K A T I E S H J E R T E Et innblikk i livet med medfødt hjertefeil, hjertesvikt og livet etter en hjertetransplantasjon

Hey

klokken er straks to på natten og det er ingen overraskelse at jeg sitter våken i sykehus sengen min. Heldigvis fikk jeg byttet seng i dag. Tror de gamle sengene er standard på akuttmottaket her på Drammen sykehus. Nå har jeg i hvert fall lært å be om en av de nyere sengene når jeg kommer på avdelingen. Blir spennende å se om det blir psnadert nye senger når det nye sykehuset står klart, etter planen i 2025.

Men det er ikke senger jeg skal fylle innlegget med. Havnet her igjen, tror kanskje det er 17 eller 18 innleggelsen i år. Som de foregående 5-6 gangene var det og er det smerter fra gallesteiner igjen. Som jeg sa til en lege, “nå har jeg aldri født et barn, men jeg innbilder meg at dette er ganske likt”….. Da fikk jeg faktisk bekreftet, av legen som ja var dame, at det er det. Grunnen til at kvinner allikevel sier “la oss gjøre det igjen” rett etterpå når de føder er selvfølgelig den enorme gleden man får etterpå. Ikke like stas med et reagensrør med gallesteiner.

I kveld fikk jeg litt julekaker å kose meg med. Fikk til og med brus selv om ei sykepleier sa at de ikke har det på avdelingen. Så selv om smertene var så absolutt tilstede ble det litt kos og film. En skikkelig jule klassiker, “Love Actually”. Et absolutt MUST før jul.

Blir nok siste natten på sykehuset nå. Er jo bare to dager til jul når denne natten er over og jeg akter ikke å tilbringe enda en jul på Drammen sykehus. Jeg skulle egentlig hjem i dag, men da jeg hadde fått en time til MR kl.10.10 i morgen og smertene ikke var borte ble det bestemt at jeg kunne bli. Så etter MR i morgen skal jeg hjem til Toivo og lille Otto.

Har ikke akkurat hatt mest julestemning i år. Overlykkelig for at vi ikke skal ha hele familien og julefeiringen hos oss. Det hadde uansett ikke gått i år. Med Toivo som er syk og med ryggproblemer og så meg på toppen som ikke orker hverken det ene eller det andre. Toivo har vært flink gutt og laget årets medisterkaker og det blir vel vårt bidrag i år.

Har faktisk klart å tegne litt i dag. Slenger alltid med meg en blokk med akvarellpapir, noen blyanter og fineliners (tynne svarte penner). Det får definitivt tiden til å gå. Prøvde å tenke på “happy places” så da ble det det som kalles “The happiest place on earth”…..visstnok. Fargene kommer når jeg kommer hjem.

Nå har jeg fått litt smertestillende og skal prøve å få sovet litt. Gleder meg ikke veldig til å ligge inne i den MR maskinen i morgen med denne ryggen….satser på litt hjelp i morgen.

natta folkens

– Katie

Hey

Klokken er straks midnatt. Det er nesten litt merkelig at jeg alltid skriver blogg innlegg sent på kvelden eller midt på natten. Man skulle da tro at det var noe jeg hadde tid til på dagen, men det er ikke alltid jeg har det selv om jeg er 100% ufør. Det er jo nesten litt skamfullt å si det kanskje, men akkurat det bryr jeg meg ikke noe om. Nå er ikke jeg noe videre imponert over de som blir ufør uten egentlig å behøve å bli det…, men jeg har lært tidlig at jeg ikke har forutsetning for å si hvem som har behovet og hvem som ikke.

