K A T I E S H J E R T E Et innblikk i livet med medfødt hjertefeil, hjertesvikt og livet etter en hjertetransplantasjon

Hey

Jeg tror jeg våknet i dag med sommerfugler i magen. Kjente litt på nervene i går. Etter fem uker på sykehuset og en veldig alvorlig situasjon er det litt skummelt å dra. Da må man liksom passe på seg selv. Samtidig kjente jeg at kroppen og da spesielt beina var begynt å bli sterke nok og blodprøvesvarene begynte å peke i riktig retning.  Hadde en fysiotime før jeg dro og i stedet for å slite ut beina mine med trappe trening, gikk vi en ordentlig runde. Gikk bort til avdelingen for Kvinner & Barn og tok heisen opp til intensiv avdelingen. Gikk forbi barneintensiven, thoraxintensiven og generell intensiv. Lå jo på alle, men traff ingen kjente så ruslet bare videre. Gikk faktisk ned en etasje og havnet utenfor kardiologisk overvåking. Gikk inn, men Heidi og Linn, som passet mest på meg der, var begge på ferie. Tuslet bort på rommet. Det var veldig godt å se Toivo. Legen kom med resepter og papirer som jeg trenger. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Buy buy rommet mitt 3017. Jeg har jo vært så heldig som har fått beholde dette enerommet for meg selv. Det er luksus. Gikk ned på sykehusapoteket og hentet de nye medisinene mine og så var det ut i bilen. Det kjentes godt ut å dra. jeg følte meg og føler meg fortsatt tryggere i dag enn d jeg kom hjem på perm forrige fredag. Jeg var ikke klar da. Selv om det var godt å prøve seg hjemme.

Nærmer meg nå.
Da vi kom opp på Konnerud orket jeg å bli med en bitteliten tur innom butikken. Det var litt rart. Fikk verdens beste velkomstkomite. Nå skal min kjære lage middag. Gleder meg til hjemmelaget middag. Klager ikke på sykehusmaten, men det er bedre med den man lager hjemme. 

Nå skal jeg slappe av med guttene mine og kose meg. I natt kommer Marcus hjem fra Aya Napa så det blir veldig godt og trygt. Virker som om han har kost seg og heldigvis har han ringt noen ganger og gitt lyd fra seg. Ha en strålende kveld. Super takknemlig for all støtte.

– Katie

#vmh #rikshospitalet #hjertefeil #hjerte #organdonasjon #nyresvikt #guch #trening #opptrening #shoutout #kjærlighet #mestring #fysioterapi

www.vmh.no

www.organdonasjon.no

Hey

Da er siste dagen på Rikshospitalet kommet og jeg skal hjem i morgen. Da er det akkurat fem uker siden jeg kom hit for en helt normal hjerte kontroll. Er veldig spent på morgendagen, men kjenner meg veldig klar. Har begynt å finne frem alt jeg skal ha med. Rart hvor mye man samler når man er fem uker. Klær, ukeblader, medisiner, gaver etc. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg hadde en treningsøkt i dag og selv om jeg var skikkelig støl etter i går mestret jeg å gå først ned tre etasjer til glassgangen. Gikk litt nedover den før jeg gikk tre etasjer opp. Da var lår og legger ganske mørbanket. Skal få en treningsøkt til med fysioterapauten før jeg drar i morgen. Det blir veldig bra. Det er helt vilt hvordan de siste fem ukene har vært. 

Var en svingom kafeen med mamma før jeg tok en velfortjent cowboy strekk. 

Nå skal jeg slappe av for morgendagen blir sikkert veldig slitsomt. Blir godt å komme hjem, litt rart, men veldig godt.

– Katie

#nyresvikt #hjertefeil #hjerte #mestring #rehabilitering #trening #opptrening #kjærlighet #love #rikshospitalet #organdonasjon #sykehusliv #vmh #shout #shoutout

wwww.organdonasjon.no 

www.vmh.no

Hey

Sto opp tidlig i dag. Hadde litt lavt blodtrykk, men ikke noe som vekket noe bekymring. Veide meg og ble litt satt ut da jeg så at jeg nå hadde gått opp ca 2 kg på noen få dager. Ser også på beina mine at jeg har væske i kroppen. Dosen min på vanndrivende ble økt. Måtte pent innrømme at jeg ikke hadde vært så flink på å drikke nok i går. Det er jo veldig viktig med tanke på nyrene, så i dag har jeg tatt meg sammen. 

