K A T I E S H J E R T E Et innblikk i livet med medfødt hjertefeil, hjertesvikt og livet etter en hjertetransplantasjon

Hey

Vi har kanskje alle hørt om amme tåke. Selv har jeg aldri opplevd det ettersom jeg aldri har født egne barn, men jeg tror så absolutt at det eksisterer. Når jeg slår opp amme tåke på Wikipedia står det følgende :

Amme tåke er en mental tilstand som kan oppleves av mødre i ammeperioden. Amme tåke er ikke klassifisert som en medisinsk tilstand, men er mer et folke uttrykk på en tilstand av lett forvirring, glemskhet, mangel på energi og rastløshet etter barselen.

Som sagt, ikke noe jeg har opplevd. Men jeg tror seriøst at jeg lider av noe lignende. Har googlet litt rundt dette og på engelsk kalles det for “Widow-brain”…altså enke tåke. Så jeg googlet det og fikk svar. Svaret har jeg oversatt til norsk :

Widow Brain er et begrep som brukes for å beskrive tåkethet og frakopling som kan sette inn etter en ektefelles død. Denne følelsen antas å være en mestrings mekanisme, der hjernen forsøker å skjerme seg mot smerten ved et betydelig traume eller tap. Symptomer kan være glemskhet, mangel på energi, lett forvirring og tristhet.

TA – DAAAA! Der har vi det. Aldri har jeg vært så surrete og glemsk som etter Toivo døde i fjor. Det er nesten litt skremmende. Jeg husker etter det året jeg lå på Rikshospitalet og Drammen sykehus etter hjerte transplantasjonen så slet jeg veldig med korttids hukommelsen. Jeg husket ikke om jeg hadde tatt medisinene mine, hva jeg hadde spist til frokost og andre mer eller mindre viktige ting. Jeg fikk beskjed av legene at når man ligger lange perioder på intensiv avdeling delvis i koma over lengere tid så er ikke det unormalt. Jeg begynte å skrive ned medisiner som var tatt, avtaler jeg hadde fremover og andre viktige ting og etter en god stund ble det lettere å huske.

Selv om ikke det er så “ille” denne gangen så har jeg en forferdelig tendens til å glemme avtaler eller blande de. I går dro jeg til Oslo S for å møte min fine tremenning Mona som jeg hadde avtale om å spise lunsj med. Var ikke tipp topp form, men ville treffe henne før jeg flytter til Stockholm. Jeg sto utenfor Egon på Jernbanetorget i Oslo og sendte melding og spurte om Egon var greit for da gikk jeg dit siden det regnet. Fikk melding tilbake hvor hun skrev at “det er jo neste mandag vi skal møtes. Jeg er fortsatt på fjellet”…. Så en skikkelig bomtur der. Kom hjem og følte meg shit, så sendte en melding om at jeg ikke var i form til å komme på en bursdag i går kveld. Svaret jeg fikk var at den er neste tirsdag “ikke i kveld”….. Nei vel!!! Dobbelt sjekket derfor Otto sin time hos hundefrisøren han skulle ha i dag og jaggu viste den at timen er neste tirsdag kl.16.00…. Hva skjer!!

Så nå har jeg på nytt gått til anskaffelse av en bok hvor jeg kan notere viktige saker, møter etc i. Så får vi håpe det hjelper.

Møtte Hilde på Baker Hansen Adamstuen i dag før jeg hentet Solveig. Hun ville bli med hjem til Bessa og Bestemor på Skøyen for å kose med Otto før hun drar på ferie i morgen. Når de kommer hjem om noen uker har jo Otto og jeg flyttet. Kjørte henne hjem nå i kveld.

Nå skal jeg drive med litt art therapy!

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hey

Må bare innom ei lita tur før natten….eller det er ikke helt sant at det blir før natta, for den er så absolutt i gang….klokken er nå 00.59… jaja!!

Etter å ha brukt dagen til å pakke ned litt av kunst utstyret mitt innså jeg at det fortsatt er to uker til jeg flytter. Så da tok jeg noe ut igjen… kan jo ikke ikke male på de neste to ukene. Gjorde klart et bilde jeg solgte her om dagen så det kan sendes i morgen.

