K A T I E S H J E R T E Et innblikk i livet med medfødt hjertefeil, hjertesvikt og livet etter en hjertetransplantasjon

Hey

Jeg har absolutt ikke noe problem med å forstå det kan være vanskelig å vite hvordan man skal ordlegge seg, eller i det hele tatt vite hva man skal si til noen som er i dyp sorg. Har jo vært der selv… usikker på å si de riktige ordene så man viser den omsorgen man ønsker uten å si noe feil. Men nå er jeg på feil side…. jeg er i dyp sorg og i de 260 dagene som er gått siden Toivo døde har jeg opplevd det meste av ord. Noen feilslåtte som jeg selvfølgelig legger i den imaginære mappen av nervøsitet. Andre har virket genuine og andre har virket tankeløse.

Jeg smiler og takker for omtanke og hyggelige ord om gode minner de har om Toivo. De tankeløse kommentarene tar jeg også med et smil, men kapasiteten til å bli stående I samtale med vedkommende er liten, så jeg trekker meg tilbake og gråter.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg lurer på hvor mye jeg har grått de siste 260 dagene? Snakker vi liter….? Må Google…. straks tilbake…….

Ok, da var jeg tilbake og fant ikke noe svar på det. Sikkert ikke målt. Det føles uansett ut som det er litervis. For det er hver dag. Noen dager mer enn andre.

I dag var en tung dag. Ikke for noe spesiell grunn, den var bare tung. Det kan kanskje være fordi vi har lagt 17 mai og pinsen bak oss og det er en tid med familie og venner og da manglet selvfølgelig Toivo. Han mangler jo hver dag!!

Kommentarer som “livet går videre” er en standard jeg har sikkert hørt tusen ganger de siste månedene og ja, jeg også vet at livetgår videre, men for meg så betyr det at det går videre uten han. Og det vil jeg ikke…..

Jeg har fått en liv jeg absolutt ikke har bedt om eller for den sakens skyld vil ha. Min økonomi er plutselig veldig mye vanskeligere, jeg sover ikke noe særlig, jeg spiser anderledes, jeg kler meg anderledes og alt er bare anderledes.

Jeg vet jeg har fått livet i gave gjennom organdonasjon og jeg hedrer min donor med å leve videre, men jeg klarer ikke være sterk og takknemlig hver eneste dag. Som I dag, ville jeg bare være under dynen….. Men som med det meste jeg prøver meg på, klarte jeg ikke det heller….. Endte opp med Otto på Bygdøy sjøbad på ettermiddagen en liten tur. Takk og lov for Otto som holder meg oppreist.

Nå skal jeg legge meg så får vi se om det blir søvn på meg i natt….

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hey

Det sies at veien blir til mens man går den og aldri har jeg følt at det har vært mer riktig enn nå. I dag er det 258 dager siden Toivo sovnet inn på Ullevål og mitt liv ble snudd på hodet. Alle planene Toivo og jeg hadde for livet ble like brått revet bort. Mitt liv som jeg kjente det, var over. Folk rundt meg sier “tid leger…” …..eh, javel? Det klarer ikke jeg se. Jeg føler selv at jeg har vært ganske flink til å ikke barrikadere meg inn under dyna og gråte de siste 258 dagene, egentlig 260 dagene ettersom han lå to dager på Ullevål før han døde. Jeg er ute på kafe, går i sorg gruppe, møter venner og familie og prøver. Jeg skriver denne bloggen og selv om jeg har gjort det en stund så har den naturlig nok mer fra å handle om livet med medfødt hjertefeil og livet etter en hjerte transplantasjon, til å handle om hverdagen min med sorg. Men alt henger jo også sammen for hverdagen min med sorg er også en hverdag som hjerte transplantert.

