang siden Toivo døde kjenner jeg på at jeg faktisk gleder meg til noe…. Og jeg tenker at det får jeg lov til.

I går kjørte jeg ut til Sande og huset mitt… det er mitt i 2 uker til. Kjenner det kommer til å bli skikkelig “bittersweet” den dagen jeg leverer det over til de nye eierne. Godt å bli ferdig, men trist at det er over…. fine hjemmet vi delte er kaldt og tomt…..

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Kjørte forbi minnelunden og rullet ned vinduet og ropte “Jeg elsker deg Toivo”….. gjør alltid det når jeg er i Sande.

Kjøpte med noen jordbær fra Finstad Gård i Sande som de solgte på Meny. Liker små plasser som Sande. Når jeg kommer inn døren i butikken så smiler folk og de spørr hvordan det går. Snakket med Per Martin i delikatessen. Toivo snakket alltid med han.

I dag har jeg vært i Stavern i bursdagen til Toivos fadderbarn, Fabian som blir 19 om to uker og broren til Fabian, Kristian som blir 6 i dag. De er begge sønnene til Toivos fetter, Kent.

Det var skikkelig møkkavær på returen og var sliten og søkk våt da jeg kom hjem….

Bikker I seng straks så får vi se om jeg får sove i natt da…. 🙄

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hey

Utrolig hvordan den verden rundt deg fortsetter som om ingenting har skjedd mens du selv føler at livet har stoppet helt opp. I går var det igjen ut i hverdagen. Først hadde jeg avtale med Kamilla på Gulskogen. Hun ønsket å gi meg en forsinket bursdags presang (20 april var dagen) ved å spandere pedikyr på Hollywood Nails på kjøpesenteret. Det er lenge siden jeg har gjort. Sippet innom Espresso House i første etasje for å få meg en islatte som jeg kunne kose meg med. For en del år siden var jeg titt og ofte og tok en pedikyr. Det er jo så godt for beina mine som takket være et liv som hjertesyk ikke har den beste blodsirkulasjonen. Så ble det stopp, vet ikke helt hvorfor.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Etter pedikyren var det bare å komme seg i bilen og dra bort på Drammen sykehus. Det er jo et sted jeg har vært veldig mange ganger og jeg har ligget der i 6 måneder i strekk etter transplantasjonen, men i går kjente jeg at det var litt ekstra tøft å gå inn der. Var tidlig ute så gikk i kiosken for å kjøpe meg noe å drikke og da jeg skulle betale sa damen “hei du, deg er det lenge siden jeg har sett nå….hvordan går det med deg? Jeg leste om deg i Drammens Tidene (opprinnelig Sande Avis). Så utrolig trist med mannen din”……. Ble litt satt ut, men syns jo det var hyggelig at hun brydde seg. Jeg legger linken til artikkelen nederst i blogg innlegget.

Jeg gikk opp på medisinsk poliklinikk hvor jeg hadde time hos lungelegen. Jeg hadde vært flink pike og tatt med meg bi-pap maskinen, men alt tilbehør.

Har jo ikke vært verdens flinkeste med masken, men blitt bedre. Og heldigvis så hun det. Jeg måtte ta noen pusteprøver og selv om jeg lå ganske stabilt, var de noe bedre enn for 2 år siden, på forrige kontroll. Når jeg har time på lunge vil de alltid ta blodgass prøve. Da stikker de en nål inn i arterien i hånden din. Når man tar vanlige blodprøver tas det fra blodet i venene dine, ikke arterien. Men blod fra arterien kan gi mange flere svar. Igjen så kommer problematikken opp at jeg er vanskelig å stikke på. Så i går da jeg sto opp hadde jeg bestemt meg for at jeg skulle si nei til blodgass prøve. Jeg ser ingen hensikt i det ettersom jeg hadde en oksygenmetning på 96/97 som er veldig bra og de kunne se bedring. Blodgass ville de ha for å se hvor mye CO2 jeg kvitter meg med når jeg sover. Jo mere CO2 du har i blodet jo slappere kan du bli. Googlet det for dere