Etter blodprøvene var tatt fikk jeg i meg litt mat. Skulle få besøk av et vennepar fra Sverige som var på gjennomreise. Hadde utsatt fysiotimen til litt senere. Dessverre rakk de ikke innom før de skulle videre ettersom det ikke var noe tog eller flytog som gikk pga arbeid på jernbanen. Utrolig kjipt, men heldigvis kom min kjære og det var så godt å se han. Om to dager er det fem uker siden jeg kom hit og det er ikke til å legge skjul på at dette er og har vært utrolig utfordrende for oss alle. Vi gikk ned i kafeen en tur før han reiste hjem til Arne og Otto så de fikk kommet seg ut.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Like rundt klokken 13.00 var fysioterapauten på plass og vi gikk samme runde som den første vi tok i går. Den gikk litt tregere enn i går, men jeg var rimelig stiv og støl så det var ikke så rart. Jeg var fornøyd med økten og det var hun også. Hadde jo i tillegg til den økten gått til og fra kafeen. Etter fysiotimen kom en tidligere kollega av mamma på besøk. Det var kjempe koselig. Da hun dro gikk det ikke mange minuttene før mamma og pappa sto i døren. Må jo si at jeg har vært kjempe bortskjemt med all besøket jeg har fått. Til og med fått mange fine gaver, godis, blader. I dag fikk jeg en pakke fra Frankrike og inni var en tegning fra min nydelige niese, Hedvig.

Møtte på legen som kunne fortelle meg at blodprosenten min nå hadde steget til 10,7. Det er enda et stykke igjen til 13-14 som jeg skal ligge på til vanlig, men etter mange dager på 9,5 og 9,7 kan det jo endelig se ut som det kommer seg. Senkningen min hadde gått enda mer ned. Dette går riktig vei og det er godt. Vært litt kvalm nå i ettermiddag så holder meg på rommet og slapper av. Virker heldigvis som om det begynner å gå over.

Ønsker dere alle en super fin kveld.

– Katie

#guch #vmh #nyresvikt #rikshospitalet #kjærlighet #trening #opptrening #hjertefeil #hjerte #mestring #organdonasjon 

www.organdonasjon.no

www.vmh.no

Hey

Ny dag, ny uke og ny måned. Utrolig at vi er i August allerede. Hva skjedde med sommeren. Jaja, det var vel det som skjedde utenfor sykehus vinduet mitt de sist fem ukene. Før jeg vet ordet av det står jeg vel og skraper frontruta på bilen min igjen. Men når det skal sies er jeg ufattelig takknemelig for at jeg får muligheten til å skrape frontruta. Så ikke sånn ut en liten stund.

Ettersom jeg kom tilbake til Rikshospitalet lørdag ettermiddag og jeg brukte dagen i går på å slappe av og bygge opp litt energi. Hadde jeg kommet tilbake i går ettermidda/kveld så hadde jeg aldri hatt overskudd til treningen i dag. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Før fysioterapauten kom gikk jeg litt opp og ned gangen for å varme opp. Da hun kom i 11 tiden tok vi heisen ned til første etasje og gikk bortover glassgangen. Nesten helt i enden var det en lang stentrapp. Den er to etasjer lang. Hadde mine tvil, men jeg kommer meg jo ikke hvis jeg ikke pusher meg. Da jeg kom på toppen kjente jeg en enorm følelse av mestring. Vi tok heisen opp i fjerde etasje før jeg gikk en etasje ned og bort den lange korridoren tilbake til sengeposten. 

Etter å ha vært sosial med andre pasienter på kjøkkenet/stua la jeg meg i sengen for en velfortjent hvil. Jeg hadde jo IKKE fulgt med på klokken så hadde ikke ligget lenge før fysioterapauten var tilbake for ny runde. Ta la jeg alt jeg hadde i det og gikk samme runde bare motsatt vei. 

Det er definitivt vanskeligere å gå opp trappen, men jeg kjenner det godt i lårene ned også. Tilbake på sengeposten tok jeg en halvtimes cowboy strekk.

Fornøyd med antall skritt i dag…Woo-hoo 

Nå i kveld fikk jeg besøk av Hilde og hennes foreldre. Det var veldig koselig. 

Nå skal det slippes av på rom 3017. Ny dag i morgen, med mer trening.