I går var det enda en første merkedag uten Toivo. En dag jeg vet Toivo var glad i, 17 mai. Den dagen han fikk lage sin bløtkake, for i henhold til han var hans bedre enn min, han fant frem 17 mai slipset sitt og elsket og synge med på nasjonalsangen. Toivo var veldig glad i Norge og syns 17 mai var super stas. Fant noen bilder av Toivo og meg ved tidlige 17 mai feiringer.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Da jeg sto opp satt jeg på NRK og “Gratulerer med dagen”. Det gjør jeg hver 17 mai på samme måte som jeg setter på Disney på julaften. Jeg var invitert på brunsj hos Anja og Sohail hjemme hos Sohail på Birkelunden så i 10 tiden begynte jeg å gjøre meg klar. Jeg har aldri hatt bunad og selv om jeg tenker at jeg ønsker meg det, så tror jeg ikke jeg hadde sett veldig bra ut i den. Kanskje dårlig selvbilde, som ikke ble noe mindre dårlig når Toivo døde. Tok en dusj, noe jeg hater. Jeg virkelig misliker å dusje. Jeg syns ikke det er deilig, jeg syns bare det er pes. Tror det henger igjen fra da jeg var ordentlig syk med hjertesvikten. Da var jeg så syk at det å dusje tok alt ut av meg. Da jeg veide over 100 kilo og å puste var som å puste igjennom et sugerør. Selv om jeg er mye friskere nå, kjenner jeg fortsatt på hatet og orket rundt det å dusje. Tre hele ganger måtte jeg sminke meg for, som havet, kommer også sorgen i bølger i de mest upassende tider.

Cecilie kom og hentet meg og vi kom oss til Birkelunden hvor Sohail selvfølgelig bor i 5 etasje uten heis. Noe andpusten og stiv i beina kom vi oss opp i leiligheten 5 minutter etter at vi hadde ringt på ringeklokken nede på gateplan. Anja og Sohail hadde stelt i stand super digg brunsj og det var så godt å være sammen med venner. Var virkelig redd 17 mai skulle bli helt jævlig. Etter maten gikk vi ned til Birkelunden hvor Birkelunden Mannskor holdt konsert. Det var så mye folk der og så på. Sikkert noen tusen og når de sang “Norge i Rødt, Hvitt og Blått” og “Ja vi elsker”, ble jeg så overveldet. Det er kanskje ikke så mange som vet, men i alle årene jeg har kjent Toivo har han hatt en liten drøm om å lære seg å synge. Jeg hadde endelig klart å bestille noen timer hos en sang pedagog i Oslo som han skulle få i 50 års bursdags presang. Den gaven fikk jeg aldri gitt han siden han gikk bort 17 dager før sin 50 års dag. Når Birkelunden Mannskor sang i går følte jeg at Toivo var der med meg. Sikkert noen som tenker det er teit, men det varmer meg å tenke at han var der.

Etter at koret var ferdig kjørte Cecilie meg hjem hvor vi slappet av litt før hun dro videre på sin vei og jeg dro til Gråbein bar med mamma og pappa. Der møtte vi Hanne, Jerome, Solveig og Thomas kom med Marit og Emilie og Sebastian. Etter en halvtimes tid kom også min fineste Marcus og kjæresten Helene. Vi satt oss inne i bakgården og grillet og koste oss. Otto var også med og 17 mai pyntet, selvfølgelig.

Jeg håper virkelig dere alle har hatt en super fin 17 mai. Været har jeg skjønt har vært fantastisk i nesten hele landet. Blir ikke bedre av det.

Vi snakkes

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hey

Klokken bikker fort mot midnatt og det er igjen ingen tvil om at jeg burde ligge i sengen nå, men som vanlig er jeg lys våken. Var utslitt i stad da jeg kom hjem fra Sande. Etter gårsdagen på Rikshospitalet slet jeg med søvnen natt til i dag. Var ganske så øm i nakken etter der cvk lå. Måtte la plasteret ligge på pga blødning og jeg beholdt den på til jeg kom hjem.

Hadde avtale med Toivo sin venn, Gjermund, om å møte han på lageret jeg har leid på Liertoppen klokken 11.30, så en time før hentet jeg Marcus på Kringsjå ettersom han skulle bli med å hjelpe.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Gjermund kom med hengeren som har stått i oppkjørselen min og som jeg har fylt med flytte esker. Vi fikk tømt den og selv om det fortsatt er plass i hengeren tror jeg at jeg har bestemt meg for å la sofaen gå. Fresh start og alt det. Med alle de timene Toivo og jeg har hatt i den sofaen er det faktisk litt emosjonelt å la den gå, men så prøver jeg å tenke at det faktisk bare er en sofa.