Da jeg var i USA i vinter og havnet på sykehus husker jeg at dagene fort ble lange og kjedelige. Langt hjemmefra og de første dagene lå jeg på intensiven. Da jeg kom på sengeposten var det jo bare når Amy kom på besøk at det skjedde noe. Eller da Dr Purkey, Dr Hicks, sykepleier Lizzie eller noen av de andre kom innom. Da to av sykepleierne fant ut at jeg malte akvarell hjemme i Norge kom de dagen etterpå med papir og maling til meg hjemmefra. Det er noe av det hyggeligste. Som takk malte jeg en lundefugl. Elsker lundefugler. Ga en til hver av de som hadde mest med meg å gjøre.

Igjen, malte jeg en lundefugl her om dagen og det var den som ble solgt. Jeg malte den med de nye fargene mine fra merket Schmincke. De er litt anderledes enn de jeg pleier å bruke for de har mer granulering i seg så de ser litt ruere ut på papiret.

Veldig koselig at noen ville kjøpe den for den hadde jeg ikke tenkt at ville selge. Tror jo egentlig ikke at noe av det jeg maler kommer til å selge…. er vel sånn for mange.

I dag da jeg gjorde det klart lagde jeg et lite takkekort til å legge ved. I esken med det rare i fant jeg klistre puter med teip på så jeg lekte meg litt. Ble morsom.

Malte en ny liten lundefugl som jeg festet en sånn klistrepute bak og festet han på kortet. Ser ut som han står litt ut. Elsker å drive med sånne ting.

Etter timer med tull og fjas på rommet skiftet jeg og sammen med mamma og pappa kjørte vi hjem til Hanne, Jerome og jentene på Gråbeinskvartalet. Der fikk vi et lite glass champagne og småsnacks (litt gåselever, my favourite). Thomas og Marit kom også og klokken syv dro vi på SüdØst hvor vi møtte Marcus og Helene. Fine Marcus min som blir 26 førstkommende lørdag. Han betyr så mye for meg og nå, selv om vi har masse familie rundt oss, er det oss to igjen etter Toivo.

Alltid gøy å være med de beste. Etter at vi var ferdig var det fotball EM finalen mellom England og Spania på Gråbein Bar. Jeg kjørte Marcus, Helene og pappa hjem før jeg dro tilbake og fikk med meg slutten. Bryr meg i utgangspunktet ikke så mye om det, men syns det hadde vært litt gøy om England hadde vunnet…

Håper alle har hatt en smashing helg.

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hey

God morgen….tror aldri jeg har skrevet innlegg så tidlig på morgenen før. Anyway, i dag er det akkurat to uker til jeg ankommer Stockholm for mine 5 1/2 måned der og jeg begynner virkelig å glede meg. Det er lenge siden jeg har gledet meg til noe nå. Når sorg er en så stor del av hverdagen er det vanskelig å finne glede over noe. For et par dager siden kjøpte jeg to litt større plast kasser som jeg skal fylle med det jeg vil ha med på flyttingen. Den ene boksen er nå helt full av det jeg bruker til malingen min. Den andre har jeg tenkt at Otto sine ting skal gå i, men det blir nok plass til mer av mitt.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Ettersom leiligheten er fullt møblert trenger jeg jo egentlig bare å ta med meg klær og medisiner. Men å gjøre leiligheten litt til min egen de månedene jeg er der vil jeg jo også. Har pakket ned et innrammet bilde av Toivo som jeg liker. Det hadde vi i inngangspartiet i Sande kirke under bisettelsen hans i fjor. Jeg tror kanskje en av de første tingene jeg kommer til å gjøre når jeg kommer til Stockholm blir en tur på IKEA. Kjøpe noen pynte puter, pledd, duftlys, håndklær og sengetøy. Da jeg pakket ned huset i Sande kastet jeg alt av sengetøy og håndklær. Tanken på å ligge i det samme sengetøyet ble rett og slett for tung.

I går tok jeg med meg Otto til Sande for å besøke minne lunden og for å besøke Toivo. Det er en blanding av godt og hjerteskjærende JÆVLIG å være der. Man tror jo aldri at man skal besøke mannen sin på en minne lund når man er 46 år….. Men der sto jeg …. Det er egentlig forbudt med hunder på minne lunden, men det brydde jeg meg ikke noe om. Jeg kunne jo ikke gå fra Otto i en varm bil, der er jo forbudt. Så lenge man plukker opp etter hundene sine og holder de på kort bånd ser jeg ikke problemet.

