K A T I E S H J E R T E Et innblikk i livet med medfødt hjertefeil, hjertesvikt og livet etter en hjertetransplantasjon

Hey

Gått noen dager siden siste innlegg. Ikke for noen spesiell grunn, jeg har bare ikke orket å skrive. Men i kveld tenkte jeg å dele noen ord.

I dag var jeg på Drammen sykehus. For et par uker siden fikk jeg en innkallelse til sjekk på gynekologisk dagenhet. I 2015 fikk jeg påvist kreftceller i livmoren. Det ble oppdaget tidlig og iløpet av noen få uker var livmoren fjernet. Det ble funnet så tidlig at jeg slapp cellegift og stråling. Jeg var rett og slett griseheldig.

Man får sjekk hvert år i fem år, men fordi jeg nå er transplantert og imunsuprimert fikk jeg også komme 6 år etter og nå, 9 år etter. Ble veldig glad for timen i dag.

Det var samme legen som tok meg i mot som vekket meg den forferdelige natten for 9 år siden for å fortelle meg om kreften…. ikke den beste natten jeg har hatt, men det er forbi. Fortalte henne at Toivo var gått bort og hun spurte meg om jeg fortsatt orket å gjennomføre undersøkelsen. Hyggelig at hun spurte og selvfølgelig skulle jeg gjennomføre undersøkelsen. Heldigvis gikk det kjapt og greit for å sitte i den gynekolog stolen er jo ikke noe vi jenter syns er veldig stas. Hun kunne heldigvis fortelle meg at alt så veldig bra ut, jeg hadde ikke noe tegn til noe galt. Trodde egentlig ikke at det var noe galt, men kjenner jo at man er litt nervøs.

Etter timen kjørte jeg bort til Krogsveen og ba om en liten prat med verdens beste megler, Arild. Neste fredag er det overtakelse av huset vårt i Sande og jeg hadde noen spørsmål rundt det. Etterpå møtte jeg Kamilla på La Boulangerie, rett over veien for Krogsveen hvor jeg selvfølgelig kjøpte en mandel croissant….. sykt god!!

Kjørte ut til huset i Sande en siste gang før overtakelsen neste uke. Kastet siste rest av søppel og fylte bilen med det som skal på Vestlant torget i Juli.

I kveld var det sommeravslutning med sorg gruppen på Fransiskushjelpen på Energi i Oslo. Jeg husker første gangen jeg dro dit var jeg super skeptisk, men jeg har virkelig satt pris på den fine gjengen. Sett frem til møtene våre for de er fulle av forståelse og medfølelse.

Måtte ta bilde av denne boligblokken på Enerhaugen for det var virkelig happy pride i den blokka!!

Nå sløvings og med tanke på timen jeg var på i dag, jenter, sjekk deg…

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hey

Om en uke nå er jeg i Stockholm på en liten ferie. For første gang siden Toivo døde kjenner jeg på at jeg faktisk gleder meg til noe…. Og jeg tenker at det får jeg lov til.

I går kjørte jeg ut til Sande og huset mitt… det er mitt i 2 uker til. Kjenner det kommer til å bli skikkelig “bittersweet” den dagen jeg leverer det over til de nye eierne. Godt å bli ferdig, men trist at det er over…. fine hjemmet vi delte er kaldt og tomt…..

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Kjørte forbi minnelunden og rullet ned vinduet og ropte “Jeg elsker deg Toivo”….. gjør alltid det når jeg er i Sande.

Kjøpte med noen jordbær fra Finstad Gård i Sande som de solgte på Meny. Liker små plasser som Sande. Når jeg kommer inn døren i butikken så smiler folk og de spørr hvordan det går. Snakket med Per Martin i delikatessen. Toivo snakket alltid med han.

I dag har jeg vært i Stavern i bursdagen til Toivos fadderbarn, Fabian som blir 19 om to uker og broren til Fabian, Kristian som blir 6 i dag. De er begge sønnene til Toivos fetter, Kent.

Det var skikkelig møkkavær på returen og var sliten og søkk våt da jeg kom hjem….