Blir litt på samme måte som HC parkering. Personlig så har ikke jeg stokk, rullator eller rullestol. Jeg går ikke så veldig rart, men jeg har jo disse smertene i bena som gjør at jeg har dette kortet. Mange av oss kan kanskje sett noen parkere på en HC for så å ha nesten løpt inn på butikken eller hvorhen de skulle. Så har man sittet der å tenkt….”javel…”. Men man skal være ganske forsiktig med det. Da det først skjedde med meg, ble jeg litt flau og likte lite de blikkene jeg fikk. Men så, i et klart øyeblikk, kom jeg på at jeg driver jo i det. Og for det andre, så løper jeg ingensteds!! Dere som kjenner meg vet det. Mitt ene ordtak i livet er jo “hvorfor ta trappen, når noen oppfabt heisen”. Anyways, tror bare vi alle fort blir litt opptatt av hva andre gjør, hva andre får etc.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Den siste uken har jeg fått til å male litt igjen. Er jo en uke siden vi kom hjem fra Spania. Kan fortelle om det en annen dag. Avslutter nå med ett par bilder fra denne uken. Håpet dere liker de.

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Følg meg gjerne på Instagram og Facebook

@katiegreetart

Hey

Sitter i sengen, klokken er litt over 2 på natten og jeg burde sovet, men er ikke helt der. Mandagen og ukens første dag er over og denne uken jobber Toivo senvakt. Det betyr at han drar 11.45 og er hjemme ved 21.30 tiden. Tror egentlig arbeidsdagen hans virker lengere når han jobber sent for jeg sitter alene på kvelden. Anyway…..

For et par dager siden bestemte jeg meg for å sketche litt igjen. Jeg får jo så mye glede av å sketche, akvarellmaling og andre kreative ting. Jeg har vært litt demotivert den siste tiden fordi jeg har slitt så sykt mye med skjelvinger. Ikke bare på hender, men armer, bein og faktisk så har jeg merket at leppene mine rister når jeg synger i bilen. Det er også det eneste stedet jeg synger for da vet jeg at ingen kan høre meg.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg sketchet en New York brownstone her om dagen som jeg var egentlig super fornøyd med, men da jeg skulle føre på farger med akvarellmaling, klarte jeg ikke holde meg “innenfor linjene”. Nå har jeg sketchet det jeg syns er et typisk fransk bakeri, eller et boulangerie / patisserie som det heter på fransk. Jeg er kjempefornøyd med sketchen, men har ikke malt det enda.

Tenkte jeg skulle gyve løs på det i dag, men så innså jeg at jegikke hadde en spesiell pensel som jeg trenger. Så da Toivo dro avgårde på jobb tok jeg den andre bilen og kjørte ned til Holmestrand. Der er det en liten butikk som selger kunst artikler. Butikke drives av en utrolig hyggelig dame og den heter Bista’s. Jeg syns også det er veldig viktig å bruke småbutikker og det som er lokalt. Så stikk innom hvis du er i nærheten. Mye koseligere enn de store kjedene.

https://m.facebook.com/100063737845145/

Etter at jeg kom hjem og hadde tatt meg en powenap på sofaen med verdens fineste Otto, dro jeg inn til Drammen for å møte Kamilla, Linnea og Mia på Gulskogen. Jeg har egentlig veldig lyst til å bytte ut litt enkle småting på stuen. Nå har vi hatt blått på stuen i ALLE år, så vil jeg ha en forandring. Men det må være en forandring uten at det koster en formue. Så jeg tenker pynteputer, gardiner etc, så på Gulskogen tittet jeg litt rundt. Kjøpte ikke noe nå. Må se litt mer og kanskje se litt i Spania når vi drar dit om litt over to uker. Kom ut av Gulskogen med en mini pose med Doritos.

Var selvfølgelig på Espresso House med Kamilla og jentene. Må jo ha en islatte når jeg først er i nærheten.

Da jeg kom hjem luftet jeg Otto og fikk gitt han middag. Og vips var Toivo hjemme og det var den dagen. I morgen bærer det til Oslo for meg, må bare levere den ene bile på service først.

Får vel prøve å sove litt…..