Etter at vi var ferdig på Liertoppen øvelseskjørte Marcus ned til huset i Eikelikollen i Sande. Huset begynner virkelig å bli tomt nå. Bildene er også tatt ned fra veggen og da kjennes det ekstra nakent. Hovedfokus i dag var å bli ferdig med garasjen. Jeg hadde sagt til de nye eierne at de kunne få tilgang på garasjen så de kunne begynne å lagre flyttekasser der om de ville. De får jo ikke tilgang på huset før overtagelse, men garasjen kan jeg være fleksibel på. Så etter bare en liten time var garasjen tømt og klar.

Jeg sendte en sms til de nye eierne og hun kom og hentet den elektriske garasjeportåpneren. Vi hadde en super hyggelig prat og hun fikk møtt sin nye nabo.

På ettermiddagen kjørte jeg Marcus hjem, da var det jeg som kjørte og ikke han. Kjørte så ned til Gråbeinskvartalet og møtte Hanne, Hedvig og Ida der på et lite glass. Ble hjemmelaget lemonade ettersom jeg kjørte. Det skjer noe med Oslo når sommeren kommer.

Hentet Otto gutten min og kjørte hjem.  Gikk rett på badet og fjernet plasteret etter gårsdagens cvk. Plasteret satt så utrolig godt så ganske ømt. Er ømt fortsatt, men det går jo over. Vært med på værre.

Tror jeg satt 2 minutter på sofaen før jeg sluknet. Er så utrolig sliten så vet det skal bli sinnsykt godt å ikke skulle noe som helst i morgen….. tror ikke jeg har noe på gang, men med min korttids hukommelse vet man aldri… prøver meg på senga nå. Håper dere alle har det bra og nyter finværet.

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hey,

Da var dag 2 på 5 års kontrollen på Rikshospitalet kommet. Må innrømme at jeg ikke sov så sykt mye eller bra i natt. Visste da jeg dro fra Rikshospitalet I går at jeg måtte komme tilbake i dag og få satt inn en cvk (sentral vene kateter) i halsen og det er ikke veldig gøy. Lå nok lenge i natt og tenkte på det og på at det i dag er 8 måneder siden Toivo døde. Kjenner det i hver fiber i kroppen og det verker noe så hinsides.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Avtalen var oppmøte kl 08.00 på kardiologisk sengepost i 3 etasje. Jeg ble sendt ganske raskt ned til akuttmottaket igjen for å få satt inn en mye mindre venflon i hånden og heldigvis gikk det veldig fint. Ble med det ene stikket.

Slapp heldigvis å vente så altfor lenge før jeg ble hentet inn for å få satt inn en cvk. Det rommet er litt mer styrete enn et vanskelig mottaksrom. Det er i det samme rommet man tar biopsi av hjertet etter transplantasjonen og der man tar katetrisering.

Det var på den sykehusskjorta og den lekre grønne lua før jeg la meg på benken. Benken minner meg om en operasjonsbenk. Tynn, kald og i stål med en altfor tynn madrass på… Men opp kom jeg. Fikk ganske fort to runder med 2.5 stesolid. Det er et beroligende som jeg fikk intravenøst før legen satt inn cvk i halsen.

Oppe på kardiologisk sengepost igjen måtte jeg vente 1 ½ time på CT angio undersøkelsen så da fikk jeg spise litt og slappe av. Det er alltid ganske hektiske dager med transplantasjons kontroll for man er avhengig av at alt skal passe med tid og kapasitet.

Så klokken 11.15 kom portøren med en seng og trillet meg ned på Radiologisk for CT angio som er en CT med kontrastvæske så de får sett alle årene og kransårene i hjertet. Ettersom det sist ble gjort i 2021 så var det veldig på tide nå.

Nå sitter jeg tilbake på kardiologisk sengepost og venter på utreise samtale med transplantasjons kardiologen før jeg kan dra hjem til Skøyen og sløve resten av dagen!!!

