Snart en uke ut i juni og for en uke. Været har vært helt fantastisk og det skal visst fortsett en liten stund til. Jeg har sittet mye mere ute på terrassen med malesakene mine og det er så deilig.
Dagen etter at jeg stilte ut mine tre bilder hos Sande Kunstforening, dro Toivo og jeg ut til Lier. Det var Lierdagene i helgen og vi ville hilse på vennene våre, Liesl og Kari-Arne som jobbet på stand der. Vi tok med Otto og tenkte det var en god idé, men skjønte fort at det ble i varmeste laget for han stakkar. Heldigvis hadde vi med vann og en tupperware skål. Og bak standen til Liesl var det en hageslange så vi fikk spylt han ned litt.
Etter bare 1 ½ time dro vi igjen. Stoppet på vei hjem for å kjøpe softis, jeg med tutti frutti og Toivo med sjokolade på.
I morgen er det bare 3 uker igjen til jeg reiser til England og til Worthing hvor mamma er fra. Jeg har ikke vært i England på 10 år, noe som i seg selv er rett og slett tragisk. Jeg har jo sett familien min som bor der i mellomtiden, men det er fordi de har vært her et par ganger. Det er jo ganske naturlige årsaker til at jeg ikke har fått reist dit. Som kreft, sykdom, hjerte transplantasjonen og covid, men NÅ er jeg så klar. Jeg skal til Worthing i West Sussex. Byen ligger helt ned på sørkysten, ca 30 min fra Brighton. Jeg skal selvfølgelig også til Brighton men tror jeg dropper London nå siden jeg bare har en uke.
Worthing Beach sett fra pieren
Jeg reiser alene og jeg gleder meg så sykt mye til en uke der borte. Har også billetter til stand up i Brighton for å se Russell Howard! Yay!!
Da har det blitt juni og sommeren er definitivt i gang. Endelig vil nå jeg si. Det har vært noen litt merkelige dager. Etter noen uker hvor jeg har vært en del sliten, oppblåst og generelt litt dårligere form fikk jeg plutselig rask puls torsdag ettermiddag da jeg la meg ned for å hvile. Da pulsen ikke roet seg og jeg målte 38.5° i feber ringte vi 113. Selv om nærmeste ledige ambulanse befant seg mellom Tønsberg og Horten, kom de ganske raskt. De hyggeligste ambulansegutta, Petter og Leif, tok EKG av meg og måle temperatur. Sistnevnte var blitt mye lavere. Pulsen hadde også roet seg, men kardiologen på sykehuset ville jeg skulle komme inn. Da jeg sa jeg kjente litt smerte øverst på høyre side (tenkte selv muskulært) ble sirene og lys satt på. Aldri rast nedover Bjørnstjerne Bjørnsonsgate i Drammen så fort.
Kom rett inn på et rom på akuttmottaket og det ble tatt ny EKG og en del blodprøver. Hun som kom for å ta blodprøvene ble litt frustrert da jeg pekte henne i retning av hvilken blodåre hun skulle stikke. Med mine tynne og ruglete årer har jeg lært hvor blodet er lettest å få tak i. Fikk store øyne da hun sa “jeg prøver her jeg” hvorpå jeg sa “NEI, det gjør du ikke, du kan stikke her eller finne noen andre”….. hun stakk der JEG ville og voilá, hun fikk blod. Da hun plutselig sa “oi, jeg glemte å ta med dott” ble jeg oppgitt….
Hadde flaks med at kardiologen som følger meg opp i Drammen var på vakt den ettermiddagen og kvelden, så etter at han hadde sett gjennom alle prøvene mine og følte seg trygg på at alt var greit, fikk jeg dra hjem. Godt å slippe en natt på Medisin 1.
