K A T I E S H J E R T E Et innblikk i livet med medfødt hjertefeil, hjertesvikt og livet etter en hjertetransplantasjon

Hey

Da var det blitt 1 mars og den første vår måneden er her. Jeg merker det blir lysere og lysere for hver dag.

Etter at jeg fikk innvilget psykisk helsevern gjennom kommunen, begynte jeg på noe som heter KID kurs. Det er et kurs for mestring og bevisstgjøring når det kommer til depresjon. Har flere ganger tenkt at “men jeg er jo ikke deppa, så hvorfor skal jeg gå på dette!?”.

Sannheten er at etter transplantasjonen og på grunn av Covid-19, så har jeg jo ikke hatt noe form for oppfølging. Kun hjerte medisinsk. Den psykiske påkjenningen er jo enorm så når kommunen endelig kunne innvilge meg tilbud gjennom psykisk helsevern, kan jeg jo ikke si nei, uansett nesten.

Første kurskvelden var 9.januar og det skal være 10 mandager. På ettermiddagen. Fir tre dager siden var det kurskveld nummer syv. Etter den åttende er det 3 uker pause før de to siste kveldene. Selv om jeg gikk inn i det litt usikker på om dette var noe for meg, kan jeg fint innrømme at jeg faktisk får noe ut av det. Spesielt det med bevisstgjøring av hvordan jeg håndterer situasjoner i livet. Nå er dagene mine ganske ensformige og kjedelige, så det er nesten litt godt å komme ut av huset, om så at det er for et kurs om bevisstgjøring og mestring rundt depresjon.

☆~☆~☆

Etter litt inspirasjons tørke, har jeg malt litt igjen. Kjenner at jeg sliter litt med gleden rundt det. Vet ikke om det er at jeg er sliten, tiltaksløs, kanskje til og med litt deppa…. sitter liksom litt lenger inne enn før og det jeg maler blir jeg liksom ikke helt fornøyd med.

Jeg la ut spørsmål på Facebook om hva jeg skulle male og fikk keramikk butikk som forslag. Nå har jeg en liten forkjærlighet for “shopfronts” , spesielt i London og Paris. Så det ble et fransk keramikk butikk. Er ikke helt ferdig med den, men det er dette jeg jobber med. Putter propper i ørene og flyter inn i min egen verden mens jeg holder på. I KID kurset legger de vekt på at vi skal finne en “trygg plass”. Kanskje det kan være min.

☆~☆~☆

Lørdag som var dro Toivo og jeg til Oslo for å være med på årsmøte i VMH, Voksne med Medfødt Hjertefeil, region øst. Selv om jeg nå er hjertetransplantasjon og ikke har hjertefeil lenger får jeg selvfølgelig fortsatt være med. Det å ha medfødt hjertefeil har jo vært en del av min identitet hele livet og det forsvinner jo ikke. Selv om jeg nå også er med i LHL Transplantert er det VMH som ligger hjertet mitt nærmest. Møtet ble avholdt på Deichmann ved operaen i Oslo og etter møtet ble vi spandert middag på, på TGI Fridays i kjelleren på The Hub like ved. Det var så koselig å være ute og spise med nye og gamle venner.

Etter en super kos dag og kveld var det verdens kjipeste nedtur å få 900kr i parkeringsbot… har ikke de pengene liksom… hvem har det i dag!!??

Nå bikker jeg. Så snakkes vi

– Katie

http://www.organdonasjon.no

http://www.vmh.no

Hey

Da var klokken bikket midnatt og selv om smerten i ryggen har plaget meg i hele dag, har det vært en veldig koselig fastelavens søndag med besøk og bollespising. Mer eller mindre hele formiddagen gikk med til rydding, vaske over badet og støvtørking. Det er aktivitet som drenerer meg for energi og påfører meg ganske mye smerter.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg er veldig heldig som har fått innvilget hjemmehjelp 1 time og 15 minutter annen hver uke. Hun kommer for å hjelpe meg med husvask. På en time og et kvarter rekker hun å vaske badet, gulvene på stuen med åpen kjøkkenløsning, gangen, badet og soverommet nede. Hun rekker også å vaske trappen. Dersom jeg trenger det, skifter hun også på sengen vår nede. Andre etasje bruker vi nesten ikke så der går hun ikke. Det hadde hun ikke hatt tid til heller. Jeg er veldig glad for at jeg får den hjelpen selv om det koster litt. Det å ha et fint hjem har jo så definitivt noe med selvfølelsen å gjøre og jeg legger ikke skjul på at jeg sliter med å klare så mye husrengjøring som jeg kanskje selv ønsker. Ettersom min kjære nå sliter med sin egen rygg og ikke er i stand til å hjelpe så mye som han selv kanskje skulle ønske, og han bidrar masse, er det godt å vite at hjemmehjelpen kommer annen hver mandag.

