06.30 var veldig tidlig å høre mobilens vekkerklokke. Men jeg tenkte at dagen i dag var en like god dag som hvilken som helst annen dag til å si ja til en 4 timers vakt på Drammensbadet.
Nå som det er kommet helt nytt system i resepsjonen var det godt å få litt opplæring. Det var mye å sette seg inn i så jeg var veldig sliten når jeg var ferdig kl 12.00.
Etter jobb, kjørte rett bort på Drammen sykehus for å hente en liten sekk med to oksygenkolbe. Jeg må ha de til den dagen jeg skal ta den nye blodgassen.
Etter en liten tur til Kamilla for en kaffekopp og noen ferske kanelboller, kjørte jeg opp til My på Konnerud for pedikyr. Det er så lenge siden sist nå, og selv om jeg ikke har mest penger om dagen, var det så verdt det. Med de smertene jeg har i beina, hver dag, må jeg bare ta meg råd til det noen ganger. My er en kjempesøt jente som holdt til på Gulskogen senter, men nå har hun startet opp for seg selv.
Nå vel hjemme har kvelden vært stille og rolig. Spiste rester fra middagen i går og nå har Toivo dratt på nattevakt. Straks bikker jeg i seng. Morgendagen blir en rolig dag. Håper dere har en super uke.
Mandag og ny uke. Etter en fem uker lang pause hadde jeg endelig time til fotsone. Det var utrolig godt, og litt vondt. Jeg hadde samlet litt væske i beina, heldigvis ikke mye, men det hoper seg fort opp. Og en fotsone behandling går på hele kroppen.
Etter timen dro jeg hjem til Kamilla og tok en kaffe og en skravlings med henne. Det er alltid hyggelig og det er godt å få luftet seg litt.
Jeg skulle egentlig dra bort på Drammen sykehus og hente en liten oksygenkolbe, men den var ikke kommet opp på poliklinikken enda, så må nok hente den i morgen. Jeg må avtale tid til å komme tilbake for å ta blodgassen og da skal jeg sitte med oksygen på et helt døgn først. For å få best mulig resultat på oksygeninntaket og co2 målinger. Gruer meg litt til å ta blodgassen, men må jo bare. Mange ting jeg “bare må gjøre”, men skal jo være utrolig takknemlig jeg har så mange som følger meg opp.
♡♡♡
Dro innom butikken på veien hjem og vel hjemme lagde jeg to fiskegratenger. En vi hadde til middag og en jeg legger i fryseren. I morgen har jeg sagt ja til å jobbe 0800-1200 før jeg skal bort på sykehuset og hente kolben hos hjertesvikt sykepleieren min. Nå i kveld er det sløving med smertestillende og oksygen.
Selv om kroppen var sliten etter bursdag i Oslo med overnatting på Skøyen og så hjem i går, dro jeg på jentefesten jeg var invitert på. Tror det er super viktig å være med på det sosiale livet, selv om jeg lett kunne tatt kvelden på sofaen i joggebukse. Men det er godt å pynte seg med en kjole (noe jeg sjeldent gjør), sminke seg og komme seg over dørstokken. For det kjennes sånn noen ganger. Jeg har blitt flinkere med alderen når det gjelder å være delaktig i det sosiale. Før var jeg veldig flink til å ikke være med i frykt for at jeg ikke hadde noe å stille opp med, spesielt fysisk. Det høres kanskje rart ut, men sånn er det nå.
Merete hadde pyntet så fint og hun har det så lunt og godt. Alle hadde med noe mat og det var masse deilig å velge i.
Jeg har lenge hatt planer om å lage en middagsliste, for så å handle inn til det. Jeg bruker altfor mye penger på småturer i butikken hver uke, så nå har jeg tatt tak. Kjøpte en kalenderbok og i dag fylte jeg den inn. Jeg dro på butikken, både kiwi, meny og joker for da fikk jeg tak i varene som var på tilbud. I kveld ble det taco.
Og en Smirnoff ice skal jeg innrømme. Arne og Otto ligger henslengt og liker nok best at mamma er hjemme. I går da jeg skulle kjøre avgårde på jentefesten klarte jeg å vrikke høyre ankel noe så inni granskauen, så godt å ha foten opp nå i kveld. Sykt hvor vondt det kan gjøre. I morgen skal jeg prøve å ta med meg min kjære til Spiralen i Drammen på en varm sjokolade. Jeg orker ikke gå tur og parkerer ved døren, men so what? Jeg kommer meg ut. Til uken skal jeg tilbake på Drammen sykehus for ny blodgass (fysj).
Akkurat kommet hjem fra Oslo. Dro innover i går og sov over. Er ikke så glad i å kjøre hjem til Sande når det er mørkt og jeg er sliten. Er veldig glad i Sande, trives her og elsker huset mitt. Føler at jeg har funnet min plass, men inni hjertet mitt så er jeg ei Oslo-jente.
Jeg var i Oslo for å feire Hannes bursdag. Så sammen med mamma og pappa, dro vi til Pilestredet for hjemmelaget pizza og litt rosa champagne for å feire med henne og jentene.
Vi hadde en kjempefin kveld med mye latter, skravling og kos. Elsker at de bor 45 minutter unna meg nå. Jeg slipper å reise til Paris for å feire bursdagen hennes. Skal vel ikke klage over å reise til Paris, men å ha familie nær er virkelig noe av det beste. Utpå kvelden dro mamma, pappa og jeg tilbake til de hvor jeg sov over til i dag med Elle pus i sengen.
Dro en tur på Espresso House på CC Vest med mamma og pappa før jeg kjørte hjem. I kveld er det jentefest i Drammen og jeg skal ha med quiche. Akkurat ferdig med den nå.
