Sitter nå i tv-stuen/kjøkkenet på medisinsk observasjons post og ser “Kvelden før kvelden”. Det er jo et absolutt must å få med seg på lillejulaften. Det som kanskje ikke er mistet, er å se det her på sykehuset.
Som jeg har skrevet tidligere denne uken har jeg slitt en del med pusten. En rar smak på alt av drikke og mat. Jeg var jo på samtale på fredag hos hjertesvikt sykepleieren min her i Drammen og vi ble enige om at jeg skulle ta kontakt hvis jeg følte meg dårligere. Da jeg våknet i går og følte at noen stod på brystet mitt og smerter i venstre arm bestemte jeg meg for å ringe etter ambulanse. De kom overraskende fort og de var super hyggelig. Etter en liten kjøretur var jeg her på Drammen sykehus igjen.
Hadde en ganske ok natt og følte meg litt bedre da jeg våknet. Så da legen kom på visitt følte jeg meg ganske positiv. Men røntgen bildene fra i går viste en del plauravæske (væsken som legger seg rundt lungene). Det gir jo en grei forklaring på hvorfor jeg føler at jeg noen ganger puster som om jeg gjør det via et sugerør. Tungt og lite oksygen inn. Jeg fikk ikke lov til å dra hjem i dag. Nå ser det ut som at jeg kan få perm til å dra hjem og spise julemiddag i morgen.
Så da sitter jeg her, i den kjedelige tv-stuen/kjøkkenet og ser TV. Jeg ønsker dere alle en riktig god jul. Nyt den.
Det er sykt vanskelig å forklare den rare pusten jeg har, men tenk det at du konstant puster inn og ut gjennom et si jeg. Om du noen gang har røyket, er det litt som når du våkner etter en fest og tungen din er full av fuzz. Alt du spiser og drikker smaker anderledes. Fy fader og lei jeg er av at dette ikke går bort. Ødelegger faktisk førjulstiden min……
Dro avgårde i dag tidlig. Hadde en gave igjen og den tok meg 15 minutter å få i boks på Gulskogen. Så kjørte jeg bort til Drammen sykehus hvor jeg hadde time hos hjertesvikt sykepleieren.
Timen var klokken ett og jeg var ganske tidlig ute, så jeg fikk god tid til å ta blodprøver og slappe av. Jeg går til en sykepleier som heter Ingebjørg og hun er ei super dame. Hun har stort sett alltid tid til meg og jeg føler at hun virkelig hører på meg når jeg forteller. Blodprøvene som ble tatt var av stoffskifte, nyrer, lever, inr og mange andre ting. Prøvene var helt fine, men allikevel så så hun på meg at jeg slet med pusten og at jeg hadde lavt blodtrykk. Jeg skal gjøre noen små endringer i vanndrivende og se om det hjelper. Har en konstant følelse av å være tørst.
Etter timen på sykehuset, dro jeg bort til Kamilla med julegavene deres. Møtte Toivo og svigerfar som også var der. Det var godt å se jentene. Det var veldig moro når Linnea faktisk fortalte om dagen sin i barnehagen. Hun blir 5 år i januar og hun har en super søt måte å snakke på. Så engasjert!!
Nå i kveld, etter en tur på butikken, er juleribben i hus, og vi kan slappe av.
Jeg er ikke en happy camper nå i kveld. Lever i håpet om at pusten blir bedre i morgen. Kardiologen mente jeg ikke trengte å bli lagt inn, men at jeg skulle komme direkte til Drammen sykehus (slippe legevakt) om jeg ble dårligere. Det er en trygghet. At Kardiologen kjenner også til kardiologen min på Rikshospitalet og det gir også en trygghet.
Nå nærmer julen seg virkelig. Var på en god steam når det gjaldt julestemning. Det har dabbet litt av de siste dagene i takt med den rare pusten min. Jeg syns ikke den er blitt noe bedre, så like greit at jeg skal på Drammen sykehus i morgen og få tatt noen blodprøver og ha en samtale med hjertesvikten sykepleieren. Det er sikkert bare en litt rar forkjølelse eller noe. Men det ødelegger alt av smak og hvis julematen min blir ødelagt, blir jeg grinete….hehe!! (Med en smule sannhet) Tok meg en liten pause og smakte på noen julekaker og selv uten den helt riktige smaken, glimtet det med julemagi over det.