Herregud som jeg savner den mannen…. Jeg savner den fysiske nærheten, klemmene, hånd holding, kyss og bare nærheten vi hadde. Blikkene, vårt hemmelige språk og alt som følger med i et forhold. Når noen dør så slutter ikke kjærligheten. Man slutter ikke være forelsket og man slutter ikke å være personens ektefelle. Jada, jeg vet at sistnevnte ikke stemmer helt fordi dagen etter at Toivo døde fikk jeg vite at jeg var registrert som enke….. kom som verdens verste slag i ansiktet.

Litt bedre natt i natt, men gråter fortsatt masse om natten. Om dagene er det folk, lys, ting som skjer, avtaler som må holdes, Otto som må aktiveres og en såkalt hverdag som må fortsette. Men om natten når alt blir stille….fysj!!

Nei, jeg får fortsette å pakke ned og rydde videre. Skal ut og hente Solveig i Asker etterpå, så til Sande for å hente post som posten ikke har klart å videresende. I kveld blir det middag med HELE familien på Südøst på Grünerløkka. Så vi alle får treffes før Hanne, Jerome og jentene drar på ferie og jeg reiser til Stockholm.

Håper alle får en super søndag!

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hey

Var en skikkelig dårlig natt med mange timer våken. Var effektiv i nattetimene mine og fikk endelig sendt en email til et vennepar i England som har ligget på “to do” listen min noen uker og jeg fikk chattet med venninnen min, Amy, i USA. Ser ut som hun kanskje skal til London i løpet av høsten og at en flytur fra London til Stockholm ikke var utenkelig. Det hadde vært så gøy om hun kom på besøk. Sist jeg så henne i var i januar noen timer før jeg ble medisinsk evakuert fra Tennessee University Medical Center i Knoxville. Blir spennende å se. Vi snakker om alt annet en presidentvalget i USA. Det er jo blitt et rent “shitshow”. Det er for meg helt utrolig at et land med ca 335.000.000 millioner innbyggere at disse to er det som står til valg. Ja den ene er bedre enn den andre, spørsmålet er vel om han er oppgående nok til å sitte 4-5 år til. Han andre er jo gal….og ikke mye yngre enn den første….igjen…SHITSHOW!

Otto vekket meg som vanlig rundt åtte tiden. Det er da han pleier å få mat så jeg tror han har en innebygd klokke for når det er tid for mat. Jeg sto opp, slang på meg en morgenkåpe og gikk ut i hagen med han. Han fikk frokosten sin og så gikk vi tilbake i sengen og la oss en liten stund til. Ble jo ikke så lenge ettersom alarmen på mobilen ringer hver eneste dag både 09.30 og 21.30 for medisiner. De immun dempende medisinene jeg går på er viktige å ta med 12 timers mellomrom. Man har selvfølgelig et lite slingringsmonn, men det er veldig viktige medisiner. Er jo ikke så keen på at kroppen min skal støte hjertet fra seg.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Etter at jeg kom meg ordentlig opp dro jeg bort på Clas Ohlsson på CC Vest og kjøpte to plast kasser til å pakke ned det jeg skal ha med meg til Stockholm om 15 dager. Selv om leiligheten er fullt møblert skal jeg jo ha med noen personlige eiendeler. Har nå en boks til alt Otto sitt stæsj, mapper med viktige papirer og jeg har en boks til all akvarell utstyret mitt. Skal jo også ha med noen bilder, bøker og små gjenstander fra huset i Sande. Gjøre leiligheten til min det halvåret jeg skal bo der.

Dro opp på Musti på ettermiddagen og kjøpte en hundeseng til Otto. Jeg tenker at han fortjener det og det er greit å ha med til Stockholm.  Må vende han til den og ikke sofaen så mye.

Etter at jeg kom hjem med den var det ut igjen og bort på Elkjøp. For laptopen jeg kjøpte i går var klar for henting. Jeg har ikke hatt en laptop på kanskje 10-12 år om jeg skal være ærlig. Det tok vi oss ikke råd til. Men nå skulle jeg spandere det på meg selv. Så dette er første innlegg på bloggen med den nye laptopen og jeg er super fornøyd foreløpig.