Snakkes da

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hey

Så her sitter jeg igjen da….på akuttmottaket på Drammen sykehus etter årets syvende (tror jeg) ambulansetur. Fant forresten ut i kveld at det er fem ambulanse medarbeidere stasjonert i Holmestrand og de har alle vært hjemme hos meg en eller to ganger. Det var dagens “fun-fact”.

De er alltid hyggelig når de kommer, de lytter og de tar noen få undersøkelser. Med meg tar de ALLTID en EKG. Det er for å sjekke hjerterytmen min og om det er noe unormalt ved den. På akuttmottaket i Drammen føler jeg at jeg blir godt gjenkjent av damene i skranken. Jeg innser jo at det ikke er så rart. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det er jo ikke rukket å gå to hele uker siden jeg ble skrevet ut sist. I den tiden har jeg opplevd kanskje fire smerte anfall. Kjenner det starter i korsryggen og beveger seg oppover ryggen og musklene på hver side av ryggsøylen gir meg en følelse av at de brenner. Jeg blir kvalm og får kramper i magen før jeg føler at brystkassen nesten komprimeres. Jeg har egentlig ikke vært noe redd for at det skal være noe med hjerte, men vanligvis har har disse smerte anfallene gått over av seg selv etter 15-20 minutter, men i kveld ville det ikke gi seg. Så da etter 40 min ble det en telefon til 113 og AMK. 10 min senere var de hos meg og nå sitter jeg her da. 

Fått litt intravenøs smertestillende og venter på å få komme på medisin 1. Det er der alle hjerte pasienter havner. Det er jo forsåvidt ikke sikkert at jeg havner der, men det er der jeg har åpen retur.

Tenker at jeg avslutter nå…kjenner jeg begynner å henge litt med hodet. Noe søvn blir det neppe enda med den forferdelige flombelysningen som er her. På toppen av det er det også Drammen Elvefestival denne helgen og der merker man her på akuttmottaket. Får håpe noe av alkoholen de har inntatt demper noe av smertene de opplever. Hei – hurra for 6 manns rom!!

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Hey you

Det er faktisk blitt august. Ganske sykt at det går gått så fort, for tiden er jo ikke kjent for å gå fort når man tilbringer tiden sykehus, spesielt ikke på begredelige og kjedelige Drammen sykehus. I 2025 skal visst nye Drammen sykehus stå ferdig borte ved Brakerøya og det kunne ikke åpnet før spørr du meg. Men som alt som bygges i dette landet blir det vel latterlig forsinket og til en grotekt budsjett sprekk…. Anywas, du kan jo da tenke at alt som nå blir gjort på Drammen sykehus er kun det mest nødvendige. Legger ikke mye penger i trivsel….

Sist fredag kom jeg hjem fra min niende innleggelse i 2022. Det må jo være en rekord for antall innleggelser. Selv for meg å være. Søndag var en rolig dag hjemme, men på kvelden var vi på Egon på Bragernes Torg med Kamilla, Alf-Egil, jentene og Hanne, Vegard og deres to jenter som var på ferie på østlandet. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Da vi kom hjem kjente jeg at det begynte å murre nederst i ryggen. Smertene ble bare værre og værre. Prøvde ALT, sitte, syå, gå, ligge i seng og ligge i sofaen. Ingenting hjalp og utslitt og i sterke smerter krøp jeg til korset litt over 3 på natten og ringte 113 etter samtale med legevakta.

15 min senere dukket det enda en ambulanse i gårdsplassen. Hvis du tar vekk ett par ganger som Toivo eller naboen har kjørt meg til sykehuset, er det sikkert jeg som er hentet flest ganger i en ambulanse fra Holmestrand kommunen i våres….. 

Resten av natten og mandag gikk med til smertelindring og masse spørsmål. Jeg vet egentlig ikke om jeg ble så mye klokere. Jeg visste jo innerst inne at dette var muskulært etter et liv med mye sengeliggende sykehusopphold uten riktig oppfølging etterpå. Og nå sist etter et helt år i en intensivseng er ikke akkurat spa for nyggen. 