Hey

ikke skrevet på en ukes tid nå. Kom hjem fra Hamar forrige søndag og gikk rett inn i en ny bølge av tunge dager. Det er mange som sier at sorg går i perioder, men det er feil. En periode har en slutt, det har ikke sorg. For meg går sorg i bølger som slår inn. Noen er små som du knapt ser mens andre er så store at de sluker deg. Noen ganger er det også bare en bitte liten ting som et ord eller en gjenstand som setter det hele i gang mens andre ganger kan man sitte med andre og mimre og snakke om det og være helt ok, til og med smile og le av de beste minnene.

Onsdag i forrige uke kom jeg plutselig på at jeg ikke hadde nok fôr til Otto og det var sent på kvelden. Jeg rakk og kaste meg i bilen og kjørte opp til Colosseum på Majorstua før Musti stengte. Da jeg kom ut i bilen fikk jeg øye på en av Toivo sine distinksjoner i midt konsollen …… og det var nok. Begynte å gråte og måtte gråte meg ferdig før jeg kjørte videre. Mens jeg satt der og gråt banket det plutselig på vinduet…. jeg kikket opp på en mann som sto utenfor. Jeg tok ned vinduet og han så på meg med milde øyne og sa “går det bra eller?”…. Jeg svarte at det gikk bra, bare hadde en vanskelig dag. Er så takknemlig for at det finnes sånne mennesker i verden.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Apropos Toivo sine distinksjoner, jeg har samlet de jeg har funnet og lagt de i en boks med andre ting etter han. Planen er vel å etter hvert lage en minne eske. Men distinksjonene har jeg lyst til å lage noe ut av. Jeg la det ut på en Facebook side som handler om hobby ideer og spurte om noen hadde forslag til hva jeg kunne gjøre med de. Fikk masse respons så må bare tenke litt på det.

Sist lørdag møtte jeg Toivo sin venn, Gjermund, ved lageret på Liertoppen. Han har vært så utrolig snill og hjelpsom med alt etter Toivo ble borte. Han hadde vært og hentet hengeren i Sande som Hild Frøya, Hanne og jeg hadde fylt ferdig. Sammen tømte vi den inn i lageret. Det er veldig rart og trist å se alle tingene mine på lager. Et samliv, ekteskap og liv som vi har delt klemt inn i en kontainer boks. Å se lageret fult føltes som at vårt liv ikke hadde vært vårt. Det var noen andres liv og jeg sto på utsiden og så inn på det.

Da jeg senere samme dag la bilde av lageret ut på Facebook fikk jeg en kommentar som har nesten hjemsøkt meg siden. “Føler du deg sønderknust IGJEN . ta deg sammen og fortsett”.

Hvem skriver sånt til noen som sørger?? Hater at noen kan skrive noe sånt. En blanding av skuffelse og sinne mot vedkommende som skrev det…. har lyst til å slette kommentaren…

I går reiste mamma og pappa til sør Frankrike så nå har jeg leiligheten for meg selv. Det er godt. Som avskjedsgave fra Otto, sikkert reaksjon på at de skulle reise, tisset han i kofferten til mamma kvelden før. Heldigvis i den siden av kofferten uten klær, men måtte jo selvfølgelig ta alt ut og bytte koffert. Den han tisset er det bare å kaste. Otto har vært litt rar de siste ukene. Først tenkte jeg det kunne være varmen, men det er noe som ikke stemmer. Så i morgen skal vi til Drammen for han har time hos veterinæren der kl 10.15. Han må jo også ha en rabies vaksine, men veterinæren vil sjekke han ut før han får den.

Tanken på at han skal bli alvorlig syk orker jeg ikke ha. Det ville vært “to much” akkurat nå. Han og jeg skal jo flytte til Stockholm om litt over en måned. Det tenker jeg skal bli godt. Få en miljøforandring noen måneder.