Ikke ofte jeg skriver innlegg så tidlig på kvelden, men måtte jo teste ut den nye maskinen. Det er fredag og jeg er utslitt etter dårlig natte søvn, forkjølelse og kroppen er helt utslitt av sorg. Sistnevnte tar aldri slutt og man ikke hvile seg fra det.

Vi snakkes snart

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hey

Kom meg endelig tilbake til veterinæren med Otto i går på kontroll timen som var planlagt. Da han var der for noen uker siden var han litt blodfattig og hadde litt lav vekt. Det at han de siste dagene har snublet litt med bak labbene, ikke villet opp i sofaen/sengen eller hagetrappen, samt at han har latt mat ligge igjen i skålen har gjort meg bekymret. Det gjorde også at jeg fremskyndet kontroll timen. Sent på kvelden for to kvelder siden var jeg ordentlig bekymret så snakket min gode venninne, Liesl. Det er hun som introduserte meg for amerikanske cockere for åtte år siden da vi sa ja til Arne og så noen måneder senere sa ja til Otto. Veldig trygg og kunnskapsrik. Hadde noen smertestillende for hund igjen etter at Otto var hos veterinæren i Oslo i desember så han fikk en for to kvelder siden og en i går morgen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ettersom Marcus var kommet hjem fra ferien sin i Spania (lucky boy) ble han med. Det var så godt å se han igjen etter nesten fire uker. Jeg hentet han på jobb og så kjørte vi sammen ut til ABC Dyreklinikk på Åssiden i Drammen. Otto ble vei og han hadde gått opp fra 9,5 kg til 10,15 så han er på vei i riktig retning. Blodprøver ble tatt og de viste at han ikke var blodfattig lenger, men han fikk allikevel en sprøyte med vitaminer for å booste han litt.

Veterinæren sjekket ryggen, nakken og bakbeina skikkelig og fant egentlig ingen grunn for at han har snublet litt med de. Hun skrev ut en resept på smertestillende siden det hadde noe virkning til det bedre. Må ringe henne med en oppdatering i morgen før hun skal i ferie.

Kjørte Marcus hjem før Otto og jeg dro hjem for å slappe av. Vel hjemme kom en bølge av sorg over meg. Den kommer når du minst venter det (akkurat som Toivo gjorde for 19 år siden). Sorgen er ikke blyg, ber ikke om lov til å komme og tar seg godt til rette når den er kommet.

Dagen i dag har også vært litt tung så utpå dagen dro jeg til Hanne på Gråbein. Hun hadde hjemmekontor så mens hun jobbet brettet jeg litt av klesvasken hennes før jeg dro hjem igjen. Måtte bare ut av huset litt og det var akkurat passe.

Lagde deilig laks med glassnudler i asiatisk hjemmelaget saus… super digg!! Skal jeg først spise fisk, som jeg i utgangspunktet ikke er super fan av, må jeg få jazze den opp litt. Mamma likte det også så det var bra!

I kveld har jeg bare malt litt. En liten lundefugl. Må ha litt art therapy hver dag eller så blir jeg gal.

Sjekk gjerne ut min Instagram profil eller Facebook art side via linken

https://linktr.ee/katiegreetart?fbclid=PAZXh0bgNhZW0CMTEAAabHBv3XyFd5criiRSLHqfFD8krkLWVT9XzBsM98Wu0FIIiQMKEkIVGZvBA_aem_w7zNMUi-HBqT89cBhwG-zA

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hey

Åååå….startet dagen tidlig i dag ja. Måtte opp 06.30 for å lufte og mate Otto før jeg tok en dusj. La plutselig merke til at Otto ikke hadde spist maten sin, noe som ikke er likt han i det hele tatt. Otto er veldig mat motivert. Jeg måtte dra avgårde for jeg hadde time hos kardiologen på Drammen sykehus klokken 09.00. Heldigvis når man kjører fra Oslo til Drammen om morgenen så er det mot køen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg tok blodprøver som denne gangen ikke var noe stress da hun som gjorde det hørte på meg da jeg ba om “butterfly” nål og pekte på åren jeg ville hun skulle stikke meg på. En av de verste tingene jeg vet er når ikke blir hørt på av helse personell. Det er så frustrerende og det skaper bare mer stress og belastning på pasienten. Og faktisk på den ansatte. Anyway, i dag gikk det veldig bra.