Nå tror jeg at jeg stikker lyset og legger meg inntil den fineste lille hunden jeg vet om.. Bør kanskje få meg mannen som ligger på sofaen….hehe

– Katie

http://www.organdonasjon.no

Continue reading “”

Hola

Ja da var i hvert fall sommeren i gang. For de fleste. Nå har ikke jeg skrevet på en stund og grunnen til det er rett og slett fordi det ikke har skjedd så sinnsykt mye. Eller det som har skjedd har vært veldig repetativt. Jeg har kommet frem til at jeg har vært inn og ut av Drammen Sylehus hele 7 ganger i våres. Da jeg trodde jeg var kommet meg etter infeksjonen i koldbran såret, lungebetennelsen og problemene med pusten/lungene ble jeg fader i meg smittet av Covid-19. Toivo og jeg har vært så fornøyd med at vi hadde holdt oss unna, men nå, i begynnelsen av juni, det datt den i sikringsboksen!!!! 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Dagen etter at Toivo testet positiv etter jobben, våknet jeg med over 40°c i feber. Ambulansen ble ringt og da de kom testet jeg også positiv. Kom inn på Drammen sykehus og ble plassert i 9 etasje på covid/isolasjons rom. Der skulle jeg få en medisin intravenøst, som kun de som ikke har noe immunsystem får. Formen var ganske bra så fikk dra hjem igjen etter 2 netter. Har vært tilbake ett par ganger til på grunn av forløpet etterpå. Det er lenge siden jeg var fri for covid, men sliter fortsatt med feber og slapphet. Skulle til Oslo i dag, men måtte avlyse pga feber. Nå sitter jeg og venter på at Toivo skal komme hjem med en pizza fra frysedisken…..

Så min so.mer får la vente litt på seg. Gleder meg masse til Toivo og jeg endelig skal få en etterlengtet pause og ferie til San Miguel i Spania. Jeg har ikke vært ute av landet siden sist jeg var i San Miguel, sommeren 2018. Hvis jeg skal være helt ærlig ler jeg at vi trenger den ferien. And I cant wait!!

– Katie

Hey

Så her satt jeg på sengekanten og dinglet med beina så kom sykepleieren inn med en smertestillende. Jeg har hatt mye smerter i ryggen, mer i dag enn før, og mens vi snakket litt sammen fikk jeg følelsen av at noen sto bak meg. Snudde meg brått rundt og der sto han .  The love of my life, Toivo. Han skulle jo egentlig ikke komme inn til meg i dag, men der sto han. Sa han savnet meg og måtte komme og se meg ❤️❤️❤️

Han hadde ikke skjønt så mye av det jeg hadde prøvd å forklare han om oksygenmaskinen, generatoren etc som jeg skal ha med meg hjem i morgen. Men det kan jo være fordi jeg ikke skjønte så mye av det legen sa….. For å være helt ærlig tror jeg ikke legen skjønte så mye av det hun sa til meg heller, for hver gang jeg spurte henne noe ble hun ganske skjelven i stemmen og usikker selv om det kom et svar.

Men når du, som lege, braser inn til en pasient som ligger å halvsover som jeg gjorde, snakker i ett sett, vifter med armer og hender og prøver å virke overbevisende, er det ikke så lett for meg å hverken forstå henne eller stole helt på det lille jeg får med meg. Må definitivt få snakke med en lege i morgen. En som ikke er på vei ut døren som ikke har tid til å snakke med meg ordentlig.

Nå må jeg prøve å få sovet litt igjen. I morgen er det gangtest. Jeg skal gå i 6 minutter og måle oksygenmetningen min. En øvelse jeg hater, og da mener jeg VIRKELIG hater men det skal visst vise legene hva maskinene skal innstilles på. Hvis de i det hele tatt bestemmer seg for at jeg skal bruke disse maskinene.

Nå skal jeg slumre litt til favoritt serien min om dagen, Heartstopper på Netflix. Har du ikke sett den, DE DEN!!!