Bikker I seng straks så får vi se om jeg får sove i natt da…. 🙄

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hey

Utrolig hvordan den verden rundt deg fortsetter som om ingenting har skjedd mens du selv føler at livet har stoppet helt opp. I går var det igjen ut i hverdagen. Først hadde jeg avtale med Kamilla på Gulskogen. Hun ønsket å gi meg en forsinket bursdags presang (20 april var dagen) ved å spandere pedikyr på Hollywood Nails på kjøpesenteret. Det er lenge siden jeg har gjort. Sippet innom Espresso House i første etasje for å få meg en islatte som jeg kunne kose meg med. For en del år siden var jeg titt og ofte og tok en pedikyr. Det er jo så godt for beina mine som takket være et liv som hjertesyk ikke har den beste blodsirkulasjonen. Så ble det stopp, vet ikke helt hvorfor.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Etter pedikyren var det bare å komme seg i bilen og dra bort på Drammen sykehus. Det er jo et sted jeg har vært veldig mange ganger og jeg har ligget der i 6 måneder i strekk etter transplantasjonen, men i går kjente jeg at det var litt ekstra tøft å gå inn der. Var tidlig ute så gikk i kiosken for å kjøpe meg noe å drikke og da jeg skulle betale sa damen “hei du, deg er det lenge siden jeg har sett nå….hvordan går det med deg? Jeg leste om deg i Drammens Tidene (opprinnelig Sande Avis). Så utrolig trist med mannen din”……. Ble litt satt ut, men syns jo det var hyggelig at hun brydde seg. Jeg legger linken til artikkelen nederst i blogg innlegget.

Jeg gikk opp på medisinsk poliklinikk hvor jeg hadde time hos lungelegen. Jeg hadde vært flink pike og tatt med meg bi-pap maskinen, men alt tilbehør.

Har jo ikke vært verdens flinkeste med masken, men blitt bedre. Og heldigvis så hun det. Jeg måtte ta noen pusteprøver og selv om jeg lå ganske stabilt, var de noe bedre enn for 2 år siden, på forrige kontroll. Når jeg har time på lunge vil de alltid ta blodgass prøve. Da stikker de en nål inn i arterien i hånden din. Når man tar vanlige blodprøver tas det fra blodet i venene dine, ikke arterien. Men blod fra arterien kan gi mange flere svar. Igjen så kommer problematikken opp at jeg er vanskelig å stikke på. Så i går da jeg sto opp hadde jeg bestemt meg for at jeg skulle si nei til blodgass prøve. Jeg ser ingen hensikt i det ettersom jeg hadde en oksygenmetning på 96/97 som er veldig bra og de kunne se bedring. Blodgass ville de ha for å se hvor mye CO2 jeg kvitter meg med når jeg sover. Jo mere CO2 du har i blodet jo slappere kan du bli. Googlet det for dere

Hey

ikke skrevet på en ukes tid nå. Kom hjem fra Hamar forrige søndag og gikk rett inn i en ny bølge av tunge dager. Det er mange som sier at sorg går i perioder, men det er feil. En periode har en slutt, det har ikke sorg. For meg går sorg i bølger som slår inn. Noen er små som du knapt ser mens andre er så store at de sluker deg. Noen ganger er det også bare en bitte liten ting som et ord eller en gjenstand som setter det hele i gang mens andre ganger kan man sitte med andre og mimre og snakke om det og være helt ok, til og med smile og le av de beste minnene.

Onsdag i forrige uke kom jeg plutselig på at jeg ikke hadde nok fôr til Otto og det var sent på kvelden. Jeg rakk og kaste meg i bilen og kjørte opp til Colosseum på Majorstua før Musti stengte. Da jeg kom ut i bilen fikk jeg øye på en av Toivo sine distinksjoner i midt konsollen …… og det var nok. Begynte å gråte og måtte gråte meg ferdig før jeg kjørte videre. Mens jeg satt der og gråt banket det plutselig på vinduet…. jeg kikket opp på en mann som sto utenfor. Jeg tok ned vinduet og han så på meg med milde øyne og sa “går det bra eller?”…. Jeg svarte at det gikk bra, bare hadde en vanskelig dag. Er så takknemlig for at det finnes sånne mennesker i verden.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Apropos Toivo sine distinksjoner, jeg har samlet de jeg har funnet og lagt de i en boks med andre ting etter han. Planen er vel å etter hvert lage en minne eske. Men distinksjonene har jeg lyst til å lage noe ut av. Jeg la det ut på en Facebook side som handler om hobby ideer og spurte om noen hadde forslag til hva jeg kunne gjøre med de. Fikk masse respons så må bare tenke litt på det.

