Katie 2.0 feeling the friday and Fuck Perfect

Hey friday, I have been waiting for you,

Da var det faktisk blitt fredag. Dette inlegget er skriver jeg utrolig nok ikke midt på natten. Klokken er snart syv. Dagen i dag har som hele uken vært ganske så avslappende. Det har vært så deilig å bruke denne uken på å bare slappe av, nyte litt tid hjemme med Tovio og Otto.

Jeg tror kanskje de siste fire ukene på LHL var mere krevende enn jeg tenkte. Selv om tilbakemeldingen jeg fikk av sykepleiere, legen, psykologen og idrettspedagogene var alle positive i forhold til at jeg var blitt bedre etter sist gang i mars i år. Det er jo veldig bra, men det er fortsatt en del ganske kjipe plager som henger igjen. Og de gjør det vanskelig for meg å kunne få det meste ut av det. Det er også ekstremt demotiverende….

Timeplan, spinning (uten meg), et tullete øyeblikk med sykepleier og ernæringsfysiolog og masken må på ved sår hals


Jeg tror de to største plagene mine som ikke ser ut til å gå over med det første er min venstre hel. For dere som kjenner meg eller har lest tidligere innlegg vet at beina mine ikke fikk god nok avlastning under hjerte transplantasjonen. En hjerte transplantasjon tar som regel mellom 4 1/2 til 5 timer, mens min tok hele 9 timer. Resulatet av den dårlige avlastningen ble nekroser eller koldbrann sår. Verst gikk det ut over venstre legg og hel, men også høyre hel fikk en liten nekrose. Heldigvis har høyre hel kommet seg 99% og den gir ikke lenger smerter. Men venstre er et rent helvete. 

Utviklingen av kolbrannsårene, fra de var svarte, sår, måtte ligge med VAC pumpe og sårstell.

Nå ser såret forsåvidt bedre, men ettersom hudtransplantasjonen på helen ikke var stor nok så går det veldig fort hull på den og da er det på’n igjen med bandasjer og sårstell. På mandag skal jeg tilbake til Marius, min fysioterapeut her i Sande. Skal komme igang med treningen min her. Det skal bli godt, men også veldig hardt.
En veldig god nyhet er at Toivo nå har fått seg jobb. Han skal i kontraktsmøte på mandag og det blir veldig spennende. Det er noe som sier at det er vår tid nå. At kanskje 2022 kan bli VÅRT ÅR. Jeg må innrømme at jeg syns vi fortjener det !
God helg folkens!

– Katie

http://www.organdonasjon.no
http://www.vmh.no

#vmh #hjertefeil #medfødthjertefeil #helse #psykiskhelse #mentalhelse #hjertetransplantasjon

En rolig uke etter fire krevende

Hey

klokken er straks midnatt torsdag. I morgen er det en uke siden jeg hadde siste dagen på LHL rehabiliteringen. Hverdagen kommer fort og selv om man prøver å beholde noe av de nye vanene man fikk der oppe, faller mye fort bort. Det jeg sitter igjen med er at jeg må prøve å tenke mere på hva jeg spiser, hvor mye og når jeg spiser. Selve treningen der oppe gikk ikke akkurat som jeg hadde håpet, men det kom heller ikke som noe overraskelse. Mine koldbransår, hoftesmerter og leggsmerter ble jo ikke magisk borte bare fordi jeg gikk inn den døren. Jeg hadde med meg treningsprogrammet jeg bruker hos Marius i Sande og holdt meg til den da vi var i styrkerommet. Gymsalen var vanskeligs for meg, rent smertemessig, og bassengtrening kunne jeg ikke delta på ettersom jeg hadde sår på beina. Tenker jo at bassengtreningen er nok den treningsformen jeg hadde fått mest ut av. Etter forrige opphold, i mars i år, var jo planen at jeg skulle komme tilbake og jobbe mere individuelt med en idrettspedagog jeg kjenner veldig godt, Odd Erling. Men så fikk jeg vite at han ikke kom til å være der nå. Jeg valgt allikevel å si ja til plassen ettersom jeg vet hvor godt jeg har av det, uansett.

Det var veldig godt å komme hjem. Hjemme på bordet lå det en pakke til meg fra Danmark og jeg visste akkurat hva det var. Det var den svarte hettegenseren jeg bestilte med “Fuck Perfect” på. Den kom jo helt perfekt tidsnok til seminaret Toivo og dro på i helgen som var. Det var spesielt godt å komme hjem til Otto som syns det var veldig stas at mamma var kommet hjem.