Vi snakkes mañana

– Katie

http://www.vmh.no

http://www.organdonasjon.no

Heisann!

Da har det blitt mandag og avreisedag, men sånn ble det ikke allikevel. Natt til i går hadde jeg en elendig natt med nesten ikke noe søvn. Var våken hver time og slet med ryggsmerter og generelt oppgitthet. Kjenner at jeg begynner å bli skikkelig lei av å være her nå og jeg føler at jeg bare sitter her å dingler med beina ut av sengekanten min. Toivo kom en tur i går og det er alltid godt. Savner å ikke være hjemme med han nå. Og selvfølgelig Otto også.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I dag våknet jeg i stor tro om at jeg skulle spise middag hjemme ikveld med Toivo, i stedet for på rommet mitt på sykehuset, men etter hvert som tiden gikk og jeg fortsatt ikke fikk noe klare svar, innså jeg at det kanskje var for mye å håpe på. Utover dagen i dag har det dukket opp oksygenmaskin, oksygen generator, slanger og masse mer som jeg skal ha med hjem. Minner meg veldig om da jeg hadde hjertesvikt i 2012. Da også hadde vi en stor oksygen maskin i gangen med ledninger overalt i husrt. Utrolig slitsomt.

Midt på dagen dukket det opp en sykepleier i døren min og skavtt ut av min halvsøvne. “Hei, di skal på spirometri borte på lungeavdelingen nå”. Akkurat det jeg hadde lyst til når jeg lå godt i sengen og halvsov. Hun trillet meg bort til der prøvene skulle tas og han som skulle utføre prøvene hadde jeg vært hos før. Super hyggelig tysk fyr som bor ute ved Sande.

Her er resultatet av første spirometri prøve. Jeg blir målt opp mot hva som er forventet av andre kvinner på min aldre, vekt og høyde. Så ut dra dette puster en frisk kvinne ut 3 liter oksygen, mens jeg puster ut 1,3 liter. Innser at det ikke er så bra. Det jeg sliter aller mest med er at jeg ikke får ut nok Co2. Må uansett være her til i morgen så får jeg håpe det blir med det.

– Katie

 http://www.vmh.no

http://www.organdonasjon.no

Da legen endelig kom på ettermiddagen beklaget hun at kom så sent og at hun nå egentlig var ferdig for dagen. Hun kom sammen med ei sykepleier som skulle forklare meg hvordan alt utstyret virket.

Hellooooo

What the fuckety, fuck, fuck, duck 🐥

Nei, jeg ble ikke vekket av en hane. Jeg hadde strengt tatt ikke behøvd å bli vekket for jeg har knapt sovet i natt. Det verste er at jeg ikke helt vet hvorfor. Gikk i går rundt her på sykehuset og tenkte at jeg skulle hjem så ett par ganger i natt har jeg sagt til den super kule israelsk/iranske, oppvokst i Essex, men bodd i Danmark og danske mann mange år, at det har vært “so lovely to meet you”. Hun må jo tro at jeg er kokko også ettersom hun hver gang svarer med “and it will be lovely to see you tonight”…. “eh…yeah…”

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Så forteller hun meg meg mens hun tar de sedvanlige morgenprøvene med blodtrykk, oksygenmetningen og temperatur, “du skal jo være her til i morgen” og “and you know what might help so can sleep, a cup of stong coffee. Well, thats what I have heard”. Så på henne og tenkte, what??? Er hun helt kokko???

Neida, så her sitter jeg, med en pappkopp med svart kaffe og jeg kjenner at jeg faktisk begynner å sige litt…. så tror jeg avslutter dette morgen innlegget… mener å huske at disse “blå” skjermene heller ikke er brå. Er ikke så lett å finne ut av hva som er bra om dagen og hva som ikke er det, men de blå skjermene, den ser jeg faktisk.