I dag møtte jeg en barndomsvenninne, Hege, som jeg ikke hadde sett på flere år. Vi møttes på Baker Hansen på Adamstuen i Oslo. Det var super hyggelig med en catch up. Snakket om “gamle dager”, om Toivo og om hennes familie. Vi skal prøve å møtes igjen før jeg flytter.

Når de verste dagene kommer maler jeg, som mange av dere vet. Det er min terapi, min “art therapy”. Jeg kjøpte en ny liten bok til å male litt i så den ble flittig tatt i bruk denne uken.

Nå skal jeg legge meg. Søvn er ikke akkurat det jeg er best på om dagen. De to siste nettene har jeg tilbragt på sofaen. Sover egentlig ganske bra på sofaen, men må sove i sengen for å bruke masken. Ettersom jeg har time på lunge poliklinikken førstkommende torsdag burde jeg så absolutt brukt den nå hver kveld. Så de har mer info å lese av den når jeg kommer dit.

Vi snakkes da

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hey

Tilbake til hverdagen igjen etter helgen på Hamar. Godt å komme hjem til Otto gutten min. Jeg sier hverdag og det har vel blitt en hverdag, men den er jo bare midlertidig slik den er nå.

I dag har jeg vært “flink pike” og ringt rundt og ordnet papirmøljen som visstnok er etter et dødsfall. Alle brev som kommer, og har kommet, gjør så uendelig vondt….. å lese mitt navn som “kontaktperson” og at brevet er adressert til meg via Toivo Eirik Toivonens dødsbo…… dødsbo liksom? Vet jo at det er det det er, samtidig som at jeg føler det er heeeelt feil siden jeg lever jo fortsatt….. boet er jo ikke helt dødt???!! Kunne forsåvidt like godt vært det…..

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Snakket med skatteetaten og banken i dag. Etter at Toivo døde har jeg fått 1000 forskjellige, velmenende råd om hva jeg bør gjøre og ikke minst hvordan. Et av de var å ikke stenge kontoen hans før etter et år. Det andre er å ikke kjøpe noe ny bolig med en gang. Begge de rådene har jeg lyttet til.

Nå er det bare 24 dager igjen til overdragelse av huset i Sande. Det er så rart å tenke på. Vurderer å dra ut i morgen. Er jo helt tomt der, men kjenner allikevel en time på terrassen i solen hadde gjort seg. Kanskje en tur ned til kjæresten min på minnelunden.

Klokken 15 hentet jeg Hanne på jobb nede ved havnelageret i Oslo. Vi kjørte bort og parkerte på Gunerius. Den ene kjolen min har revnet så vi dro på gamle “Stoff og Stil” og kjøpte noe stoff hun kunne sy på.

Stakk innom Oslo City på vei tilbake til bilen på Gunerius, men hadde ikke penger nå så løp fort ut. Sinnsykt lenge siden jeg har vært på Oslo City. Da jeg kjørte fra Gunerius valgte jeg å kjøre hjem via sentrum….. Grønland, opp forbi Gråbeinskvartalet, Grünerløkka, over Akerselva, forbi barndomshjemmet til Toivo i Fredensborgveien 37 og videre hjem over Nationaltheatret og Bygdøy Allé.

Sorgens utmattelse og bølger gjorde at jeg mer eller mindre gråt hele veien hjem så gikk rett på rommet og tok frem malesakene mine…. og litt Bridgerton slår jo aldri feil.

I dag var det min tur til å lage middag så lagde taco. Det tror jeg ikke mamma og pappa spiser  veldig ofte og de syns det var godt. Etter middag var det tilbake til min Art Therapy og Bridgerton. Nå bikker jeg…..Gucci aftershaven til Toivo er tom og kluten jeg har sprayet den med har mistet lukten….. 😭 ……

Natta

– Katie

http://www.organdonasjon.no