Inne hos kardiologen, Dr T, hadde vi en liten prat. Har gått til han på kontroller mellom årskontrollene etter transplantasjonen. Før transplantasjonen gikk jeg også til han som oppfølging. Selv om jeg nå som jeg har flyttet til Oslo i folkeregisteret så får jeg fortsette å gå på Drammen Sykehus og til han og hjertesvikt sykepleierne som har fulgt meg der. Det er ganske betryggende. Planen etter at jeg er ferdig i Stockholm er jo å enten kjøpe eller leie leilighet i Drammen. Etter samtalen var det ultralyd av hjertet og han kunne meddele at hjerte hadde bra pumpefunksjon, ingen feil på klaffene og alt så veldig bra ut.  “Du er jo ikke hjertesyk”……
Vi snakket litt om de smertene jeg har i hoftene og beina mine som er en følgeskade/plage etter transplantasjonen. Etter jeg var ferdig dro jeg på sykehusapoteket og hentet ut det jeg kunne av medisiner som jeg skal ha med til mine 5 1/2 måned i Stockholm. Kom ikke helt i mål så må hente ut mer, men nesten. Det ble en del!

Det er misoppfatning der ute som jeg har lagt merke til og det er at mange tror at når man er ferdig transplantert og man har fått det organet som var livreddende for deg, at man blir helt frisk. Det er ikke alltid det stemmer og mange blir ganske overrasket over at jeg ikke er i bedre form enn jeg er. Det sies at de som har en medfødt hjertefeil og har vært alvorlig syk lenge, er mye svakere før en transplantasjon, så rehabiliteringen kan vare lengere. De som er funksjonsfriske og er aktive i sine liv og plutselig får en hjertesvikt akutt, har jo i utgangspunktet en mye friskere og sterkere kropp. Da blir kanskje ikke rehabiliteringen like tøff.

Grunnen for at det har tatt og tar fortsatt såpass på meg er fordi jeg hadde en fot i graven da hjertet kom i grevens tid. Jeg var ikke spådd til å leve til jul da jeg ble transplantert våren 2019. Da jeg dagen etter transplantasjonen, som tok 9 timer (ikke 4-5 som er vanlig) fikk jeg multiorgansvikt og kroppen begynte å gi opp. Jeg har i ettertid lest journalen min fra da jeg lå på intensiven på Rikshospitalet i dagene og ukene etter operasjonen og hver dag står det at det ble utført “livreddende behandling”. Jeg holdt på å dø hver eneste dag. Jeg kan huske at jeg etter noen måneder etter operasjonen, men fortsatt på Rikshospitalet, skulle begynne med fysioterapeut på treningssalen på sykehuset. Noen av de andre transplanterte der hadde grønne bånd rundt håndleddene sine. Jeg husker jeg spurte fysioterapeuten min hva det var for, hvorpå hun svarte meg at de hadde det fordi de var blitt flyttet fra sykehuset til pasienthotellet. Husker jeg gledet meg til jeg skulle få det samme båndet…..fikk aldri det…..

Det går bra med meg. Hjertet mitt, for det er mitt nå, banker godt og holder meg oppe. Men det er et utrolig krevende bakteppe med hardt arbeid, tårer, hjelp og vanvittig støtte fra helsepersonell, familie, min elskede og venner. De vil jeg alltid være evig takknemlig for !! Min omsorgsfulle, gode, snille, altoppofrende livs kjærlighet, Toivo. Aldri viket du fra min side. At du ikke får leve med meg og det leve det livet vi planla er for meg så ufattelig….Takk kjæresten min.

Ting tar tid. Jeg kommer “i mål” jeg også, men det er langsomt!

Nå i kveld har jeg måtte ringe veterinæren til Otto i Drammen. Han var der for tre uker siden og fikk påvist at han var litt blodfattig og tynn. Vi har byttet fôr og han fikk en sprøyte der. Men jeg syns han har virket litt apatisk og han snubler litt med bakbeina. Planen var at han skulle tilbake til veterinæren for ny blodprøve jeg bare fremskyndet det. Kjenner jeg er spent. Han er bare 9 år, men så er han også 9 år og begynner å bli en voksen hund.

Nå skal jeg kose meg med Otto på sofaen. Håper alle har en strålende kveld og god sommer.