Anyways, klokken 15, nesten på slaget kom Kamilla, Alf-Egil og jentene, Mia, Celina og Linnea på fastelavensboller. Etter at bollene ble spist tok de med seg Otto bort til Sande sentrum hvor de gikk på tur med han.

Etter blogginnlegget jeg skrev i går om at jeg hadde brukt Ida Gran Jansens fastelavensbolle oppskrift ettersom favotitt oppskriften til farmors boller for lengst nok var forduftet, fikk jeg en melding av mamma på WhatsApp i dag, med bilde av nettopp farmor sin oppskrift hun hadde i en oppskriftsbok. Så den får jeg gyve løs på neste gang jeg skal bake boller.

Nå har jeg bakt boller tre ganger siden nyttår så nå tror jeg det blir en stund til neste gang. Tror jeg skal lage makroner igjen snart. Har noen ideer til noen påskemakroner.

Håper alle har hatt en kjempefin fastelavens søndag.

– Katie

God søndags morgen der ute.

Hadde en følelse av at det var søndag i går. Var en liten tur på butikken på ettermiddagen ellers var jeg bare hjemme. Bestemte meg for en ukes tid siden at jeg skulle invitere Kamilla, Alf-Egil og jentene på fastelavensboller i dag. Jeg syns det er koselig å holde litt på sånne dager.

Jeg vet ikke hvordan jeg klarte det, men tror kanskje det var da jeg bar inn den store Kenwood kjøkkenmaskinen min fra boden ute. Det var dette med å løfte med knærne, holde inn magen når man løfter etc. Uansett, kan bare beskrive det som en form for hekseskudd…..AUUU!!

Kjøkkenmaskinen skulle ut uansett og jeg googlet frem Ida Gran Jansens fastelavensbolle oppskrift. Husker som barn at det ingen boller som var så gode som farmor sine, men noe oppskrift på de har jeg jo dessverre ikke.

Jeg har malt litt igjen denne uken. Er veldig glad i å male utsiden av butikker, såkalte “shopfronts”. Elsker å tegne alle små detaljer i butikkvinduene. Jeg pleier alltid å tagge butikkene jeg maler og denne uken la jeg ut dette:

Ett par dager senere så jeg at butikken selv, Toby Tiger, hadde re-posted bilde mitt med en kommentar på sin Instagram og Facebook side.

Jeg ble først overrasket, men dette er jo kjempe morro. Veldig gøy når de skriver : “This is so cool!! We love it so much 🌈🦊”

Etter å ha landet litt var det bare å sette igang med å lage bolledeigen. Det sto i oppskriften av deigen skulle elte i maksinen i to omganger. Først i 10 minutter, så 15 minutter til etter at romtemperert smør ble lagt oppi. Jeg er ikke veldig god når det kommer til tålmodighet, men det sto veldig spesifikt at man ikke måtte skippe elte stadiet. Det er jeg glad for at jeg ikke gjorde.

Det er blitt så fine og luftige. Da de var kjølt ned la jeg de i brødposer, sugde ut luften og lukket de igjen. La de på kjøkkenbenken til i dag så de holder seg best. Skal fulle de med krem og jordbærsyltetøy etterpå når gjestene kommer.

Nå skal jeg male litt. Hatt litt hovne føtter de siste dagene så må nok kanskje øke bittelitt på vanndrivende så blir mye pauser i malingen….hehe!!

Vi snakkes

– Katie

http://www.instagram.com/katiegreetart

Hey

Som noen av dere vet, begynte jeg å male litt med akvarell etter hjerte transplantasjonen, mens jeg fortsatt lå på Drammen sykehus. Det var 9 måneder etter operasjonen og jeg slet fortsatt med finmotorikken. Mamma har alltid vært kreativ og flink med akvarell og kjøpte en blokk med akvarell papir, noen pensler og et skrin med Winsor & Newton maling. Jeg ble fullstendig hektet og før noen visste ordet av det var rommet mitt, 416, på Medisin 1 dekket av bilder jeg hadde malt.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det er nå 3 år siden og jeg er fortsatt hektet. Jeg har malt illustrasjoner til en barnebok ei venninne av mamma har skrevet. Det var utrolig artig og krevende. Er spent på å se boken når den kommer.

Nå maler jeg stort sett bygninger og butikk fronter. Elsker detaljene i vinduet og følelsen av at man kan se seg selv inne i kafeen på bilde. I dag ble jeg ferdig med disse to.