I forrige uke leverte jeg tre bilder jeg har malt tik Sande Kunstforening sin årlige “Vi kan det i Sande” utstilling. Jeg har aldri stikt ut noen bilder så var ganske spent. Og i dag var dagen. Dro opp til Sande Predtegård. På tunet var det flere biler ettersom det også var motorisk dag. Mamma, pappa, Hanne, Hedvig og Elaine kom fra Oslo for å se bildene mine henge på galleriet og etterpå tok vi en kaffe på Stasjonsgården. Det var super hyggelig. Ble jo litt stolt også av å se tre av mine bilder på veggen sånn!
Senere på ettermiddagen fikk jeg til og med en melding fra ei som ville kjøpe dachshund bilde. Kjempe gøy!!
Nå er det natta!! I morgen er det en tur på Lier dagene.
Da var brevet fra Rikshospitalet kommet og jeg er kalt inn på 4 års kontroll etter hjertetransplantasjonen i april 2019. Jeg skulle vært inn i april, men på grunn av covid var det blitt forsinkelser. Jeg snakket med de for et par uker siden og fortalte at jeg skal en uke til England i slutten juni så det måtte skje før det. Litt fordi jeg selv syns det er på tide med en ordentlig kontroll, men også fordi jeg vil ha det gjort før jeg drar.
Så 22-23 juni skal jeg på kontroll. Årskontrollene for transplantasjon tar to dager som regel. Det blir i hvert fall satt av to dager. Den første dagen er samtale, EKG, ultralyd av hjertet, blodprøver og eventuelt andre undersøkelser. Svarene på disse bestemmer om jeg på dag to trenger å bli katetrisert. Under en katetrisering går legen inn i et snitt i lysken med et kateter opp til hjertet mens du ligger under et røntgen aparat. Man får lokalbedøvelse og beroligende, men dette er en undersøkelse jeg ikke setter veldig pris på. Jeg aner ikke hvor mange sånne undersøkelser jeg har vært igjennom og begge lyskene mine er ganske “herpa”. Det gjør at det gjør vondere og vanskeligere for hver gang. I journalen min fra siste katetrisering står det “Undersøkelsen var smertefullt for pasient og teknisk vanskelig å gjennomføre”. Så heldigvis for meg hadde jeg en tidligere kardiolog som under en slik katetrisering fikk se, gjennom et vindu da det ikke var han som gjennomførste den, hva belastning jeg gikk igjennom. Så nå står det i journalen at jeg skal få det jeg behøver av beroligende og smertestillende (innenfor rimelighetens grense naturlig nok). Det beroliger meg i hvert fall.
Jeg er veldig spent på denne kontrollen ettersom jeg merker at kroppen sliter litt. jeg har gått opp i vekt så da jeg tok frem sommerklærne mine, ble det en enorm nedtur. Jeg syns selv jeg er mer blå og tungpustet. Jeg har blitt kjempeflink til å bruke bi-pap masken min som skiller ut mer CO2 enn hva kroppen min klarer selv, men mye sliten. Har også fått meg time 8 jun på Drammen Sykehus for sjekk av CO2 og maskinen.
Vet at dette er mitt “lodd i livet” og jeg er så enormt takknemlig for at jeg har fått nytt hjerte og får leve livet mitt, men noen ganger kan det være vanskelig å være så forbanna takknemlig hele tiden for det har blitt så mange problemer etterpå som ingen forutså. I hvert fall ikke meg. Anyway….
Tror vi alle kan si at sommeren har gjort sitt inntog på oss nå, i hvert fall her på østlandet. Og med seg et enormt hangarskip fra USA som alle snakker om. Jeg kjente jeg fikk umiddelbart flashbacks til sommeren 1997. Jeg var 19 år, akkurat vært russ og alt var bare fantastisk bra. Var mye ute med venninner i Oslo og rett og slett levde livet som man skal når man er 19 år. En tidlig juli kveld traff vi på noen amerikanske marinesoldater og med det noen veldig artige dager.
Det er jo en imponerende skue selv om jeg bare har sett det på TV. Vi dro inn til Oslo for å se om vi så det, men ettersom jeg ikke orker å gå så langt og skipet ligger ute i Bundefjorden, litt i skjul, gå vi opp. Vi dro opp på Mathallen i stedet og møtte pappa der. Hadde med Otto også så vi satt ute.