– Katie 

#guch #love #hjertefeil #hjerte #mestring #opptrening #trening #organdonasjon #sykehusliv #kjærlighet #vmh #nyresvikt #rikshospitalet 

Hey

I know some of my english speaking friends and family have been following my progress through this rollercoaster to hell and back. With me being closer to death than I have been in a long time. So this is for you as something is always lost in translation.

It started just over a month ago. My thyroxin levels shot threw the roof and my thyroid had to be taken out. A fantastic team, of 22 medical staff were on duty, some just waiting outside the operating room incase they were needed. Rikshospitalet, is one of two hospitals with a heart and lung machine. The surgery wasto take 1,5-2 hours, but took 4 so I had to have more anesthesia and morphine. Together with the high levels of thyroxin I got severe kidney failure. I was rushed back up to intensive care and put on dialysis machine. I was as close to a coma without beeing in one. I can remember only small things like faces and Toivo, Hanne and the one nurse trying to get food in me. I just wanted to be left alone. I was vey ill and mum asked the one cardiologist if my sister should come home home from Paris, and he said yes. My maid of honor, Hilde, also came to the intensive care. She was the only one outside the immediate family that was allowed in. I can remember her face, smiling at her, and then I was asleep again.

After a few days on dialysis my blood results got better and better. I became more aware of my surroundings and I was moved down to an ward were they keep closer eye on you, but not like intensive care.

After about 1,5 weeks in bed I was amazed at how much muscle I had lost in my legs. I was not able to stand. I had to be held up. As the days went I kept on getting better and eating more, more and more machines were disconnected. 

Two weeks ago I was moved to the cardiological ward. My kidneys are back to normal, my heart has not got any worse and I have had full focus on getting stronger inn my thighs and legs. After two weeks now, I can walk without any walking aids. Stairs are my biggest problem.

I got to home to my boys on friday and my biggest problem there was getting up from the toilet. So, as a little child (haha), I had to get Toivo to lift me up. I came back to Rikshospitalet yesterday absolutely wornout. I decided I needed to rest today so I would be ready for this last week of training. Five weeks in hospital is more than enough. 

Thank you for thinking of me and the family. They have also been through hell, probably more than me. I do feel like a fighter and I have a real willpower. 

Hope all is well with you

– Katie xx

Hei, 

Da var jeg tilbake på kardiologisk sengepost på Rikshospitalet igjen etter et deilig døgn hjemme. Jeg var full av sommerfugler i i magen da jeg ble hentet i går. Tanken på å få komme hjem var så spennende. Det skulle bli så godt å være sammen med min mann og mine to firbente gutter igjen. For ikke å snakke om å sove i egen seng. Trodde ikke jeg skulle bli så glad for å se E18 som jeg var i går.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Var veldig sliten etter fysio i går morges før jeg dro og så måtte jeg pakke litt og det er utrolig hvor slitsomt det er å sitte i bil og reise hjem. Arne og Otto var helt i vill spinn da de kom ned og fikk se meg. Kjempe stas! Jeg fikk ikke sitte mye alenei sofaen, som jeg forresten klarte å komme meg opp av uten hjelp. Det samme gjaldt sengen. Det største problemet var toalettet. Der måtte Toivo løfte meg opp hver gang. Til og med to ganger i natt.

Dagen tærer definitivt på kreftenemine og jeg sovnet godt på natten. Deilig å sove i egen seng. Da jeg sto opp i dag tok Toivo frem svigermor  (hun gikk bort ifjor) sin gamle duskstol og jeg tok meg en lang dusj. Det var helt fantastisk. Jeg satt litt og tenkte at jeg kanskje skumme dra tilbake til Rikshospitalet i dag, men det var da forslaget om det kom fra Toivo at jeg bestemte meg for at jeg skulle gjøre det. 

Etter litt frokost dro vi til Kamilla og jentene på vafler. Det var kjempe godt som alltid. 

Det var veldig godt å se de i en annen setting enn på sykehus. Det tror jeg jentene også syns var fint. Men det er jo ikke til å stikke under en stol at etter en og en halv time med tre jenter på 2, 6 og 8 år var jeg helt kake. Jeg hadde pakket det jeg skulle ha med tilbake så vi dro rett inn til Oslo. Møtte mamma og pappa på kafeen ved Coopen på Skøyen. De hadde handlet og vi måtte kjøpe noe som jeg skulle med tilbake.  