Har begynt på en ny shopfront. Hvis du vil se mer er jeg på Instagram

https://www.instagram.com/katiegreeetart/

Jeg har også en Facebook side hvor jeg legger ut bildene jeg maler.

https://m.facebook.com/katiegreetart

Nå skal jeg legge meg.

Vi snakkes

– Katie

Hey

Godt Nytt År da folkens.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

13 dager på overtid, men bedre sent enn aldri som det sies. Siste innlegget mitt var natt til nyttårsaften. Planen var at Toivo og jeg skulle ha nyttårsfeiring hos oss i år for DET er mange år siden. Vi pleier å rulere mellom Toivo sin fetter Heikke og hans Kari-Anne, hans andre fetter Alf-Egil og Kamilla eller hos oss. Nå har det seg sine årsaker, gode sådan, for at vi ikke har hatt mulighet til noe her. De siste års nyttårsaften har jeg vært syk eller vært på sykehus. Og jaggu ble ikke det tilfelle i år også. Takket være gallesteinene jeg har fått.

Hadde fått time 3 januar for å gå gjennom en behandling som kalles ERCP, en endoskopi av gallegangen. Det vil da si en slange ned til gallegangen via spiserøret. Fordi smertene mine var så og si i sjakk ble jeg sendt hjem dagen før nyttårsaften med åpen retur i tilfelle smertene tok seg opp.

Jeg fikk slappet av og vi kom oss på middagen som planlagt. Smertene holdt seg i sjakk under nyttårs feiringen og det var deilig. Toivo og jeg dro hjem til Otto i 22 tiden sånn at han ikke skulle være alene når fyrverkeriet satt i gang. Han er jo så redd for det stakkars.

Før jeg visste ordet av det, var tirsdag 3.januar her og timen på Drammen sykehus stod for tur. Jeg grudde meg så sinnsykt hele dagen I forveien. Kom ned på sykehuset og min fantastiske Toivo var med hele veien. Ettersom jeg skulle få intravenøst beroligende og smertestillende, måtte jeg jo ha en ny venflon. Det skulle bli 5 stikk og en anestesilege før nålen satt riktig. Så fikk jeg beskjed av legen som skulle gjøre undersøkelsen/behandlingen at fordi jeg var hjerte transplantert, måtte jeg sitte med en intravenøs antibiotika og væske først. Så da fikk jeg gleden av å sitte en time og grue meg mens det sakte gikk inn i årene mine.

Tårene sitter ekstremt lett om dagen og 3 januar var ikke noe unntak. Tror bare kroppen min er så sliten og lei alt som skjer med den. Det skal klemmes, stikkes, strammes og jeg må jo bare ligge der og godta. Ikke alltid like lett å la være å gråte.

Siden sykehuset har jeg stort sett vært bare hjemme. Ble som forespeilet kvalm og uggen i hele kroppen etter behandlingen, men har ikke hatt noen sterke gallestein smerte anfall. Og det er deilig. Nå må jeg sove litt kjenner jeg.

Ta vare på hverandre der ute.

– Katie

Hey

Da har klokken bikket over midnatt og det er offisielt blitt årets siste dag, 31.desember. I morgen starter et helt nytt år, 2023. Jeg har alltid tenkt på det som noe spennende. En ny sjanske, blanke ark og alt det der, men om det er noe de siste årene har vist meg så har alt bare fortsatt som før. Traltet på som at ingenting var nytt. Spådommen fra de som kan noe som samfunn, politikk og økonomi viser ikke akkuat frem de lyseste fremtidplanene for det nye året, så det blir vel som Hovmesteren sier det best : same procedure as last year.

Nå har jeg kommet meg hjem fra Drammen sykehus. Ble skrevet ut i går og det kjente jeg var på tide. Selv om smertene på ingen måte er borte kjente jeg at jeg nesten var litt i veien. Det er jo bare å sette på nyhetene så kan man jo se at alle sykehusene i dette langstrakte landet er overfylte med covid, influensa og alskens dritt. Absolutt ikke noe jeg skal ha. Når smertene mine mest sannsynlig kan håndteres hjemme nå er det bedre jeg er her.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg må innrømme at jeg noen ganger har tenkt at noen tror jeg trives på sykehus, eller at jeg er hypokonder. Det kan jeg love dere at jeg ikke er og det å være på sykehus er på ingen måte noe jeg gjør for morro skyld. Når man tilbringer så mye tid på sykehus som jeg gjør kan man lett bygge opp en liten trygghet i det å være der. I hvert fall når behovet er tilstedet som det har vært nå.