Så nå er det en skikkelig cowboy strekk på sofaen med Arne og Otto før jeg må gjøre meg klar.
Life is full of beautiful things. Some we see and some we take for granted and just dont notice. When you are faced with a long road infront of you and you know it’s going to be a difficult one, you notice more of the beautiful things in life.
Today I said goodbye to someone. Someone who noticed the beautiful things in life.
Noen ganger må jeg skrive om noe annet enn oksygen maskin og blå negler. I dag kom vår nye vaskedame. Jeg er så fornøyd med henne og når situasjonen er som den er, er det fantastisk å få hjelp. Nå er huset rent og pent og det kjennes godt ut.
Man kan jo ikke akkurat bli overrasket over snø i januar når man bor i Norge og i dag kom det masse. Det er så vakkert hvordan det legger seg som et slør og alt blir “nytt”. Det klarte Arne og Otto å ødelegge lett…hehe.
Har ikke flust av masse luksus vesker, men jeg er definitivt en selverklært baglady. Så jeg gikk igjennom mine vesker. De er jo så vakre.
Fikk hengt de tilbake på den kule BAG knaggen min i gangen.
Nå i kveld skal jeg bare ta det med ro. Sittet litt med oksygen og blir litt trøtt av det. Tror kanskje jeg skal prøve meg på litt yoga. Aldri prøvd det før og hvis jeg har skjønt det riktig kan jeg kanskje finne litt ro og pust.
I dag har vært en ganske så bra dag. Kjenner at kroppen har fungert overraskende bra i dag. At jeg har gode dager er jo ikke overraskende i seg selv, men når jeg var så sliten i går kveld, så jeg for meg en sofa-dag i dag. Små ting i hverdagen blir ofte vanskelige og slitsomme, så når jeg i dag har orket å re opp sengen, rydde klærne på soverommet og rydde så smått på badet, så er jeg strålende fornøyd.
På formiddagen dro jeg til Drammen og hjem til Kamilla på en kaffe og cookies. Nå er det kanskje ikke cookies jeg trenger mest av, men når vekten viste en halv kilo mindre enn forrige mandag, så tåler jeg det vel. Jeg hadde også med noen arveklær fra Hannes jenter og noen julegaver Hanne har kjøpt jentene.
Vel hjemme ryddet jeg bort det siste lille som var igjen etter julen. Det er godt å få det ut og det er godt å sette ut tingene våre. Elsker å tenne levende lys og i dag kjøpte jeg faktisk noen blomster. Toivo dro på jobb så jeg har kost meg hjemme. Bare hatt oksygenet på en halvtimes tid.
Jeg fant en oppskrift på pikekyss på Pintrest her om dagen, så i dag tenkte jeg at jeg skulle prøve meg på. Det ble en liten fiasko i form av at massen ikke ble stiv nok. Så pikekyssene ble små “marengs-knapper”. Farget de litt grønne og de kan fint brukes til å pynte en kake, på muffins, legge to og to sammen med en digg krem imellom, spise med is eller bare spise.
Nå i kveld er det sofa med gutta, men uten oksygen. Håper dere får en flott uke. Så snakkes vi.
Satt akkurat å så på programmen 113 på NRK. Jeg syns det er en knall serie med ekte historier og hvordan de jobber i ambulansen og AMK. Den siste måneden har jeg hatt to turer til Drammen sykehus med ambulanse og all ære til de som har tatt så godt være på meg. Omsorg, forståelse og ønske om at man skal ha det best mulig.
Å ligge bak i en ambulanse er ofte en veldig skremmende opplevelse. Jeg er så takknemlig for de som hentet meg nå i julen og nå i forrige uke. Med smil, en hånd å holde i, beroligende småprat og profesjonalitet gjorde de en opplevelsen med trykk i brystet og smerter og nummenhet i venstre arm til en mindre skremmende. Jeg heier på dere!
Jeg er jo superfan av Bitmojis og syns det er så moro og lage forskjellige. I går satt jeg og tenkte på at man får jo faktisk lagt til briller, hårpynt, øredobber og andre accessoarer til sin bitmoji, men hva med helserelaterte ting, som krykker, rullestol eller i mitt tilfelle, oksygen maskin?? Et kjapt Google søk og jeg kom over en Twitter kommentar hvor en fyr i Nord Irland lager personaliserte Bitmojis. Han hadde laget en med rullestol til en, så jeg våget meg utpå og spurte om han ikke kunne lage en til meg med oksygen. I dag tidlig ble jeg super overrasket over at jeg hadde fått flere. Sjekk de ut!!!
Jeg ble super fornøyd med de. Føler at de representerer den jeg er nå. Der jeg er i livet mitt. Bruker ikke maskinen hele døgnet, men tar noen “oksygen-pauser”. Viktig at alle som vil får en kul emoji.
♡♡♡♡♡♡♡♡♡
Nei, det er ikke jeg som har stått på slalom, men for dere som kjenner meg, hadde vel det vært i overkant overraskende om dagen. Min søster, Hanne, og jentene, Solveig og Hedvig, kom på middag og fikk prøvd på seg slalomitryret vårt. Jentene har aldri stått på slalom før, så de fikk prøve i oppkjørselen vår. De er 15 og 12 år, så dette lærer de fort.
De var kjempe flinke, så dette skal nok gå bra. Jeg var kjempe sliten da de dro, men så moro at de kan komme på middag. Betyr masse og det er helt lov å være sliten. Sløver i sofaen nå med Arne og Otto. Toivo ser på “Gatebil”…..jesp, så jeg sovner nok snart. Håper dere har hatt en bra helg folkens.