Utpå dagen fikk jeg en telefon fra jobben med en bønn om hjelp. Selv om formen ikke er tipp topp tommel opp er det jo godt å komme seg ut og jobbe. Og pengene er alltid greit å få med seg. Fikk til og med en julegave av jobben. Kjempe koselig.
Nå er jeg hjemme igjen og sløver før jeg går og legger meg. Full dag i morgen med julegavehandel, sykehus time, opplæring på jobb før jeg drar til Kamilla med julegavene.
Våknet i dag tidlig og kjente fort at pusten fortsatt ikke var tipp topp tommel opp. Sammen med Toivo og svigerfar spiste jeg litt frokost. Jeg kledde på meg og pusset tennene. Det ble ikke bedre, så ringte fastlegen. Det er sikkert noen der ute som tror jeg er hypokonder og litt rask på telefonen, men konsekvensene ved en luftveisinfeksjon eller lungebetennelse for meg er ganske store. Så heller en telefon for mye enn en for lite.
Jeg fikk komme 12.10, så dro inn til Drammen. Hadde fin crp og legen kunne ikke høre noe på lungene. Da jeg kom hjem ringte jeg GUCH sykepleieren og bekreftet at jeg kunne øke vanndrivende med en tablett, som jeg hadde avtalt med kardiologen tidligere. Jeg kjenner at jeg har gått litt opp i vekt og jeg tror det er væske. Jeg snakket med hjertesvikt sykepleieren på Drammen sykehus og vi ble enige om at jeg skal komme på fredag. Skal ta blodprøver å sjekke alt.
Klokken 17 kom den nye vaskedamen vår, så da dro vi bort på Stasjonsgården her i Sande og spiste pizza. Det er jo så koselig når julelysene er oppe. Lyser opp mørke kvelder.
Det var jo kjempedeilig å komme hjem til rent hus nå når det er 5 dager til jul. Jeg makter ikke å gjøre den jobben, så må få hjelp. Har slappet av på sofaen med Arne og Otto nå i kveld og nå er det straks natta. Med to beroligende innabords for å roe nervene som har vært så absolutt tilstede i kveld, så burde natten bli ganske ok.
Sitter i sofaen og kjenner at pusten min er tung. I går tok jeg meg en cowboy strekk på sofaen, som så mange ganger før, men da jeg våknet var det nesten så jeg hadde en rar smak i munnen som smittet over på pust og alt jeg spiste og drakk. Da jeg våknet i dag var det fortsatt sånn og det er det enda. Jeg skjønner ikke helt hva det er og nå på kvelden er angsten aldri langt unna.
Jeg må jobbe med hjernen for å prøve å skille mellom angst og hjertet. Om det er sånn i morgen tar jeg en telefon til sviktsykepleieren på Drammen sykehus eller GUCH jentene på Rikshospitalet. Hadde en liten feber her om dagen og hvis jeg brygger på noe må jeg finne det ut. Orker ikke ha det som nå.
I dag har jeg bare vært hjemme. Toivo og svigerfar dro avgårde så det var like greit å fylle dagen med et nytt bakeslag. Så i dag ble det krumkaker. Må jo ha det. Er ikke veldig opptatt av å ha 7 slag og kommer jeg nok aldri til å ha. Så jeg velger de jeg liker best, berlinerkranser, pepperkaker og krumkaker.
Det har vært mye i det siste og i dag, den 18.des, er en vanskelig dag. På den ene siden er det bursdag til min nydelige niese, Solveig. I dag er hun 15 år.
Men det er i dag også 3 år siden vi måtte ta det forferdelige valget av å avlive Mack. Min første hund, som jeg fikk da jeg var på en av de sykeste periodene i livet med hjertesvikten. Med hjemmesykepleiere, sprøyter, oksygenmaskin og alt av medisinsk utstyr viket han ALDRI fra meg. Han kom inn i mitt liv da jeg trengte han som mest. Jeg hadde ganske nylig fått beskjed om at biologiske barn var mulig. En tung og vanskelig beskjed å få. Han ble på sin egne måte min lille baby. Savner deg Mack ♥️
Nå sitter jeg her og ser på “Edels jul” og prøver virkelig å ikke stresse meg opp…. hvis dette jeg føler nå i kveld ikke gir seg, må jeg nesten ta noe beroligende. Legger ikke skjul på at jeg noen ganger må ty til det. Håper du har det bra!!