Husk folkens, snakk sammen om organdonasjon. Dette er en sykt viktig sak. Sjekk ut http://www.organdonasjon.no

Vi hörs snart

– Katie

Hey

Ja i dag var dag en av to på Rikshospitalet i Oslo på 5 års kontroll etter hjertetransplantasjonen. Det er jo helt sinnsykt å tenke på at det er gått fem hele år siden jeg fikk livet i gave. Jeg vil jo alltid være takknemlig for at jeg får leve videre, men når dagene blir som i dag er det lov å bli lei og oppgitt.

Startet dagen med blodprøver kl 07.30 før jeg hadde time på transplantasjons enheten klokken 08.00. Etter litt venting var det ultralyd. Det at det var Roger som skulle utføre ultralyden var jo veldig koselig. Hadde han mye som sykepleier da jeg lå der det halvåret etter transplantasjonen. Det var alltid store sterke Roger som måtte komme og heise meg opp fra gulvet da beina mine ikke klarte å holde meg oppe. Jeg husker jeg kalte han for heiskranen min. Hehehehe!!

Roger hadde ikke høre at Toivo var død så vi snakket litt om det. Det halvåret jeg lå dødssyk på Rikshospitalet etter transplantasjonen så var jo Toivo der bortimot hver eneste dag og de som jobber der har tilbragt utallige timer med han. Hvorfor finnes det ikke noe system for pårørende? Vi i foreningen, VMH , har jo likepersonstelefon. Så burde vi ikke da hatt en likepersonstelefon for pårørende?? Det må jeg ta tak i. Det pårørende går igjennom når det er alvorlig sykdom er ikke noe de burde sitte med alene.

Etter ultralyden var det klart for å få satt inn en veneflon. Der er en nål i for eksempel armen som legene kan bruke til å sette inn medisiner. Men som vanlig ble det et rent helvete med flere bom og smerter. Jeg ble sendt ned til akuttmottaket hvor de gjør det hele tiden, men det ble to bom der også. Tøft å gå ned i akuttmottaket når jeg tenker på at det var der de trillet Toivo gjennom da han kom fra Ullevål for å donere organene sine for 8 måneder siden.

Anestesilege kom med ultralyd apparat og hun bommet to ganger også…. 🙄 Så ettersom jeg ikke har tatt den undersøkelsen, CT angio, på 3 år så må jeg nesten gjøre det nå. Avtalen er nå at jeg fikk dra hjem for så komme tilbake i morgen for å sette inn en cvk i halsen. DET kjenner jeg meg absolutt ikke klar for så etter en liten samtale med legen ble vi enige om at de setter inn en liten nål og gir meg dop så jeg ikke bryr meg om hva de gjør…. HATER DETTE!!

Dette er en cvk (sentral venenateter). Bilde er fra slutten av 2019 på Drammen sykehus etter transplantasjonen. Kan ikke si jeg gleder meg. Dersom alt går bra trenger jeg ikke ta en ny sånn undersøkelse før om 2-3 år.

I dag har det vært helt sinnsykt fint vær og jeg føler virkelig at sommeren er på gang. Så da jeg fikk dra fra Rikshospitalet i dag bestemte jeg meg for å ta trikken gjennom sentrum. Og det var såååå fint.

Sjekket med Solveig og Hedvig om hvordan Otto har det og det går visst veldig bra. Kan nesten lure på om han vil komme hjem til meg igjen 😂😂

Han har blitt skikkelig Oslo hund ❤️🐾

Nå skal jeg legge meg… sove er et annet tema. I morgen er dag 2…..på Rikshospitalet. Følg med!!

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hey

ikke skrevet på en ukes tid nå. føler ikke at jeg har hatt noe særlig å skrive om. Den siste uken har jeg igjen vært litt frem og tilbake til Sande.

Det har blitt første mai og det er helt sinnsykt å tenke på at det er gått 8 måneder siden Toivo fikk det kraftige anfallet og slo hodet i gulvet…. for så aldri komme tilbake til meg. Føler at jeg kommer til å våkne en morgen og vipps er det gått et år…. ett år uten Toivo er helt uvrikelig.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Den siste tiden har jeg vært en del i Sande, men også satt av tid til venner og tid i Oslo. Forrige helg var det Cecilie sin bursdag, vi har vært ute og spist en kveld og i går var Anja og jeg på kafe på Torshov. Da hadde jeg også med Otto. Han var super flink, men ganske så redd og skeptisk. Bra trening for han skal han bli Oslo hund.