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hey

Startet dagen med en dusj av en liten hårete herremann, Otto. Ettersom det ikke er en eneste hundefrisør og oppdrive før 23.juli (og det var bare på grunn av en avbestilling) måtte jeg ta sakene i egne hender. Dette er noe Toivo ofte har tatt da han hadde bedre kontroll på Otto. Så det var masse Big Girl Points på meg i dag.

Ikke super fornøyd med at han hoppet våt oppi sengen min men fikk han heldigvis raskt ned igjen. Selvfølgelig ikke før jeg fikk tatt dette fine bilde.

Leverte min Nissan Leaf hos Mobile Sjølyst i går for at den skulle få en service. Toivo hadde den på service hos Mobile i fjor sommer. Når man har den på service der får man ett år med gratis Nissan vei hjelp og det er jo ganske mye verdt. Syns heller ikke 2,500 kr for en service var ille. Så nå er den tipp topp og klar for ny kjøretur når jeg flytter til Stockholm om 19 dager.

Jeg har så vidt begynt å pakke noe vintertøy, men mest og viktigst er å få kontroll på mengde medisiner jeg må ha med meg fra slutten av juli og frem til jul. Ikke rent lite medisiner når man er hjerte transplantert. Så i ettermiddag etter at jeg hentet bilen har jeg fått oversikt over hva jeg trenger av medisiner til mine 5 1/2 måned i Stockholm. Det ble ikke rent lite og jeg kunne sikkert ordnet noe resept for å hente i Sverige, men prøver å lagre opp så mye som mulig før jeg drar.

I morgen har jeg time hos kardiologen min på Drammen Sykehus. Jeg har ikke vært hos han siden midten av november, så det ser jeg faktisk frem til. Når man er hjerte transplantert, transplantert med andre organer også, så må man på imundempende medisiner. Det er for at din kropp ikke skal avstøte det nye organet. Når man har immunforsvar vil jo det jobbe mot det som er fremmed i kroppen. Men når man er immun dempet så er man jo veldig mye mer mottakelig for infeksjoner og lignende. Jeg går en gang i året på stor kontroll på Rikshospitalet i Oslo, som er Norges eneste sykehus for organ transplantasjons kirurgi (uansett organ), men for å sjekke at nivåene på de immun dempende medisinene er riktige må jeg ta blodprøver ca hver tredje måned. Om det er noe endringer og jeg må øke eller minske doseringene må jeg ofte inn etter bare en eller to uker for nye blodprøver igjen.

Så i morgen blir det Drammen Sykehus hvor jeg har gått til kontroller siden jeg flyttet til Drammen i 2006. Selv som jeg har flyttet til Oslo i folkeregisteret velger jeg å fortsette på disse kontrollene i Drammen da jeg kjenner legene, sykepleierne og andre så godt. Det er jo heldigvis fritt sykehusvalg. Hadde ikke orket å bytte til Ullevål med nye folk og Rikshospitalet som hadde vært ok er liksom bare for de “spesielle” anledningene. Noen blodprøver og et EKG er ikke veldig spesielt.

Ble jo litt i dag, men ikke i nærheten av hva jeg trenger med meg.

Håper alle har en super dag.

Nå blir det litt art therapy på meg

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hey

Byttet header igjen på bloggen til denne vakre solnedgangen i Stockholm.

Da har det gått en uke siden jeg overleverte huset i Sande til nye eiere og i dag er det akkurat tre uker til jeg vender snuten mot Stockholm og 5 måneder der for et miljø skifte og et avbrekk. På den kjøreturen blir også mamma med for å holde meg med selskap og hjelpe meg med Otto og kanskje noe av kjøringen. Hun blir da ett par dager og flyr hjem fra Arlanda.

Jeg begynner å glede meg nå til dette avbrekket. Få ting litt på avstand mens jeg funderer på livet mitt videre uten Toivo. Det er som jeg har skrevet før, et liv jeg ikke har bedt om eller vil ha, men det er blitt tredd over hodet mitt som et forferdelig mareritt.