Fikk sagt hei til Solveig ettersom hun var på jobb og plutselig dukket Hedvig også opp som en bonus. Noen dager i uken er skolen hennes på Vulkan.
Vel hjemme i Sande har Toivo og jeg nå fått i stand uteplassen vår og jeg har fått han til å kenge opp noen solcelle lyspærer i taket ute. Det har blitt så fint og det er jo så deilig å sitte ute nå. Hat tatt med akvarell sakene mine ut også for å male litt. Da er Otto med!!
Nå skal jeg slenge meg ned ute, husket solfaktot!!
I dag var vekkerklokken satt til 07.00. Det er ganske rart hvordan jeg stort sett står opp mellom 0600 og 0700 hver eneste dag, men når jeg MÅ opp tidlig er det som at jeg kunne sovet for alltid. Vanligvis når jeg våkner, oftest takket være Otto eller min lille selskapsblære, får jeg aldri sove igjen etterpå. Rart det der!
Anyway, i dag måtte jeg opp for jeg hadde en time til Otto hos veterinæren klokken 0800. Han skulle leveres for tannsjekk og tannrens. Da må han jo legges i narkose så jeg må bare levere for så å hente senere på dagen. Sånn skulle det ikke bli i dag.
Jeg parkerte utenfor dyreklinikken og slapp Otto løs fra hundebelte i baksetet. Vi gikk bort til en liten gressflekk så han skulle få gjort fra seg før vi gikk inn. Plutselig merker jeg at det rykker i båndet og det ser ut som han febrilsk prøver å komme seg løs fra båndet. Så ser jeg jo at han er midt i et anfall. Plutselig ruller han rundt på rygg med alle fire poter struttende i været. Fikk de verste flashbacks fra da Arne slet med epilepsi sin. Scoopet Otto opp i armene mine og løp inn på klinikken og ropte febrilsk etter veterinæren.
Anfallet ga seg nesten med en gang vi kom inn og det ble kjapt bestemt at Otto ikke skulle legges i noe narkose i dag. Det ble tatt blodprøver som heldigvis ikke viste noe mer alvorlig enn orm så han trengte ormkur og forhøyet infeksjonsverdier. Så nå er han også satt på antibiotika. Jeg har aldri vært så redd for han som i dag.
Resten av dagen ble tilbragt hjemme med sløvings. Fått beskjed om at han skal ta det med ro noen dager, men det er jo stort sett sånn han lever 🤣🤣🤣
Vært litt sløv igjen med blogg skriving. Det er blitt mai som overskriften hentyder til, men den kom jo ikke hverken skjønn eller mild, med et nytt dryss med snø på selve første mai. Men det er nå borte, det er blitt femte mai og det er ganske så pent ute selv om temperaturene lar vente på seg enda en stund til.
Hva har skjedd siden sist jeg skrev…..hm… jo, jeg har blitt ett år eldre. Hele 45 år!! På skjærtorsdag klarte mamma og falle overende og brekke lårbenet så etter en operasjon ble hun flyttet til Aker Sykehus på rehabilitering. Det var her hun var da jeg besøkte henne på bursdagen min. Var litt rart å dra på Aker sykehus, torsdag 20.april, akkurat 45 år siden jeg kom til verden. Jeg ble til og med født på en torsdag.
Mamma er oppe og trener seg sterk.Aker Sykehus bygningen hvor jeg ble født 20.april.1978
Brukt mye av den siste tiden på min hobby, akvarell maling. Kjøpte litt nytt utstyr etter bursdagen min. Fikk litt penger i gave så kjøpte meg akvarell papir fra merket Arches. Er en verden av forskjell og male på enn de billigere alternativene. Men ettersom økonomien er som den er bruker jeg allikevel rimeligere alternativer til å øve meg på. Den siste uken har jeg jobbet med et lite oppdrag. Så da øver jeg meg på forskjellige elementer på papiret som er litt rimeligere mens det ferdige produktet/bilde maler jeg på Arches papiret.