Å komme hjem til Toivo og Otto i går var super deilig. Ikke for å snakke om å sove i min egen seng. Otto var kjapt frampå med leken sin som han fikk til jul, reven. Dagen i dag har jeg bare brukt inne. Fikk gjort ferdig noen av sketchene mine som jeg planlegger å få på litt farge når jeg kommer meg opp om noen timer.

I morgen kveld skal vi til den ene fetteren til Toivo på middag, men vi kommer hjem før fyrverkeriene på grunn av Otto. Jeg vil ikke at han skal være alene når det skjer.

Nå skal jeg bikke. Klokken er jo over halv to….

Om vi ikke snakkes før, så ønsker jeg dere alle et riktig godt nytt år. Fest med måte

– Katie

Hey

Selv om natten var ganske bra, skulle dagen i dag ikke være så bra. Ettersom mamma og pappa avlyste julaften hos de siden de var begge syke, ble det bestemt vi skulle alle samles hos de i dag for å feire bursdagen til pappa. Hipp hurra for pappa som ble 77 år i dag. Formiddagen lå lei mest mulig og slappet av for å være mest mulig uthvilt til Oslo turen.

Toivo ringte meg på video for at han skulle få rett veiledning med pakking av noe tøy. For noen år siden dukket han opp på sykehuset med jobb uniformen min fra Drammensbadet. Var ikke helt det jeg var keen på å gå rundt i, men han skal ha for innsatsen. Elsker den mannen. Og på telefonen i dag hadde han en liten hjelper….

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

På grunn av to bilulykker på E18 ble Toivo litt forsinket med å hente meg og vi forsinket inn til Oslo. Trengte ikke bekymre oss så veldig for vi var de første som kom. Like etter kom Thomas, Marit, Sebastian og Emilie. For så kom Hanne, Jerome og jentene. Det som også var veldig kos var at Toivo hadde tatt med seg Otto gutten min. Jeg har jo ikke sett han på en uke nå så det var sååå kos.

Det ble ny runde med ribbe, tredje gang i år. Kanskje ikke noe unormalt, men det holder for meg. Fikk feiret pappa og vært sammen med familien som tross alt er det viktigste i livet.

Tilbake på Drammen sykehus igjen. Kom inn på rommet etter permisjonen for å se at sengen og alle tingene mine var borte. Det svartnet nesten for meg da jeg innså at jeg hadde blitt flyttet til et 4 manns rom… DET varte ikke lenge. Da jeg pent nevnte for de at jeg på ingen måte kan dele rom med tre andre som er syke når jeg selv ikke har noe særlig imunforsvar.

Vipps var jeg tilbake på enerommet mitt og ny veneflon skulle legges inn…

Det ble tilslutt anestesi som måtte til. Etter tre mislykket forsøk på avdelingen. Nesten et mirakel at de får det til. Fikk smertestillende med en gang, men lurer på om maten i dag ble i heftigste laget. Er jo ikke bra med fet mat og gallestein…. litt vanskelig i juletiden…

Fortsatt smerter, men prøver meg på litt søvn.

Vi snakkes

– Katie

God Jul mine venner og lesere

Da var julaften 2022 historie og det er blitt 1. juledag. En av de helligste dagene i året. Jeg håper dere alle hadde en god og fredelig julefeiring i går. Selv må jeg innrømme at det lenge så ut som som julefeiringen min ville bli her på Drammen sykehus. Det så sånn ut såpass lenge at jeg takket ja til Juletallerken de serverte. Ja, man får faktisk ribbe på sykehus på Julaften. Det visste jeg forsåvidt fra tidligere opphold, bare ville nevne det i tilfelle noen lurte.

Jeg ble faktisk litt overrasket over julematen jeg fikk. Jeg innbilder meg alltid at mat servert på institusjoner som sykehus, sykehjem etc aldri her helt bra. Det blir liksom ikke helt som hjemme, og det gjør det ikke nå heller, men det var ganske nærme. Så tommelen opp!!!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Dagen startet med full innboks og side på messenger og facebook med hilsninger fra alle og en hver. Den beste kom fra Hilde som sendte julehilsen fra Røros med lille Iben som hadde bestemt seg for å dekke til jesusbarnet i krybben på utsiden så han ikke skulle være kald. Og med -26c på Røros i går skjønner jeg det jo…..<3

Etter litt frem og tilbake bestemte Toivo (noe motvillig fordi han fortsatt slet med skikkelig forkjølelse) og jeg oss for å kjøre til Oslo for å feire hos Hanne, Jerome og jentene med Thomas (min bror), Marit og barna, Sebastian og Emilie. Det er noe ekstra koselig med å feire med barn. Den ustanselige gleden, spenningen og iveren.