Sist lørdag møtte jeg Toivo sin venn, Gjermund, ved lageret på Liertoppen. Han har vært så utrolig snill og hjelpsom med alt etter Toivo ble borte. Han hadde vært og hentet hengeren i Sande som Hild Frøya, Hanne og jeg hadde fylt ferdig. Sammen tømte vi den inn i lageret. Det er veldig rart og trist å se alle tingene mine på lager. Et samliv, ekteskap og liv som vi har delt klemt inn i en kontainer boks. Å se lageret fult føltes som at vårt liv ikke hadde vært vårt. Det var noen andres liv og jeg sto på utsiden og så inn på det.

Da jeg senere samme dag la bilde av lageret ut på Facebook fikk jeg en kommentar som har nesten hjemsøkt meg siden. “Føler du deg sønderknust IGJEN . ta deg sammen og fortsett”.

Hvem skriver sånt til noen som sørger?? Hater at noen kan skrive noe sånt. En blanding av skuffelse og sinne mot vedkommende som skrev det…. har lyst til å slette kommentaren…

I går reiste mamma og pappa til sør Frankrike så nå har jeg leiligheten for meg selv. Det er godt. Som avskjedsgave fra Otto, sikkert reaksjon på at de skulle reise, tisset han i kofferten til mamma kvelden før. Heldigvis i den siden av kofferten uten klær, men måtte jo selvfølgelig ta alt ut og bytte koffert. Den han tisset er det bare å kaste. Otto har vært litt rar de siste ukene. Først tenkte jeg det kunne være varmen, men det er noe som ikke stemmer. Så i morgen skal vi til Drammen for han har time hos veterinæren der kl 10.15. Han må jo også ha en rabies vaksine, men veterinæren vil sjekke han ut før han får den.

Tanken på at han skal bli alvorlig syk orker jeg ikke ha. Det ville vært “to much” akkurat nå. Han og jeg skal jo flytte til Stockholm om litt over en måned. Det tenker jeg skal bli godt. Få en miljøforandring noen måneder.

I dag møtte jeg en barndomsvenninne, Hege, som jeg ikke hadde sett på flere år. Vi møttes på Baker Hansen på Adamstuen i Oslo. Det var super hyggelig med en catch up. Snakket om “gamle dager”, om Toivo og om hennes familie. Vi skal prøve å møtes igjen før jeg flytter.

Når de verste dagene kommer maler jeg, som mange av dere vet. Det er min terapi, min “art therapy”. Jeg kjøpte en ny liten bok til å male litt i så den ble flittig tatt i bruk denne uken.

Nå skal jeg legge meg. Søvn er ikke akkurat det jeg er best på om dagen. De to siste nettene har jeg tilbragt på sofaen. Sover egentlig ganske bra på sofaen, men må sove i sengen for å bruke masken. Ettersom jeg har time på lunge poliklinikken førstkommende torsdag burde jeg så absolutt brukt den nå hver kveld. Så de har mer info å lese av den når jeg kommer dit.

Vi snakkes da

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hey

Tilbake til hverdagen igjen etter helgen på Hamar. Godt å komme hjem til Otto gutten min. Jeg sier hverdag og det har vel blitt en hverdag, men den er jo bare midlertidig slik den er nå.

I dag har jeg vært “flink pike” og ringt rundt og ordnet papirmøljen som visstnok er etter et dødsfall. Alle brev som kommer, og har kommet, gjør så uendelig vondt….. å lese mitt navn som “kontaktperson” og at brevet er adressert til meg via Toivo Eirik Toivonens dødsbo…… dødsbo liksom? Vet jo at det er det det er, samtidig som at jeg føler det er heeeelt feil siden jeg lever jo fortsatt….. boet er jo ikke helt dødt???!! Kunne forsåvidt like godt vært det…..

Snakket med skatteetaten og banken i dag. Etter at Toivo døde har jeg fått 1000 forskjellige, velmenende råd om hva jeg bør gjøre og ikke minst hvordan. Et av de var å ikke stenge kontoen hans før etter et år. Det andre er å ikke kjøpe noe ny bolig med en gang. Begge de rådene har jeg lyttet til.