    
Ja så her er jeg da. Tilbake på rom 3017. Tok ddere fornuftige valget. Om jeg hadde kommet i morgen kunne jeg fort ha vært så sliten at jeg hadde ødelagt for treningen på mandag og kanskje tirsdag også. Veldig dumt. Skulle ta en liten cowboy strekk i stad og endte opp med 2 timer soving på høyt nivå. Spist middag og ser litt på tv. Må holde meg våken nå. Ellers blir det ikke mye søvn til natten. Selv jeg ikke tror det blir noe problem egentlig. 

Håper alle får en super lørdag, så snakkes vi ☺

– Katie 

#syk #opptrening #rehabilitering #rikshospitalet #hjertefeil #trening #vmh #nyresvikt #guch #sykehusliv #kjærlighet #love #overleve #love #oslo #perm 

Hey

I dag er det akkurat fire uker siden jeg dro på Rikshospitalet for en rutine kontroll på GUCH (Grown Up with Congenital Heartdisease = voksne med medført hjertefeil) poliklinikk. Trodde ikke jeg ville bli lagt rett inn på kardiologisk sengepost. Tyroxin nivået mitt skjøt i været og 5 juli ble skjoldbrukskjertelen operert ut. Det er akkurat tre uker siden jeg lå på kardiologisk overvåking og fikk akutt nyresvikt og ble hastet opp til intensiv avdelingen igjen. Det var så kritisk at jeg virkelig hadde en fot i graven. Etter noen dager på dialyse kom nyrene seg og jeg ble trillet ned på kardiologisk overvåking igjen. Takket være fantastisk støtte og hjelp fra ansatte, familie og nære venner begynte jeg å komme meg. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det er ganske sprøtt å se på forskjellen på bildene. Jeg jobber kjempehardt og jeg har kommet langt. I dag har jeg gått over 2000 skritt i tillegg til sitte ned/reise opp fra stol. Etter treningen med fysioterapauten og jeg var tilbake på rommet skal jeg innrømme at det ble en ordentlig cowboy strekk.

Gikk alene, med litt støtte fra prekestolen, ned til kiosk/kafeen og møtte mamma og pappa før jeg etter en kaffe gikk opp igjen. 

I morgen skal jeg få reise hjem på perm, hvis jeg vil det. Selvfølgelig vil jeg det og jeg klarer nesten ikke vente. Skal teste ut stoler, toalett og kjenne på hvordan det blir å komme hjem etter utskrivelse. Det skal bli godt, men rart å sove i egen seng, men jeg gleder meg. Satser på litt godvær i helgen så jeg også får kjenne litt på sommeren.

Ha en strålende helg.

– Katie

#guch #rikshospitalet #vmh #nyresvikt #selvstendighet #trening #opptrening #sykehusliv #kjærlighet #love #hjertefeil #hjerte #mestring #rehabilitering #organdonasjon #overleve

Hey

I dag har jeg vært veldig aktiv. Det kjennes godt i alle musklene mine. Men det er en god følelse når jeg kjenner at det kommer tikbake. Våknet i natt med smerter rett over venstre ankel. Det har vært ganske ømt noen dager, men i natt var det helt sinnsykt vondt. Noe skeptisk tok jeg en paracet. Jeg har nesten blitt livredd for å ta noe som helst, men ettersom paracet ikke går gjennom nyrene tok jeg den. Må ha vært super sliten for sovnet fort. I samtale med legen og fysioterapauten virker det som det er en form for belastningsskade. Aldri hatt det før…..hehe.

Ettersom jeg nå mestrer ned og opp av stolene på kjøkkenet fant jeg ut at for en gangs skyld skulle jeg spise frokosten min der ute. Var ikke akkurat noe sosial happening så spiste og gikk tilbake på rommet.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Fysioterapauten kom og sammen gikk vi mot trappen. Jeg gikk opp en etasje så ned to etasjer. Da var jeg sliten i beina så vi tok heisen den ene etasjen opp. Vi var begge veldig fornøyd med dagens innsats så i morgen blir det opp og ned av stoler igjen. Greit å bytte litt på. I dag hadde jeg heller ikke med meg prekestolen. Veldig fornøyd. 

Rett før klokken to kom mamma og pappa for å hente meg. Jeg hadde heldigvis rukket en ordentlig god cowboy strekk så jeg ikke var helt kaputt. Vi kjørte nedover Majorstua og ned til Oslo Bymuseum og kafeen der.