Vi snakkes

– Katie

http://www.vmh.no

http://www.organdonasjon.no

Hey

Ja da var det blit dag 12 av mitt sykehus opphold nummer 3728403. Eller var det opphold nummer 3728404? husker ikke for det begynner å bli hinnsides mange nå. Og 12 dager er jo ikke noe å klage over egentlig. Jeg har da holdt ut lengere enn det før.

Men ser jo en slutt på dette oppholdet nå da og det er godt selv om det føles litt usikkert. Hvordan blir det å komme hjem? Med alt dette nye utstyret….. Våknet rundt halv syv som vanlig, ringte på sykepleieren og hun kom med smertestillende og den lille trallen så hun kunne ta målingene av blodtrykket, metningen og temperaturen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg klarte å sove hele natten med denne nye masken og det var faktisk ikke noe stress. Ble ikke vekket av den  og syns bare det føltes helt ok. Da vi sjekket oksygen metningen var den på 78%…..WHAT?? jeg var jo super skuffa. Ligget på maskinen hele natten og 78% var alt jeg fikk….

Nå har de bestemt seg at for jeg må, i tillegg til bi-pap maskinen på natten, må ha 1 liter oksygen tilført denne maskinen, OG jeg må mest sannsynlig begynne å gå litt med oksygen på dagtid også. Når det nevnte det kjente jeg meg litt demotivert og lei. Jeg husker med gru 10 år tilbake i tid da jeg nesten ikke klarte å puste og jeg måtte ha med meg en oksygenkolbe når jeg skulle på butikken. Husker det plaget meg skikkelig. Husker hvor mye jeg hatet å måtte gå rundt med et tydelig tegn på at “HER ER DET EN SOM ER SYK” mens jeg gikk inn på Gulskogen. Men, må jeg så må meg. De har heldigvis ikke sagt at det blir for alltid. Som om at jeg kan trene lungene mine til å kvitte seg med Co2’en jeg har der.

Da jeg kom meg opp kom Toivo innom. Vi gikk ikke ned i kafeen sammen i dag. Blir jo ganske dyrt om man skal fly ned i kiosken hver gang det kommer noen. Vi satt bare oppe på rommet og skravlet litt. Etter en stund kjente jeg at ryggen begynte å verke og han skulle avgårde på arrengement i Drannenshallen, så vi kysset og koste og han dro avgårde.

Da hadde jeg en time på rommet før Celine som jeg møtte på rehabiliterings oppholdet mitt i fjor høst, skulle komme på besøk. Rakk heldigvis å slappe av litt før hun sendte meg melding om at hun var nede i kiosken…..OK da, så endte jeg i kiosken i dag allikevel. Men det er jo hyggeligere der enn på sykehus rommet mitt når det kommer andre enn familie. Det var uansett kjempe hyggelig å se Celine igjen. Det er kjempelenge siden vi har sett hverandre, sånn på ordentlig og ikke bare i sosiale medier. Vi kjøpte hver vår is og kaffe, skeiet ut skikkelig, og satt oss i sittegruppen ved kafeterian,

Etter at Celine dro kjente jeg plutselig at jeg hadde glemt å tamed meg en kolbe oksygen ned. Merket nå plutselig at jeg var veldig tung i kroppen og litt surrete i topplokket. Ettersom jeg ikke klarer disse middagene jeg får her, eller svært få av de, måtte jeg finne noe å ta med meg opp.

Nå kjenner jeg, som klokken nærmer seg midtnatt med stormskritt, at jeg burde legge meg nedpå. Men før jeg gjør det må jeg takke alle dere som leser og kommenterer bloggen min her inne og privat. Kjempemorro og se at jeg var 31 plass over de mest leste i går på blogg.no.

På med masken og kikke litt på nettbrettet før jeg slår av lyset. Håper dere alle har hatt en strålende lørdag og at dere får en super helg videre. God natta

OG KAMILLA, HVIS DU LESER DETTE, IKKE GLEM Å NYTE LITT FOR MEG DENNE UKEN – HEHE

– Katie

http://www.vmh.no

http://www.organdonasjon.no