Nå er det bare 24 dager igjen til overdragelse av huset i Sande. Det er så rart å tenke på. Vurderer å dra ut i morgen. Er jo helt tomt der, men kjenner allikevel en time på terrassen i solen hadde gjort seg. Kanskje en tur ned til kjæresten min på minnelunden.

Klokken 15 hentet jeg Hanne på jobb nede ved havnelageret i Oslo. Vi kjørte bort og parkerte på Gunerius. Den ene kjolen min har revnet så vi dro på gamle “Stoff og Stil” og kjøpte noe stoff hun kunne sy på.

Stakk innom Oslo City på vei tilbake til bilen på Gunerius, men hadde ikke penger nå så løp fort ut. Sinnsykt lenge siden jeg har vært på Oslo City. Da jeg kjørte fra Gunerius valgte jeg å kjøre hjem via sentrum….. Grønland, opp forbi Gråbeinskvartalet, Grünerløkka, over Akerselva, forbi barndomshjemmet til Toivo i Fredensborgveien 37 og videre hjem over Nationaltheatret og Bygdøy Allé.

Sorgens utmattelse og bølger gjorde at jeg mer eller mindre gråt hele veien hjem så gikk rett på rommet og tok frem malesakene mine…. og litt Bridgerton slår jo aldri feil.

I dag var det min tur til å lage middag så lagde taco. Det tror jeg ikke mamma og pappa spiser  veldig ofte og de syns det var godt. Etter middag var det tilbake til min Art Therapy og Bridgerton. Nå bikker jeg…..Gucci aftershaven til Toivo er tom og kluten jeg har sprayet den med har mistet lukten….. 😭 ……

Natta

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hey,

Etter den varmeste og kjipeste natten på lenge var det siste delen av motivasjons samlingen med LHL Transplantert på Hamar. Hele natten lå jeg og vred meg fordi det var så sykt varmt og absolutt ingen gjennomtrekk. Turte ikke ha døren åpen ettersom hvem som helst kunne gått inn siden det var på bakkeplan… så det var nesten som en lettelse da jeg sto opp. Tok en kald dusj og gikk bort til frokost salen. Tilbake på rommet kom sorgen som en vanvittig bølge over meg og jeg klappet sammen på sengen midt oppi pakkingen. Klarte å sette på alarmen så jeg kom meg ut avtalen kl 11.00. Var allikevel godt, på en måte, å få gråte litt i fred. Den fysiske smerten som sorg gir kan ikke beskrives så ofte er det godt å være alene om den.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Etter nattens heftige regn kom solen og de høye temperaturene tilbake etter frokosten. Snille Nina i gruppen lånte meg ladekabelen sin så Leafy har stått på lading i natt.

Klokken 11 var det informasjon fra DNT (Den Norske Turistforening) Tilrettelagt. De jobber for at ALLE skal ha muligheten til å ta del i friluft og natur. Om man er transplantert med nedsatt funksjonsevne, om du sitter i rullestol eller har andre utfordringer. Jeg har aldri vært ivrigst på tur, som dere som kjenner meg vet godt, men det betyr ikke at ønske ikke har vært der.

Jeg tror egentlig at et helt liv med hjertesykdom, nedsatt funksjonsevne og ALLTID vært den trege, sist valgt på gymmen, alltid bakerst har fjernet all glede. Så kanskje jeg kan gå en liten tur som er litt tilrettelagt.

Etter infomøte var det lunch og hjemreise. Møtt masse hyggelige folk. Noen nye og noen jeg har møtt før, såvidt. Har alltid vært aktiv i VMH (Voksne med Medfødt Hjertefeil) og der føler jeg meg trygg. Så det å bli med LHL Transplantert, som er mere riktig ettersom jeg ikke er hjertesyk lenger, men hjerte transplantert, var faktisk litt skummelt. Hadde ikke trengt å være redd.

Forlot Hamar og Vikingskipet

På vei hjem til Oslo stoppet jeg på Espa og bolleland igjen. Rett og slett fordi jeg hadde tatt vanndrivende ved en feil. Da må jeg ofte på et vist sted… 🙄 trengte ikke lade. Ble et par boller også….

Stoppet på Råholt hos min tremenning, Mona. Lenge siden sist så vi satt og skravlet litt før jeg kjørte siste biten til Oslo. Måtte opp på Sognsvann hvor Hanne og Jerome hadde dratt med Otto. Nå er han hentet og hjemme med meg.