Nå begynner det virkelig å nærme seg jul. Jeg kjenner en egen form for takknemlighet for at jeg får feire enda en jul sammen med de jeg er aller mest glad i. For gjennom hele mitt, har det aldri vært noen selvfølge. Det blir som en varm følelse vokser inni meg når jeg pynter, hører “Last Christmas” med Wham på radioen og baker julekaker.
For to dager siden lagde jeg min egen prpperkakedeig. Det er faktisk første gang jeg har gjort det. Vanligvis har jeg kjøpt ferdig. Så etter en natt ute i kjelen, tok jeg deigen inn i går og bakte kakene.
Etter pepperkakebaking var det avgårde for å feire 15 års dagen til Sander. Han er sønnen til min manns fetter.
I dag var det pepperkake pynting og sammensetting. Det er en super koselig juletradisjon. Nå liker hverken Marcus eller Toivo pepperkaker, men jeg må ha det. Det ble litt anderledes i år. Ingen smarties, ingen seigmenn, men det ble ganske så fint.
Etter en liten pause var det bare å skifte og komme seg avgårde. I dag var det til Oslo og feiringen av Solveig og Hedvig som blir 15 år og 12 år nå i desember. Veldig koselig å se min familie alle sammen sammen. Nå reiser snart Hanne og jentene til Frankrike for å feire jul, så godt å se de før de drar.
Nå er vi kommet oss hjem. Begge ganske slitne. Marcus er tilbake i militærleir etter permen sin, men ser han snart igjen. Skal kose oss med film nå. En skikkelig julekalender.
Det er fredag og 10 dager igjen til jul. I år har det vært så mye som har skjedd og mange hektiske dager. Hvert år hører man om hvordan folk blir så overrasket over hvor fort tiden til jul går. Jeg prøver å ikke la meg stresse, for hva er poenget med det. I år har det gått fort. Da jeg merket i dag tidlig at jeg følte meg ganske opplagt, måtte jeg dra nytte av det. Så da kom jeg meg opp og dro avgårde. Kjørte til Gulskogen kjøpesenter og fikk handlet noen julegaver og ordnet med medisiner. Det var sykt kaldt ute i dag. Blir fort et problem for meg å være utendørs når det blir kaldere enn -10. Så i dag var det i grenseland. Men det går jo greit når man setter seg i en oppvarmet bil og skal være innendørs.
Da jeg kom hjem var det bare å fortsette. Toivo hadde vært en liten tur på butikken og kjøpt medisterdeig, så da lagde jeg opp årets medisterkaker. Dette er noe Toivos bestemor gjorde og det er en fin tradisjon. Julen er jo full av tradisjoner.
Jeg vet ikke helt hvor mange det ble tilslutt. Jeg har en følelse av at noen “ble borte”. Men jeg fikk nok til jul, nok til en middag og en pose som gutta kan kose seg med.
Jeg pakket inn gavene jeg kjøpte i dag og lagde opp hjemmelaget pepperkakedeig. Det er første gangen jeg har gjort det og det var overraskende enkelt. Nå står kjelen ute over natten og i morgen blir det til pepperkaker.
Nå er det “Skavland” og “Graham Norton”. Takker for en god dag, med litt ekstra energi enn vanlig og mindre smerter. Håper på det samme i morgen.
Startet dagen på Skøyen med en frokost sammen med mamma før jeg kjørte opp på Rikshospitalet og hentet Toivo. Det var godt å se han og godt å få han med meg. Rikshospitalet har en helt spesiell plass i hjertet mitt. Man blir veldig overveldet å gå nedover korridorene der og vite at jeg har sloss for livet mitt flere ganger her. For noen fantastiske mennesker de er de som jobber der.