Familien samlet!

Men største gleden var at Marcus kom. Det var så koselig å se han igjen. Var nok akkurat det både Toivo og jeg trengte. Han var så kjekk i dressen sin. Ikke ofte jeg får gleden av å se han så pyntet.

Etter enda mer julemat og åpning av pakker kjente jeg at det begynte å nærme seg retur til sykehuset. Jeg var ganske så sliten da jeg kom tilbake. Det var stakkars Toivo som heller ikke føler seg tipp topp.

Ønsker dere alle en deilig og fredfull romjul. Stor klem fra meg

– Katie

http://www.organdonasjon.no

God morgen

eller, nå er det vel strengt tatt formiddag siden klokken er litt over 11. Det er lille julaften i dag og jeg skal få reise hjem. Sliter fortsatt med smerter, så det kan jo bli interessant. Men så lenge smertene ikke blir så kraftige og akutte som de kan bli skal jeg klare å bite tennene sammen.

Nå er klokken blitt 16.20 og jeg er fortsatt på Drammen sykehus. Toivo kom innom rett etter at jeg hadde begynt å skrive dette innlegget så derfor ble det et lite hopp. Planen var jo at jeg skulle være med han hjem, vi måtte bare vente på legen som ville konferere med noen andre leger. Jeg visste at Toivo, selv om han var bedre, ikke var i tipp topp form så da ventetiden dro ut og smertene mine fortsatt var godt tilstedet, bestemte vi oss at jeg skulle bli en dag til for smertelindring så han kunne dra hjem.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Sovnet like etter at hadde dratt og våknet nå fordi sykepleieren kom for å si ifra at det var mat. Kanskje like greit så jeg ikke sover for lenge. Da sliter jeg jo bare til natten. Når dagens meny var karbonader eller fisk “i form” bestemte jeg meg intet av de to. Kjører heller for en rett i koppen senere.
Måtte ha noe så gikk ut for å finne en banan eller noe. Fikk med meg en dessert fra kjøkken damen også, selv om jeg ikke hadde vært “flink pike” og spist opp middag….hehe!!!

Klokken 21.00 i kveld kommer jo hovmesteren over alle hovmestere på NRK og det må jeg jo selvfølgelig få med meg. Merkelig hvordan man ler hvert ENESTE år. Og i morgen er det Disney som tradisjon. Aldri hatt “3 nøtter til Askepott” som tradisjon å se på, men stemmen til Knut Risan har jo stått på i bakrunnen som en muse på julaften. Jeg får se når jeg kommer meg hjem i morgen. Skal jo etter planen inn til Oslo i 15.30 tiden……

Skal prøve å tegner noe mer i dag. Ikke noe er som et blankt ark (og fargestifter tell).

GOD JUL folkens, så snakkes vi

– Katie

Hey

Startet dagen i dag i en MR maskin. Jeg er i utgangspunktet ikke noe virdere fan av å ta MR.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Aldri hatt noe klaustrofobi inne i maskinen, men i dag skal jeg lett innrømme at jeg kjente litt på det. Jeg fikk på meg øreklokker, men fordi jeg måtte følge instruksjoner fra radiografen, kunne jeg ikke få høre på P4 eller noe annen musikk. Det å ligge på den smale, kalde og harde benken var jo heller ikke noe gavepakning til ryggen min.

Da jeg kom tilbake på rommet fikk jeg litt smertestillende og fikk lagt meg godt. Sovnet også og det trengte jeg. Legger ikke skjul på at man sover dårligere på sykehus enn hjemme. Nå sliter jeg litt søvn hjemme også, så kroppen er nok litt underernært på søvn.

Klarte å karre meg ned på MIX kisken i første etasje her på sykehuset. Måtte ha noe godis å kose meg med. Toivo har ikke fått vørt her ettersom han ligger syk hjemme. I dag ble det bestemt at mamma og pappa ikke kan ha julaften hos seg allikevel ettersom de begge ligger syke med influensa. Vil tro det er det. Toivo orker ikke jul, så mulig jeg drar til Hanne, Jerome og jentene og ferier. Marcus kommer også dit. Jeg har ikke sett han på lenge. Og Tom kommer med Marit og Sebastian og Emilie. Håper VIRKELIG Toivo blir frisk til lørdag.

Nå litt kveldskos. Var jo så heldig at jeg fikk BANAN denne gangen. Er jo mest poppis i TWIST posen.

Håper dere der ute nyter denne bitte-lille julaften. Nyt dagene!

– Katie