Nå sløving før morgendagen…..rart å tenke at i morgen, den 3.juni, er det 9 måneder siden Toivo døde…. gjør så vondt…..

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hey

Dag 2 på Hamar med LHL Transplantert sin motivasjons samling. Dagen startet med en god frokost før vi ble hentet på Vikingskipet Vandrehjem og kjørt til Bjørstad Idrettspark for litt fysisk aktivitet og sosialt. Vi kunne velge i litt aktiviteter som frisbee golf, boccia, løping, kulestøt og quiz (sistnevnte hadde forsåvidt ikke noe med fysisk aktivitet å gjøre). Det var kjempe varmt og lite skygge så etter et par timer var vi alle ganske fornøyde virket det som.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Tilbake på Vandrehjemmet var det felles lunch og så en liten pause. Heldigvis hadde jeg satt på alarmen på klokken for vel inne på rommet sovnet jeg tvert i sengen min. Skrudde på snoozen på mobilen da den ringte og kom til å tenke på at det er 1 juni i dag og akkurat 9 måneder siden Toivo falt i gulvet på akuttmottaket på Drammen sykehus…..og livet mitt ble for alltid endret….

Karret meg opp av sengen og ut i bussen som tok oss alle til Røhn Nedre gård på Stange. En utrolig vakker gård som gjennom restaurering fant gamle malerier på veggene som viste mye av Napoleon sin historie.

Etter omvisning fikk vi “eftaskaffe” som var kaffe og rabarbra pai med vaniljesaus laget på gården. Super digg.

For de som ville, var det ølsmaking på gårdens bryggeri. Det valgte jeg å droppe og dro tilbake til Vandrehjemmet med flere andre. Bussjåføren tok en omvei tilbake så vi fikk virkelig se områdene rundt Hamar. Som de selv kaller “Norges Toscana”….. Det er jo vakkert landskap og jeg ser de grønne bakkene og åsene, men Toscana….. er det ikke 😀

Tilbake på Hamar og Vandrehjemmet ble det noe mer sløsing før grilling og sosialt. Tilbake på rommet nå. Sliten nå. Bra dag i Norges Toscana ❤️

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hey

Ikke skrevet på noen dager. Ikke vært i humør rett og slett. De sier at sorg går i faser, men jeg ser det ikke sånn. Faser har en begynnelse og en slutt og ingenting ved det jeg går igjennom har en begynnelse eller slutt. Sorg går i bølger. Og bølgene kommer når man minst venter det. Bølgene bryr seg ikke om tid og sted. Jeg kjenner at de siste bølgene som har kommet over meg har vært bølger av sinne. Jeg vet at alle følelser er normale, så sinne får bare komme. Jeg kan allikevel ikke sette ord på hva slags sinne. Sinne fordi Toivo døde, sinne fordi jeg nå ikke har råd til å kjøpe meg en ny bolig uten å leve på nudler, sinne fordi jeg er alene eller sinne fordi jeg føler livet er ufattelig urettferdig.

Det hjalp noe så innmari på humøret da jeg for to dager siden dro på Litteraturhuset i Oslo og møtte Hilde og hennes lille sønn, Mikkel, på snart 10 måneder. Han ble født en måned før Toivo døde. Sist jeg så Mikkel var bare noen dager før Toivo døde.

Utrolig hva et lite sjarmtroll kan utgjøre på humøret.

Denne helgen er jeg på Hamar på motivasjons samling med LHL Transplantert. Har ikke vært så veldig aktiv med denne gjengen før, men tenker det er riktig å være det litt fremover. Kjørte opp hit i dag, via Espa, selvfølgelig og måtte kjøpe meg bolle på Bolleland.

Fikk ladet bilen litt også mens jeg var der før turen gikk videre. Nå er jeg på Vikingskipet Vandrehjem hvor vi skal bo. Kjempekoselig og fått min egen lille hybelrom med bad. Har spist digg middag, biff stroganoff, så gikk jeg på rommet mitt. Ble ikke så lenge for tenkte at jeg faktisk måtte være litt sosial også. Gikk tilbake og skravlet litt. Er en del flere lunge transplanterte her i forhold til hjerte transplanterte virker det som. Men det er jo hyggelig å vli kjent. Er egentlig litt stolt av meg selv. Føler selv at jeg velger livet etter Toivo. Jeg er ikke bygd for å sitte inne, hjemme og gråte. For all del, I have my moments. Har aldri hatt puter under øynene mine før. Må komme av tårer og utmattemse.