Jeg mener jo at man kan ta valg når man blir møtt med sånne vanskelige traumer i livet. Jeg velger å ta vare på det nye hjertet jeg fikk i 2019 og leve videre så godt jeg kan. Jeg skylder donor, Toivo, min familie og ikke minst meg selv å leve så godt liv jeg kan. Jeg kan godt innrømme at det er utrolig vanskelig de aller fleste dagene og der bare gått 10 måneder siden han brått døde, men jeg må opp hver dag. Han vil ikke at jeg skal grave meg ned.

Denne uken kom oppgjøre fra salget av Sande og selv om jeg alltids kunne fått mer for huset, fikk jeg ordnings på hva som skulle hvor. Planen er jo å kjøpe leilighet når jeg kommer tilbake til Norge på nyåret. Sannsynligvis i Drammen. I går dro jeg på Lyreco og kjøpte inn litt produkter så jeg kunne organisere papirer. Satt i 4 timer med papirer fra sykehuset etter Toivos død, alle papirer, kondolanse kort og båre hilsener. Jeg kunne sikkert valgt å kaste alt, men jeg har lagt det i en arkiv boks.

Når det gjelder papirene fra Drammen Sykehus, Ullevål Universitetssykehus, Helsetilsynet, Statsforvalteren i Oslo & Viken og Norsk Pasientskadeerstatning så beholder jeg jo alt dette til saken er over. Fikk melding denne uken av Drammen Sykehus at de avventer Statsforvalterens rapport før de uttaler seg. Det eneste jeg har fått fra de foreløpig er en såkalt rapport om Hendelsesforløpet. Leste den igjen på nytt i går og kan faktisk finne avvik. Litt usikker på hva jeg skal gjøre med det, men tenker jeg tar kontakt med Statsforvalteren selv på mandag for å informere om avvik.

I esken med det rare i som jeg hadde med fra huset lå det også andre mer personlige gjenstander med mer sentimental verdi. Det beholder jeg jo også. Kjøpte en fin boks i går som skal bli en minneboks hvor jeg legger de litt mer personlige tingene til Toivo oppi.

I dag dro jeg til Gulskogen i Drammen. Noen syns kanskje det var litt langt å dra, men det skjer noe inni meg når jeg passerer Liertoppen og ruller nedover Lierbakkene ned mot Drammen. Jeg får en sånn ro over meg. Jeg har jo bodd i Drammen/Sande siden 2006 så det kjennes mest rett ut å flytte dit. Enten jeg kjøper eller leier. Gikk på jakt etter noen klær, men det er rart hvordan man aldri finner noe når man faktisk har litt penger å bruke på klær og masse når man er “fattig”. Typisk. Ble en islatte og lys scone (my favourite) fra Espresso House.

Mamma og pappa skal ut i kveld så får huset alene noen timer. Mulig jeg stikker på Gråbein og møter Hanne der en liten tur. Får se!! Håper alle har det bra der de er.

– Katie

http://www.organdonasjon.no

http://www.vmh.no

Hey

Starter med en av de vakre solnedgangene i Stockholm fra sist uke.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

En uke siden jeg skrev innlegg sist og det har vært en hektisk, følelsesladd, morsom, litt trist, spennende og utfordrende uke. Jeg kan jo starte med det siste først : Jeg er nå FERDIG med huset i Sande. I dag var det overlevering av huset til nye eiere. Jeg kan fint innrømme at jeg gråt litt på kjøreturen ut dit samtidig som jeg vet at jeg ikke ønsket å beholde huset etter at Toivo døde. Samtidig er det beintøft å føle at man tvinges til å selge det som virkelig var drømmehuset for oss da vi kjøpte det i 2017.

Jeg hadde avtale med de nye eierne klokken 12.00 i dag så jeg dro ut en time tidlig for å bare ta ut det siste lille som eventuelt var igjen. Ettersom jeg ikke fikk helt det jeg ville ha for huset gikk de med på at jeg ikke trengte å vaske ut og jeg kunne sette igjen det jeg ikke ønsket å ta med meg.

Tilbake til ukens begynnelse, som var forrige fredag. Kristin som jeg bodde med i Barcelona i 2002 og som var kollegaen min i Braathens kom ned til Oslo og ble med meg på min roadtrip til Stockholm. Vi stopp på lørdag og kom oss av gårde tidlig. Jeg har aldri kjørt så langt med min lille Leaf så var spent på hvordan det skulle gå, hvor lang tid vi kom til å bruke og hvor mange ganger vi måtte lade…… Svaret på disse tre spørsmålene var, det gikk bra, vi brukte 12 timer og ladet 6 ganger…..