Har ikke bestemt meg for hva jeg skal gjøre med tanke på bosted. Bor hos mamma og pappa nå, men det er definitivt ikke noe langvarig løsning. Det er en utrolig skremmende situasjon å befinne seg i. Tror faktisk aldri jeg har kjent på sånn usikkerhet.

Var i Sande i dag med Hanne og Jerome. Vi fikk kjørt et kjøleskap til lageret på Liertoppen før vi hentet tingene til Hanne som jeg hadde lånt til fotografering og visning i huset. Vi dro på Stasjonsgården og spiste lunch. I dag var årets første ordentlige sommerdag med over 20° c og det var så deilig.

I kveld lagde jeg pasta med ragu og inviterte Marcus på middag. Alltid fantastisk godt å se han.

I morgen er det opp tidlig, sånn 06.30. Må være på Rikshospitalet 07.30 for blodprøver før en 2 dager lang kontroll av det nye hjertet starter. Utrolig å tenke på at det er 5 års kontrollen jeg skal på…..og for første gang uten Toivo. Han var min fantastiske support på sykehusbesøk, legetimer og han holdt meg i hånden gjennom de kjipeste undersøkelser….

blir tøft å gjøre det selv.

I seng før midnatt er jo bra!!

Vi snakkes

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hey

Har et av de fineste bildene som header på bloggen min, men tenker kanskje jeg skal bytte den. Bloggen min er jo om mitt liv som hjertesyk og nå som overlevende etter en hjertetransplantasjon med alt som det bærer med seg. Det er godt for meg å ha et utløp. Det kunne selvfølgelig vært i en håndskrevet dagbok eller på pc i en lukket mappe, men jeg tror kanskje at noe av det jeg skriver er til noe hjelp. Om så bittelitt. For det å være hjertesyk og skulle gå gjennom en hjerte transplantasjon er super skummelt. Kanskje min blogg gjør det litt mindre skummelt….i hvert fall litt hjelp til å forberede seg på hva man kan forvente seg.

De siste snart 8 månedene må jeg innrømme at bloggen har handlet med om hvordan jeg rett og slett overlever det å bli ung enke. Jeg sier ung enke for å bli enke i en alder av 45 år er ALTFOR ungt. Med min helsesituasjon så har jeg opplevd så mye i form av redsel, angst, dødsangst, smerte, utmattelse og frustrasjon, men tapet av Toivo i september i fjor er definitivt det tøffeste og jævligste jeg har opplevd. Sorg er så utmattende og den gir deg en “brain-fog” som gjør at du ikke husker en brøkdel av hva du skal. Jeg har aldri brukt min mobil sin kalender og alarm funksjon så mye som jeg har de siste månedene. Savnet etter Toivo er altoppslukende og jeg prøver å møte hver ny dag med en skritt frem. Livet mitt fortsetter selv om hans sluttet så brått 3.september i fjor.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Så tilbake til mitt spørsmål….skal jeg bytte header? Jeg vil alltid holde Toivo i hånden. Jeg bruker akvarell malingen min som terapi så kanskje et bilde jeg har malt kan være på topp? Fra dette bilde

til dette

Jeg tror jeg prøver dette? Hva syns du?

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hey

Ikke noe er så kjipt som å ha en fantastisk hotellseng for så ikke å få sove!! Arg på det!! Men det var tilfelle i natt. Litt over 0400 i natt satt jeg oppreist i sengen, lys våken. Fikk ikke sove enda jeg gjorde flere hederlige forsøk.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Slo på tv men midt på natten er det bare fjas på. Som gamle episoder av norske komiserie eller nyheter som har gått i reprise fra tidligere. Gråt kanskje en times tid uten at det slet meg ut….før jeg ble liggende å stirre i taket. Ingenting er så nedtur når du har en digg hotellseng for så ikke å få sove… litt før 7 i dag tidlig kledde jeg på meg og gikk ned i resepsjonen. Fikk gå i restauranten og hente meg en kaffe før jeg satt meg ut.