Mindre stas var det da vi tidlig lørdag morgen satt han i bilen og kjørte han til mamma og pappa i Oslo hvor han skulle være alene til søndag. Toivo og jeg var meldt på et Likepersons seminar med VMH (Voksne med Medfødt Hjertefeil) på Clarion  Hotel and Congress Oslo Airport. Helgen var veldig interessant og det var veldig godt å se mange av de andre medlemmene. På grunn av Covid-19 og transplantasjonen er det veldig lenge siden sist. Husker Toivo var med på en samling på Gardermoen da jeg lå på Drammen sykehus etter transplantasjonen og han ringte meg med video. Det var så godt og rørende da han snudde telefonen sin rundt og alle vinket og ropte til meg.

Det veldig dyktig foredragsholder og mye god mat og drikke.

Denne uken siden seminaret har virkelig bare fløyet avgårde selv om jeg ikke har gjort så mye. Jeg har brukt denne uken på å komme meg fra de fire ukene på LHL og så rett på seminar. Jeg merker også at kalenderen min fylles opp mer og mer for hver dag som går frem mot jul. Jeg skal på ingen måte klage på det ettersom julen min for to år siden var på Drammen sykehus. Jeg skal virkelig ikke klage ettersom Toivo kom på julaften med full julemiddag som han selv hadde laget hjemme og sykepleierne hadde dekket på tv stuen for oss. Allikevel legger jeg ikke skjul på at det skal bli godt å kjenne litt på julen uten de kjipeste Covid-19 restriksjonene også.

Nå er det natta. Klokken har blitt 00:16 og det er fredag. Vi snakkes

– Katie

Over for denne gang

Hey

det er snart midnatt og jeg har pakket sammen så og si alle klærne mine og tingene mine. Kofferten min plasserte jeg bak i bilen min utenfor tidligere i kveld, klar for å reise hjem i morgen. Disse fire ukene har vært ganske så anderledes enn for et halvt år siden. Først of fremst med meg og min helse, både fysisk og psykisk, men også gruppen med deltagere jeg har vært sammmen med. Det har definitivt vært en roligere gjeng og ikke noe drama som sist……phu!!

Celine og meg
Skolekjøkken med hu Marit fra Toten!!
GUL ØKT med spinning!!
Litt blodtrykks sjekk og sjekk av metning etter at jeg fikk infeksjon i leggen…
Sykdomslære om de forskjellige medfødt hjertefeilene og her var min gamle diagnose, Fallot, som jeg naturligvis ikke har lenger pga transplantasjonen.

Jeg har ikke skrevet blogg på en stund. Jeg var ikke hjemme så lenge før jeg skulle opp hit på LHL sykehuset ved Gardermoen på fire nye rehabiliterings uker. Og her oppe har jeg brukt tiden på meg selv. Det har vært fire veldig bra, men til tider veldig vanskelig. Selv om jeg visste at idrettspedagogen og verdens beste Odd Erling, ikke var her akkurat nå, valgte jeg å si ja til oppholdet. Jeg kan ikke si jeg angrer på det selv om han var savnet.

LHL sykehuset ved Gardermoen

I morgen reiser vi hjem. Det blir godt å reise hjem til Toivo og Otto, men det blir rart også. Fått flere nye venner og vi har jo virkelig hatt det fint sammen. Det tar jo alltid litt tid i begynnelsen å få kontakt og være sosial, men når vi først kom i gang, har det vært så godt og så morro. Så mange fantastiske mennesker, på hver sin måte. Jeg har jo allerede avtalt en julekake-bake dag med to av jentene, Celine fra Lillestrøm og Kristin fra Gjerdrum. DET håper jeg vi får til. Ønsker alle jeg har vært sammen med en fantastisk tid videre. Jeg håper jeg krysser veier med de alle før eller siden. Tusen takk gjengen!! Ikkje noka hvilehjeæm!

Nå skal jeg bikke i seng. Ble som vanlig sittende oppe litt med gjengen nede i resepsjons stua. I morgen starter vi med hardtrening i gymsalen klokka 0800. Jeg tror jeg bestemte meg for at det blir ikke aktuelt for meg. Kroppen min har sagt stopp nå. Men HLR kl 1015 skal jeg være med på. Det kan man aldri få frisket opp nok ganger. Anbefaler alle om å gjøre det.

vi snakkes

– Katie

Akvarell & dose 3

Hei

De siste dagene har jeg ikke vært så mye ute og fartet. Har brukt mye tid i andre etasje her hjemme hvor jeg har mitt mini atelié. I går ble jeg ferdig med bilde av The George pub i London. Det er en veldig gammel pub, bygget i Tudor stil og tilhører den gruppe puber i London som kalles “Grand old ladies”. Jeg ble ganske så fornøyd med den selv.