Arches 300g kaldpresset akvarell papir
Det å holde på med akvarell malingen min gir meg en ro jeg aldri egentlig har kjent på. Det er så deilig å bare “rømme” inn i min egen verden med tanker blandet med farger. Kanskje litt klisjé, men det er sant. Har malt et par bilder av puber i London. Elsker detaljene rundt de.
The Earl of Essex pub og The Mayflower pub i London
3 juni skal Sande Kunstforening ha en utstilling for kunstnere i Sande, uansett hvem. Innlevering av verk, bilder eller skulpturer eller annen kunst, er 25.mai. Tenkte kanskje jeg skulle levere inn et par bilder. De garanterer at i hvert fall ett bilde blir hengt opp, fler om det er plass. Jeg føler jo, som sikkert alle andre, at jeg det har ikke er bra nok. Samtidig som jeg syns de bildene jeg velger er jo de jeg er mest fornøyd med og jeg vil jo at folk skal se de.
Den siste uken hadde jeg en oppfølgingstime på Smerteklinikken på Drammen sykehus. Jeg var jo der for over en måned siden og fikk utlevert noe som kalles tens aparat. Den sender små impulser inn i mulsklene der “plastrene” er festet. Jeg var kanskje ikke den “flinkeste eleven i klassen”, men fikk prøvde de ut litt og det funket ikke så bra på meg. Versatis plastrene jeg fikk til å ha ove fotbladet og tærne for å minske strålesmertene etter skadene etter transplantasjonen funker kjempebra så det fortsetter jeg med. Trener fortsatt hver fredag hos Tove på Tollbugata Fysioterapi i Drammen. Skal begynne med svømming nå fremover på Drammnensbadet. Ikke med noe klasse men på eget initiativ. Tror det kommer til å bli super bra!!
I dag har vært en litt rar dag. Det er fredag og godt er det. I morgen skal jeg til Oslo og min søsters Coronation party for å se at Kong Charles i england blir innsatt som konge. Så i dag bakte jeg noen scones for å ha med. Ble ikke så veldig vellykket og ettersom jeg ikke hadde gitt beskjed hadde Toivo spist av de før jeg hadde lagt de vekk….hehehehe!! Blir en tur på Bachstube på vei i morgen.
Da er påsken straks over. Nå har vi fortsatt ikke vunnet i lotto, så hytta på fjellet lar vente på seg enda en stund. Har strengt tatt aldri vært noe ski-bunny. Sist jeg sto på slalåm ble jeg hentet av en hyggelig mann med snøscooter halvveis ned i bakken på første turen min. Da jeg kom av snøscooteren i bunnen av bakken, tok jeg av meg skiene og de har enda ikke kommet på igjen.
Alltid vært fan av bypåsken. Byen, og da tenker jeg Oslo, selv om det selvfølgelig også gjelder for Drammen også, blir deilig stille og folketomt. Ikke noe bilkøer, ledig bord på kafeer og restauranter og hvis været er bra, som det har vært er det bare deilig.
Torsdag før helgen kjørte jeg til Oslo for å hente Otto som tilbragte første del av påsken hos Marcus på Grünerløkka. Marcus ble også med i bilen og jeg kjørte han til en venn i Spikkestad for helgen. Var innom mamma og pappa for å låne laptop og printer. Fikk oppdatert og printet ut min CV. Vurderer å kanskje finne meg en liten tilkallings jobb.
Ble ganske sjokkert da jeg en times tid etter at jeg kom hjem fikk telefon om at mamma hadde falt og var nå på Diakonhjemmet sykehus med lårhalsbrudd…..WHAT?? Så resten av påsken har jeg vært pårørende. Veldig rar side av sengen å være på. Tror kanskje jeg har tusenvis av pårørende-timer til gode. Det skulle gå helt til lørdag ettermiddag før mamma ble operert for bruddet og heldigvis gikk alt bra. Men nå blir det trening og rehabilitering vil jeg tro. Vært inne hos henne ett par ganger med klær og “stæsj”.