Vel fremme hjemme hos Marcus og Rebecca (som Kristin og jeg studerte spansk med i Barcelona) på Gröndal i Stockholm ble våre to slitne kropper servert middag og et glass vin. Helt perfekt etter 12 timer i bil. Leiligheten deres er fantastisk plassert ved vannet med fantastiske solnedganger hver kveld.

Kristin og jeg hadde fire fantastiske dager i Stockholm med gode venner vi ikke hadde sett på veldig lenge. Vi dro til Hässelby Strand og fikk sett leiligheten jeg skal leie der fra august og frem til jul. Den var super fin og jeg gleder meg til noe for første gang på veldig lenge. Vi besøkte Fjäderholmerna i Stockholms ufattelig vakre skjærgård og vi shoppet på Hötorget og Sergels Torg. Var ute og spiste med vennene våre og det var bare nyting, latter og “good times”. Hadde Toivo med meg hele veien selvfølgelig. Det blir ALDRI borte.

Leiligheten i Stockholm. Gleder meg nå!!

Kom hjem til Oslo sent onsdag kveld etter nye 12 timer i bil. Og i går avsluttet Kristin og jeg vår lille ferie sammen på Juanes konsert på Sentrum Scene. Det passet så utrolig godt. Vi hørte masse på Junes da vil bodde sammen i Barcelona.

Nå er det blitt fredag kveld, Kristin har reist hjem og i morgen skal jeg hente Otto som jeg ikke har sett på over en uke. Helges skal brukes til avslapping, litt Art Therapy og kos med Otto.

Ha en smashing helg

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hey

Den berømmelige katta er definitivt ute av sekken, jeg flytter til Stockholm i slutten av sommeren og blir frem til jul. Det har vært snart 10 ufattelig jævlige måneder etter at Toivo døde i september i fjor. Huset skal jo overleveres til nye eiere om en uke i dag og jeg har, som nevnt tidligere, ikke vært mere usikker om min egen fremtid. Reiser på roadtrip til Stockholm i morgen for å se på leiligheten og møte gode venner. Det er første gang på veldig lenge at jeg faktisk gleder meg til noe.

Etter flere kommentarer og hint om at jeg deler for mye om sorgen etter Toivo i sosiale medier, så skal jeg ikke harpe mye på det her heller, MEN, det å miste den personen du har valgt i livet, ditt livs kjærlighet, som du deler en lang fortid med og som du planlegger en fremtid med er så grunnleggende ødeleggende at du mister fullstendig fotfeste. Og midt oppi sorgen så må man forholde seg til en million andre ting…..nav, skatteetaten, begravelse byrå, nedgang i inntekt, usikkerhet og en haug med papirer og skjemaer. Du skal navigere deg gjennom en helt fremmed hverdag uten støtte fra den som har stått deg nærmest. Det går ikke an å forklare hvor jævlig dette er og man skal være utrolig takknemlig om man ikke vet hvordan det føles. Jeg har brukt sosiale medier som en del av sorg prosessen. Kanskje har det blitt litt mye til tider, men so what….. i alle sosiale plattformer har man mulighet til å “dempe” innlegg og kommentarer fra de man enten er “venner” med eller følger. Så til dere som mener det blir for mye : DEMP MEG! Jeg kommer ikke selv til å dempe meg. Jeg kommer til å snakke om Toivo så lenge jeg lever og takket være min donor så blir det mange flere år enn det jeg var spådd.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det å kommentere innlegg med at jeg må “ta meg sammen” er så slag under beltestedet som man kan komme. Den kommentaren sendte meg i en nedadgående spiral og gråt, søvnløshet og total fortvilelse.

Når jeg pakker baggen for å flytte tar jeg med bilder av Toivo, aftershaven til Toivo og t-skjorten hans jeg har spart på…. Selvfølgelig gjør jeg det. Jeg er så takknemlig for alle hyggelig meldinger og kommentarer på Toivo sin Facebook minneside. Det betyr enormt.

Nå må jeg pakke videre for i morgen kjører jeg til Stockholm.

Husk å snakk med familien om dine ønsker om organdonasjon. Dette er viktig folkens.

http://www.organdonasjon.no

– Katie