Da var vi kommet oss hjem til Sande, til Marcus og hundene. Det er utrolig deilig å sitte i sin egen sofa og å ha sine egne ting rundt seg. Nå har vi ikke vært borte lenge, men det har vært noen krevende dager og da er det ekstra godt. Nå er julen rett rundt hjørne og vi har litt å ordne i. Må kjøpe mat, julegaver, ordne ferdig hjemme og andre førjuls gjøremål. Nå er ikke det noe unikt for oss, men energinivået vårt er ikke akkurat på topp.
I dag er det 13 desember og St. Lucia dagen. I deg vi skulle dra fra Rikshospitalet kom Lucia toget til barnehagen. Masse små, nydelige, hvitkledde barn med glitter, lys og kroner. Det var nesten et magisk øyeblikk for alle andre ved hovedinngangen stoppet opp. Alt fra stressede leger og sykepleiere til alvorlig syke pasienter fikk et smil om munnen. Da jeg kom hjem unnet jeg meg en lussekatt jeg kjøpte på kiwi med et kopp gløgg og en klementin.
Ringte Hedvig for å gratulere henne med 12 års dagen. Det er jo helt sinnsykt hvor fort de vokser.
Nå i kveld har vi spist middag, sovet på sofaen og kost med hundene. Må innrømme at jeg har tatt smertestillende på grunn av beina. Har ikke vært til fotsoneterapi på en liten stund og det merkes.
Nå er det “Bad Moms Christmas” på TV så vi snakkes!!
Var super deilig å bare ligge å sløve i sengen i dag tidlig. Jeg våknet av at Elle mjauet intenst på utsiden av døren, så åpnet den så hun kunne komme inn. Lå i sengen og hørte på murringen hennes og trikken nede på Thune. Måtte komme meg opp for vaskedamen til mamma skulle komme og jeg skulle tilbake på Rikshospitalet til Toivo. Det var så godt å se han, snakke med han og se at alt var bra. Jeg hadde med noe brus og en liten pose M sjokolade fra kiosken ved hovedinngangen. Det er rart å være pårørende. Jeg er ikke helt vant til det. Etter en time inne med Toivo gikk jeg over broen til GUCH kontoret hvor jeg møtte kontaktsykepleieren Katrine. Det er alltid godt å snakke med henne og hun hadde litt tid. Fikk luftet meg litt, vi lo litt og skravlet. Gikk tilbake til Toivo som da hadde fått lov til å reise seg opp og komme seg ut av sengen. Vi gikk sammen bort til skranken på avdelingen, klemte og kysset hverandre før jeg dro videre.
Satte meg på 17 trikken nedover fra Rikshospitallet og ned til Jernbanetorget. Jeg er jo født og oppvokst i Oslo, og selv om jeg ikke har bodd her de siste 12 (snart 13) årene, vil jeg alltid føle meg som en Oslo-jente. Selv om jeg ofte er hos mamma og pappa, og nå også Hanne og jentene, er jeg jo aldri i sentrum ellers. Følte meg litt som en turist der jeg stod og tok bilder i byen.
Gikk inn på Oslo City og møtte Anja. Etter en formiddag hvor jeg har holdt pusten for hvordan alt skulle gå, var det godt å komme ned til byen, møte ei venninne og bare puste ut. Hadde ganske mye smerter i beina, så orket ikke gå mye inne på Oslo City. Jeg burde jo egentlig handlet litt julegaver, men en cocktail var rett og slett mer fristende. Dessuten var det så sinnsykt mye folk i byen at jeg ble nesten svimmel. Tror jeg tar julegavene på Gulskogen i Drammen en formiddag når de åpner og satse på at det ikke er altfor mange andre der samtidig.
Anja og jeg gikk over veien til TGI Fridays hvor vi tok en matbit og jeg slappet av med en veldig god Mojito. Den var kjempegod og det var deilig og senke skuldrene. Se på folk, skravle, spise og bare nyte livet med julelys hvor enn du så.
Det ble jo ikke akkurat veldig sent. Tok trikken hjem til mamma og pappa hvor jeg skal sove til i morgen. Slappet av på sofaen, tror faktisk jeg duppet av en liten stund…..kanskje det var den mojitoen….hehe. Ønsker dere alle en god natt og en fredlig og stressfri førjulstid. I morgen reiser vi hjem til Sande, og det skal bli veldig godt. Blir godt å se Marcus og kose med hundene igjen. Natta folkens.