Fine mamman min oppe og sitter etter operasjonen
Det viktigste er at hun kommer seg nå.
Nå skal jeg bikke i seng. Håper alle har hatt en strålende påske 🐥
Startet dagen omtrent samtidig som vanlig. Forskjellen var at i dag måtte jeg stå opp. Vanligvis er det Otto som vekker meg og jeg slumper ned i sofaen etter at han har vært ute i hagen en tur. Men i dag hadde jeg time på Drammen sykehus og ettersom Otto er på påskeferie hos Marcus i Oslo, var det alarmen på mobilen som vekket meg.
I januar havnet jeg på sykehus etter at puls og metningsmåleren min viste en puls på 32 bpm. Det er jo selvfølgelig altfor lavt og i løpet av 10 min hadde jeg to ambulanser med blålys i oppkjørselen. Kardiologen jeg følges opp av på Drammen sykehus ville at jeg skulle ta en 24 timers EKG måling før jeg skal på 4 års kontrollen på Rikshospitalet. Tenk at det er snart 4 år siden jeg fikk mitt nye hjerte… Det er “bare” 3 år siden jeg kom hjem men det virker noen ganger så utrolig lenge siden.
Kom meg hjem og slappet av litt før jeg dro ut for å kjøpe en gave. Endelig kjenner man på en liten vårfølelse så Toivo og jeg dro en liten tur på Stasjonsgården. Toivo fikk årets første utepils og jeg kake……alltid kake…..
Ok, søndag og planen var allerede lagt. Ettersom min søster, Hanne, hennes mann Jerome og jentene, Solveig og Hedvig, skal feire Påsken i Frankrike, hadde jeg avtalt å møte Hanne på Mathallen i Oslo. Ettersom Solveig jobber på det franske bakeriet, Grains, der var det perfekt. Jeg har vært på Mathallen en gang før, men det er kjempelenge siden. Tror det var helt i starten da ikke alt var “på plass”. Fant ut at det åpnet i 2012, så det kan nok stemme.
Etter å ha surret rundt der inne litt, fant jeg Grains og min vakre niese bak skranken. Det ga nesten en liten følelse av å være i utlandet der inne. Det ene serveringsstedet der, Barramon, dro meg rett tilbake til da jeg bodde i Barcelona for 20 år siden og spiste tapas og pinxos ved en bardisk.
Anyway, Hanne kom med Hedvig og Marcus kom. Solveig lagde meg en deilig salat med varm fransk chevre ost, rødbeter, valnøtter og litt honning. Sykt digg.
Utrolig koselig å være sammen med Marcus også. Etter Mathallen ble Marcus først med meg til mamma og pappa på skøyen før han ble med hjem til Sande. Nå var det lenge siden han var hjemme. Ettersom vi feiret jul hos Hanne I Oslo, tror jeg ikke han har vært hjemme siden ifjor høst.
Etter en liten matbit hjemme skulle jeg egentlig bare kjøre han til toget ettersom han skulle videre til Tønsberg, men da han så på meg og sa “du har vel ikke lyst til å kjøre meg til mamma?”…… som stemoren jeg er med altfor stort savn for han, gjorde jeg selvfølgelig det. Da han bodde hjemme og jeg hadde tatt lappen ble våre kjøreturer den kvalitetstiden jeg satt nesten mest pris på. Var litt som “gamle dager”. Ettersom jeg hadde vært i Oslo med bilen måtte vi stoppe og lade en halvtimes tid da… så mer kvalitetstid med hu stemor….. er det lov å si jeg ikke liker ordet “stemor”…???
Ladings på gang
Nå er jeg endelig hjemme og roet ned. Vært en lang, men kjempe koselig dag. I morgen kommer Marcus tilbake for å hente Marcus. Skal ha han i Oslo litt nå i påsken.
Da var det 1 April da… blitt lurt eller? Det har ikke jeg…..tror jeg da. Men nå har jeg vært det meste av dagen hjemme.