Tilbake på rommet nå med litt tv og Netflix. Opp til frokost i morgen kl 0800. Blir full dag i morgen også med avreise med buss kl 09.30.

Håper alle har det bra!

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hey

Etter flere netter på rad hvor jeg har hatt problemer med å sove, klarte jeg å sove hele natten med masken på. Lunge poliklinikken vil jo at jeg ligger med den hver natt, noe jeg lett kan innrømme at jeg ikke har gjort. Den skal helst være på minimum 4 timer. Det klarte jeg med glans i natt med mine 8 timer og 2 minutter. Jeg vet ikke hvorfor jeg sover så dårlig men det er vel en kombinasjon av alt. Sorg, varmen, masken og at jeg deler en enkeltseng (køyeseng) med min Otto. Ikke akkurat faktorer som bidrar til god søvn kvalitet.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Da jeg kom meg opp i dag ved halv ni tiden, etter å ha oversett Otto en times tid, kjente jeg en ekkel svimmelhet. Den kom i bølger og jeg angret med en gang på at jeg hadde pakket ned blodtrykk måleren i flyttelasset. Gikk ut med Otto og fikk gitt han mat før jeg havnet på sofaen. Jeg hadde kjøpt to pasjonsfrukt på MENY i går så hadde de på litt cottage cheese. Orket ikke så mye mer. Tror egentlig dette er varmen.

Fikk ryddet ferdig på rommet ettersom vaskedamen kom i dag. Så nå har jeg satt meg ned ved pulten, tent et lys ved bilde til min fineste Toivo, som jeg ofte gjør når jeg sitter her og maler.

I går malte jeg ferdig treet vårt. Det står et tre langs gamle sørlandske i Sande som vi kalte vårt tre. Jeg har alltid syns det var så fint og etter at jeg sa det til Toivo like etter at vi flyttet til Sande på vår 10 års bryllupsdag, 10.nov.2017, har han og jeg kalt det for “vår tre”. Han sa til og med bare noen uker før han døde brått i fjor at han skulle snike seg opp til treet en kveld og skrive “K+T” på stammen. Som en forelsket fjortiss. Han rakk aldri det. Så nå har jeg malt det og jeg malte på “K+T” på bilde. Håper du kan se det fra der du er og at du liker det. Hver gang jeg kjører forbi tenker jeg på hvor utrolig heldig jeg er som har blitt elsket som du elsket meg.

Etter forrige ukes totale bil kollaps på Birkelunden i Oslo fikk jeg levert bilen på Mobile Skøyen så de fikk sett på den. Jeg tørr ikke kjøre den til Stockholm uten av jeg vet at den er ordentlig i stand. Alt som har med bilde å gjøre var jo Toivo sin oppgave. Ikke at jeg er helt uinteressert i bil, men det var den naturlige fordelingen når man er gift med en tidligere rally sjåfør. Ettersom jeg var så svimmel i dag hadde jeg ikke så lyst til å hente den og kjøre selv, så mamma og pappa hentet den for meg. Med en timespris på 2750 kr var jeg ganske lettet at de brukte såpass kort tid at det bare kom på 890 kr. Tror allikevel jeg skal bestille tid til ordentlig service før jeg flytter til Stockholm i slutten av Juli.

Jeg skal utover til Sande igjen i morgen for å pakke ned det aller siste. Det som står igjen nå er en dobbeltseng i andre etasje, den blir stående. Jeg skal pakke ned dyner og puter, sengeteppe, sengetøy og pynt. Nede er det et Le Creuset produkter som skal pakkes ned og bildene jeg pakket inn i plast forrige uke som står i stuen skal ut i hengeren som står i gårdsplassen. Kjenner at jeg gleder meg til å overlevere huset, samtidig som det er utrolig vemodig. Det er hjemmet Toivo og jeg delte i nesten 6 år og som vi var veldig glad i. Selv om alle de seks årene var vanskelig med min helse situasjon, så var det der vi koste oss mest sammen. Vår trygge havn…….

Savner deg Toivo…….