Dagens største høydepunkt skjedde på grusveien (som jeg må nevne at jeg gikk opp selv). På grusveien kom Toivo og mine to lykkepiller gående. De ble helt crazy da de så og hørte meg rope på de. Det var så godt å se de. Det er nå en måned siden sist jeg så de så gjensynsgleden var stor for oss alle. Alltid godt å komme ut med de man er glad i. Gulerotkaken og cappuccionoen var ikke så dårlig heller….. hehe!!

Det var ikke noe gøy å si hade til Toivo og gutta mine. Men snart håper jeg at jeg kan reise hjem og da blir det kos. Nå er jeg tilbake på Rikshospitalet. Helt kaputt. Det var ingen rullestol ved hovedinngangen så jeg bestemte meg for å gå opp. Det gikk bra, selv om jeg var sliten. Nå blir beina opp og hodet på puta for ny cowboy strekk. Skal bli godt.

Vi snakkes!

– Katie

#liv #organdonasjon #sykehusliv #hjertefeil #hjerte #kjærlighet #trening #opptrening #rehabilitering #overleve #nyresvikt #mestring #rikshospitalet #love #vmh #guch #oslo #amerkanskcockerspaniel #lykkepiller

Hey

I går fikk jeg min virkelig første nedtur i form av følelser og psyken. Når man har stirret døden i øynene får man en naturlig reaksjon. Høres kanskje litt teit ut, men det er normalt.

I dag var en ny dag og den startet virkelig så hektisk. Det begyntesom vanlig med blodtrykksmåling og medtning. Det skulle egentlig ikke tas noe blodprøver i dag, så da damen fra labratoriet dukket opp, ble jeg litt overrasket. Skulle få slippe i dag for å gi årene en liten pause. Men prøvene hadde ikke blitt kansellert så vi tok dem alikevel. Kanskje jeg får en pause i morgen…..

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Etter at blodprøvene var tatt tok jeg min første dusj alene. Satt på en stol og sykepleieren min var rett utenfor og skiftet på sengen min. Å kjenne det varme vannet renne over kroppen var utrolig deilig. Kunne sittet der mye lengere. Klarte til og med å vaske håret mitt selv. 

Så var det på med klær og jeg fikk frokost. Rakk ikke spise mer enn en brødskive før det plutselig sto en portør i døren. Hun hadde kommet for å kjøre meg ned på kardiologisk laboratorium for ultralyd av hjertet. Den viste ikke noe nytt eller overraskende så det var enda godt. Kom opp på sengeposten og hørernavnet mitt i det jeg ruller inn. Det var en psykologi student som kom for å prate. Han satt her en time og det var så deilig å lette på tankene til en fremmed. Alle burde prøve det. Jeg kunne bare ringe hvis jeg ønsket ny samtale. 
Når han hadde gått fikk jeg endelig spist ferdig frokosten min, enda klokken var blitt over elleve.

Sovnet en times tid etter maten og det var veldig godt. Den dusjen var jo en treningsøkt i seg selv. Rett før klokken 14 kom fysioterapauten. I dag var det en jeg ikke hadde møtt før. Han var veldig hyggelig. Vi gikk en liten runde før vi kom tilbake og jeg måtte jobbe hardt med å reise meg fra forskjellige høyder. Opp og ned av sengen går bra. Jeg satt meg noe motvillig ned i lenestolen på rommet ettersom jeg trengte to sykepleiere for å komme meg opp.

Er ikke lenestolen fin? Den har garantert stått her siden åpningen av Rikshospitalet. Fysioterapauten var kjempe fornøyd med økten og jeg kjente en skikkelig følelse av mestring. Det er ganske sprøtt å se hvordan fremgangen er for hver eneste dag.

Hvis den blå himmelen fortsette å være tilstede skal jeg kanskje en tur i Frognerparken. Skal sette meg på første benk. Jeg skal også få se arne og Otto i morgen. Veldig spent på hvordan de kommer til å reagere når de ser meg. På torsdag har jeg vært her i en hel måned.

Det skal bli sykt deilig å se gutta. Så alle må krysse fibgre og tær for at solen skinner i morgen.