Det er jo super deilig at det endelig er blå himmel og sol, men ønsker å nyte det litt senere på dagen…. gikk tilbake på rommet og klarte på magisk vis å få en times tid på øyet.

Så var det rett på. Dag 2 av Voksne med Medfødt Hjertefeil sitt Landsmøte. Jeg er med som observatør. Dagen startet med et lite foredrag om Organdonasjon. En sak som, for dere som kjenner meg og leser bloggen, betyr enormt mye for meg. Og foredraget vekket mye heftige følelser for min egen helse og at Toivo var organdonor da han døde i september.

Etter foredraget fikk vi en pause og jeg gikk rett ut i bilen for å få noen få minutter for meg selv, gråte litt og kjenne på den enorme sorgen som omfavner meg konstant hver eneste dag.

Vi var ferdig kl 16.00 og da dro jeg rett til Gråbeinskvartalet og hentet Otto. Han har vært hos Solveig og Hedvig siden i går. Digg at de vil ha han med jevne mellomrom.

Godt hjemme igjen nå…satser på en bedre natt, men hvem vet…. Natta fra meg og Otto

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hey

Da er det en time igjen av bursdagen min. 46 år er jeg blitt nå. Toivo spøkte alltid med at når jeg nådde min alder i skostørrelse, måtte han bytte meg ut…. den alderen nådde jeg for 5 år siden i dag. Gikk på en smell der Toivo. Han byttet med aldri ut for kjærligheten vår var så enorm.

At han ikke er her for å feire meg i år er helt forferdelig og jeg har gruet meg. Når man mister noen så er spesielt det første året full av “første” ditt eller datt. 17 dager etter Toivo sin død, var det 50 års dag, etterfulgt av farsdag, bryllupsdag, jul og nyttårs kyss som aldri ble noe av. I dag var en ny første…. min første bursdag uten deg, Toivo. Jeg savner å bli vekket av sang, frokost, blomster og kos. Bilde fra tidligere bursdag

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg valgte for noen uker siden å takke ja til å være observatør under landsmøte til Voksne med medfødt hjertefeil denne helgen og det er jeg glad for. Til middagen nå i kveld fikk jeg ballonger og måtte pent reise meg opp og ble sunget bursdags sang for. Utrolig godt å være sammen med så fine mennesker på en så vanskelig dag.

Etter mange timer med møter i dag og en deilig bursdags middag orket jeg ikke mer i kveld så er tilbake på rommet.

Digg med hotell seng. Klar for ny dag i morgen uten skallebank. Natta

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hey,

Lurer faktisk på det… for det er vel litt lov å Grue seg til sin egen bursdag? Gjennom hele livet så har 20.april vært favoritt dagen fordi det er dagen MIN (og veldig mange andres som også hadde kåte foreldre på sensommeren året før de ble født)….men for meg, er det bare MIN dag!! Jeg har alltid gledet meg, men i år kjenner jeg at jeg faktisk gruer meg litt. Ikke fordi jeg blir et rundt tall eller noe, det er jo ikke så spesielt med 46 år, men dette blir min første bursdag etter at Toivo døde. Blir ikke vekket av bursdags sang, frokost eller kos…..ååå….kosen savner jeg kanskje aller mest. Nærheten til den du elsker aller mest…. Her er fra 16 år siden da jeg ble 30 år. Toivo overrasket meg med å invitere vennen min, Nico, fra Italia. Jeg visste ingenting. Toivo var alltid så stolt for det og jeg elsket han for det.

I morgen skal jeg på Olavsgaard for å være vara på Landsmøte til Voksne med medfødt hjertefeil. Da slipper jeg å sitte alene på bursdagen min for savnet etter Toivo er så enormt. Gleder meg til å møte vennene mine i foreningen og være sammen med de. Kanskje ta meg et lite glass champagne og skåle meg selv. Kanskje det ikke er noe å grue seg for….

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Nå er det tidlig kvelden her på Skøyen. Otto skal til Solveig i morgen. Hun skal passe på han til søndag ettermiddag.

100 % ren kjærlighet ❤️ “mamma” og Otto ønsker alle en god natt og en god helg.

– Katie

http://www.organdonasjon.no