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hey

Å skrive innlegg midt på dagen er ikke noe jeg ofte gjør, men nå satt jeg her, så why not. For litt under tre uker siden var jeg på Rikshospitalet for 5 års kontroll etter hjerte transplantasjonen. Det er ganske utrolig at det er gått fem år allerede. Tenk så heldig jeg var som fikk nytt hjerte når mitt gamle ikke orket mer. Det er en takknemlighet og ydmykhet ulik noe annet.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Når man blir hjerte transplantert følger det med en del ting man må gjøre og forholde seg til. Noe av det er årskontroller på Rikshospitalet og jeg må ta blodprøver hver tredje måned for å sjekke at mine imundempende medisiner fungerer.  Nå som jeg bor midlertidig i Oslo, tar jeg blodprøvene på Rikshospitalet. Før pleide jeg det på Drammen sykehus. Da jeg var på 5 års kontrollen viste det seg at verdiene på den ene medisinen var litt lav så jeg måtte øke dosen. Når det gjøres må jeg ta ny blodprøve etter bare et par uker for å sjekke på nytt. Da blir det for lenge og vente tre nye måneder. Så da dro jeg tidlig opp på Rikshospitalet. Følte egentlig at denne dagen skulle bli helt ok. Dagene mine er aldri bedre enn det for jeg merker at kroppen er utslitt, både fysisk og psykisk. Nå er det blitt en ny hovedinngang på sykehuset, men fikk heldigvis parkeringsplass på HC rett utenfor.

Det var heldigvis ikke lang kø så kom inn etter bare et par minutter. Kanskje mindre trafikk på varme vår/sommer dager, hva vet jeg. Kom inn og så begynte det. Som alltid spurte jeg pent om hun hadde en butterfly. Det er en nå som er festet på en slange med en “vinge” på hver side.

Da sitter nålen stødigere som er lurt på pasienter som er vanskelige å stikke på grunn av tynne årer. Selvfølgelig vet jeg at de har det, men jeg spør fordi da tenker jeg at de skjønner at å ta blodprøve på meg er litt vanskeligere enn “mannen i gata”. Jeg peker også på den åren jeg har på høyre arm som jeg vet gir 99% av gangene. Jeg har vært syk hele livet og stukket sikkert en million ganger, man skulle tro at man ble lyttet til….? Men av og til så får du de som tenker, eller i dette tilfelle sier høyt og bryskt “jeg har jobbet her i 20 år, jeg kan stikke, la meg se på armen din”. Men andre ord “jeg driter i hva du sier, jeg gjør som jeg vil”. Etter bom og en lite villighet til å stikke i åren jeg ber henne om sier jeg tilslutt “jeg tror vi dropper det i dag”. Hun reiser seg og sier “ok” og går……

Jeg ble sittende noen sekunder i rommet alene og tenke at det gikk jo passe dritt, hva gjør jeg nå? I det jeg var på vei til å gå kom det ei annen jente som lurte på om hun kunne prøve. Så jeg ble med på rommet ved siden av hvor jeg gjentok meg selv til det kjedsommelige og sa at jeg ønsket at hun prøver på en spesifikk åre. Etter mye om og men, stikker hun meg uten forvarsel et annet sted i armen, hvor jeg har en del arr. Vondt som F…N, men hun fikk blod. Er en liten jævel inni meg som nesten ønsket at hun bommet. For da hadde jeg fått rett. “Der ser du, jeg traff jeg. Du er sååååå flink”….sier hun som at jeg er 4 år gammel. Måtte bare komme meg ut. Satt utenfor hovedinngangen og gråt i kanskje fem minutter før jeg orket å sette meg i bilen.

Hvorfor blir man ikke hørt?? Har ikke 46 år med sykdom, kreft, hjertesvikt, nyresvikt, 12 hjerteoperasjoner og en hjerte transplantasjon gitt meg litt kredibilitet på min egen kropp?

Da jeg endelig kom meg i bilen kjørte jeg på Torshov og møtte Anja. Heldigvis var hun hjemme og orket å komme bort på Espresso House for litt frokost.

Jeg hjalp henne med et ærend og nå er jeg hjemme med Otto alene på Skøyen. Må vel ut noe mer enn bare lek i hagen, men nå skal jeg slappe av litt først. Håper dere hadde en bedre start på dagen enn meg. Takket være Anja så ble det så mye bedre.

– Katie

http://www.organdonasjon.no