I dag reiste Marcus min på sin første guttetur til Kypros og Aya Napa……. 18 år forrige onsdag og nå på tur. Jeg har en nedtellings kalender på de 9 dagene til han er hjemme igjen. Savner han allerede. Blir spennende om vi får noen sms om at alt er bra. Det er jeg sikker på at vi gjør…… snakker om sola. Nå fikk jeg akkurat sms…. pheeeew.

I morgen er en ny dag med nye fremskritt og kanskje masse kos med Arne og Otto. Nå blir det en liten gåtur så avslapping før natten kommer til rom 3017. 

Ha en strålende Kvelde allde der ute. Tar gjerne i mot besøk nå, så om du vil, send meg en sms.

– Katie

#liv #organdonasjon #sykehusliv ##hjertefeil #trening #opptrening #rehabilitering #overleve #nyresvikt #kjærlighet  #nyresvikt #mestring #love #kjærlighet #rikshospitalen #vmh #guch

wwww.organdonasjon.no

Ny uke og mer trening. Hadde sovet ganske så godt natt til i dag. Det var min andre natt uten oksygen opp i nesa. Viktig å kutte den ut. Har jo ikke det hjemme. Våknet 05.30 og hadde en metning på 88, men den spratt fort opp over 90 da jeg snakket litt og gikk på badet. Sovnet heldigvis fort igjen og litt over 08.00 kom damen for å ta blodprøver. 

Fikk på meg klær og hentet litt frokost. Rett etterpå kom GUCH legen, sykepleieren og fysioterapauten. Jeg var litt engstelig for hva de tenkte. Var litt sliten og nedfor i går etter at jeg hadde vært på middag hos mamma og pappa og innså at det ikke ville være mulig å dra dit nå. Kom meg ikke opp fra toalettet, ikke opp fra sengen og knapt opp fra en noe høyere spisestuestol. Sofaen gadd jeg ikke prøve meg på for jeg visste at den var i hvert fall for lav. 

Etter en god samtale, også med enda en lege, ble det bestemt at jeg kan få mulighet til å være her og fortsette å trene meg opp. Jeg kjente ar flere kilo lettet fra skuldrene mine. Kastet meg ut med iver i en god treningsøkt. Sammen med fysioterpauten klarte jeg utrolig nok å gå fra 3 etg til 4 etg. Jeg var så stolt, men ganske sliten. Tok alikevel en liten gåtur rundt på avdelingen. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Rakk ikke lange hvilen før venninen min, Anja, dukket opp på besøk. Sammen gikk vi ned i kafeen for å ta en kaffe. Det er alltid koselig å skravle litt fjas.

Klokken 14.00 kom mamma og pappa for samtale med GUCH legen. De spurte og han svarte. Jo mer vi snakket sammen skjønte jeg at, selv om målet er å få meg opp og tilbake til sånn jeg var, ville en hjertetransplantasjon sannsynligvis ligge i min fremtid. Dette kommer jo ikke egentlig som noen kjempe overraskelse, men etter det jeg har vært igjennom nå, henger ikke psyken like godt med. Det er jo først den siste uken jeg har skjønt mer og mer hvor nære jeg var ved å faktisk dø da nyrene sviktet. Etter enda en tur i kafeen var jeg helt kaputt og jeg sovnet. Heldigvis ble det ikke noe mer enn en cowboy strekk. Da jeg våknet fikk jeg en kjempe reaksjon med gråt og oppgitthet over situasjonen. Jeg er alltid blid, positiv, jobber hardt med trening og gjør det jeg kan, så det var kanskje på tide med en liten breakdown. 

Når tårene var tørket bort tok jeg meg en liten gåtur. Hadde med neg prekestolen som støtte siden jeg var så sliten. Turen var ikke lang, men det hjalp på humøret.

Kjente jeg begynte å bli litt sulten så jeg ba om middagen min. Jeg klarer ikke spise til middagstid som på sommeren er 12.00-13.00. Jeg hadde spesial bestilt pasta og kjøttsaus. Fikk med meg litt parmeggiano reggiano fra mamma i går. Utrolig hvor mat også bedrer humøret. Sånn, da har jeg hatt min nedfor reaksjon. Tenker det er veldig lov.

Nå skal jeg slappe av og se litt på tv. Fortsatt god sommer, uansett hvor du er. 

– Katie 

#liv #organdonasjon #rikshospitalet #hjerte #hjertefeil #overleve #nyresvikt #opptrening #rehabilitering #normalhverdag #kjærlighet #deppresjon #leiseg #frustrert #trening #opptrening #sykehusliv