Har blitt skikkelig forkjølet de siste dagene. Hatt en liten feber, men den er heldigvis borte nå. Før da jeg ble forkjølet, tenkte jeg ikke så veldig mye mer over det enn alle andre, mens nå må jeg følge med på alt. Feber, hosting, pust etc. Ettersom immunsystemet mitt er så nedsatt kan en forkjølelse veldig lett utvikle seg til lungebetennelse hos meg og DET vil jeg ikke ha. Tanken på å tilbringe påsken på Dramnen sykehus er ikke akkurat fristende.
Otto har en tendens til å vekke meg, eller oss, ganske tidlig og i dag var intet unntak. Tar som regel på meg en fleecebukse og singlet før jeg slipper ut han i hagen. Når han kommer inn sluknet jeg som oftest på sofaen. Våknet av alarmen min 09.30. Den står på hver dag så jeg får tatt medisinene mine. Disse imundempende medisinene skal tas til samme tidspunkt hver morgen og kveld og det er ganske rigid.
Gikk ut med Otto, men på grunn av smertene orker jeg ikke gå så langt. Var ute på jordet ved huset hvor han kan herje litt.
Kjørte bort på Hageland her i Sande og fikk kjøpt en pose blomsterjord og noen små støttepinner. Det var jo på tide å potte om tomatplante stiklingene. Otto ble med ut på terrassen og i hagen som min lille hjelper.
Dagens middag ble hjemmelaget blomkålsuppe etter Toivo sitt ønske. Ikke noe pose suppe, men fra skratch. Hadde litt bacon og ost oppi. Ble så godt. Resten av kvelden har vi bare sløvet. Blir en liten tur til Oslo I morgen så jeg får sett Hanne før hun drar på påskeferie til Frankrike.
Ok, så denne blogg skrivingen blir veldig sporadisk, men tenkte jeg skulle slenge inn et lite innlegg. Nå er mars hvert øyeblikk ferdig og det hadde vært deilig med litt vårstemning, men den lar vente på seg. Med minusgrader og nysnø blir det vel en liten stund til før vi kjenner på vår været. Hadde tenkt å bytte på header bilde i bloggen, til noe mer vårlig motiv, men kan jo like godt vente.
Jeg bestemte meg for cirka tre uker siden av jeg skulle så de første frøene for i år. Tomatplante er en gjenganger, så valgte de og gressløk. Det virket som om våren ikke var så langt unna, men det var før den siste bølgen av vinter var annonsert på værmeldingen. Jeg kjøpte bare et mini drivhus i plastikk med lokk til å ha i vinduskarmen. Og nå kan jeg måelde om at stiklingene er kommet. Har kjøpt inn potter til å plante de om, men må nok fortsatt ha de i vinduskarmen.
Tomat og gressløk på vei i vinduskarmen
Siden siste innlegg har jeg vært på flere kurs kvelder med Holmestrand kommune sitt Kurs i depresjonsmestring. Må innrømme at da jeg begynte på kurset i januar, var jeg veldig usikker på om dette var for meg. Men jeg må si at jeg har lært meg noen verktøy jeg kan bruke i hverdagen når det kommer til hvordan jeg ser på meg selv, andre rundt meg og livet generelt. Vi har en kurs kveld igjen, 17 april, og da skal jeg ha med en kake. Det har vært godt å ha et sted å være noen kvelder. Videre skal kommunen hjelpe meg med psykisk helsevern gjennom en til en konsultasjon med psykolog. Det tror jeg blir veldig bra og nødvendig.
Siden sist har jeg også blitt ferdig med de siste illustrasjonene til barneboken jeg har jobben med i 2 ½ år nå. Blir veldig spennende å se boken når den kommer ut senere i år.
Åfjellbanden
Jeg har også malt rn del akvarell og øvd meg på hunder med svart pels. Utrolig krevende, vanskelig og gøy.
Nå bikker jeg I seng. Håper alle får en super helg!!