Før jeg avsluttet gårsdagen la jeg ned bakrunnen på et annet bilde. Til forandring male jeg noe annet enn hus og bygninger. Jeg ville male noe som minnet meg om Tromsø. Minnet om hvor vakkert det er der oppe med farger, natur og nordlys. Å male noe som minnet meg om utsikten fra Stines stuevindu ble ganske naturlig ettersom det er så vakkert. Jeg ble ferdig med bilde i dag.

Trømsøya sett fra Kvaløysletta en vinterkveld

Det er noe så utrolig magisk der oppe. Blir nok ikke det siste jeg maler fra nord Norge.

Etter en del samtale med ei venninne i Oslo, som også er på imundempende medisiner, og at det har kommet frem at helse myndighetene nå tilby en tredje covid vaksine dose til oss, bestemte jeg meg for å ta kontakt med Covid telefonen her i Holmestrand i dag tidlig. Tre kvarter etter samtalen, altså klokken 11 i dag, satt jeg kar i stolen for å få mitt tredje stikk.

De to første dosene jeg fikk var Phizer vaksinen, men i dag fikk jeg Moderna. Jeg kan kun ta en av de ettersom de ikke er laget på levende virus. Ble sittende 20 min før jeg trasket ned til bilen.

Tittet innom den nye Kid butikken, men er ikke i humør til det nå. Skulle fort inn på Spar i Holmestrand, men kom over en veldig fin hobby og kunst butikk, Bista’s. Kom i god prat med eieren og jeg fikk kjøpt et par småting som jeg trengte. Neste uke skal hun begynne å ta inn pigmenter fra Kremer Pigments i Nederland, så det blir spennende.

Litt kunst artikler må man ha. Bista’s i Holmestrand

Skal jeg være helt ærlig, så syns jeg ofte sånne små, private butikker på småsteder kan være nesten bedre enn de store kjedene.

Nå skal jeg bikker i seng. Jeg er sliten og vaksinen gjør seg godt bemerket i venstre armen og i hodet. Men vi hörs og god helg

– Katie

For litt mer informasjon om bildene mine kan du godt sjekke meg på Instagram under katiegreetart.

 

Katie 2.0 har det bra! Snart rehabilitering

Hei..

Ikke skrevet på en liten stund. Sist jeg skrev var jeg i Tromsø på årets sommerferie. Planen var å bli i to uker da jeg så for meg at det ville holde. Jeg reiste jo uten min kjære og jeg ville jo ikke bli så lenge borte. Håpet var jo også at han kanskje ville komme oppover på slutten sånn at han også kunne få noen dager vekk fra Sande. Men han var for opptatt. Og etter to uker kjente jeg at jeg definitivt ikke var “ferdig” med reisen. Så takket være en del Eurobonus poeng kunne jeg strekke meg til å bli seks dager til. Det ble maks ettersom jeg måtte hjem til en transplantasjons kontroll på Drammen Sykehus. Da kjente jeg også at jeg virkelig ville hjem til Toivo, Otto og og resten av familien.

Maya, Stine og meg på Kaia Bar i Tromsø. En siste tur ut 🍹
Retur fra Tromsø en regntung og kjølig dag. Og ankom Oslo i strålende sol og fortsatt litt sommer
Sees igjen Tromsø, hey Oslo

ALLTID godt å komme hjem til Toivo ❤

No one loves you luke I love you ❤

Så vel hjemme hadde jeg denne timen på Hjerte Poliklinikken på Drammen Sykehus hos kardiologen. Vanligvis når jeg har time på Sykehus er det blodprøver og en liten samtale med min hjertesvikt sykepleier, Ingebjørg. Selv om jeg ikke lenger har hjertesvikt, har jeg beholdt henne til oppfølging av blodprøvene for å sjekke i forhold til medisinene mine. Denne timen var det med den gode kardiologen som også følger meg opp, Dr Tøssebro. Det at han kjenner kardiologen min som jeg har gått til de siste 17 årene er veldig betryggende. Før jeg skulle inn til legen måtte jeg ta EKG. Den var så fin at jeg ikke trengte å ta en ultralyd. Det er første gang det har skjedd!!! At jeg IKKE har måttet ta ultralyd på hjerte kontroll er helt merkelig!! WHAT!!!

Transplantasjons kontroll

Det er fortsatt ganske følelsesladet å være på Drammen Sykehus. Og på Rikshospitalet i Oslo for den sakens skyld også. Selv om det er snart 2 ½ år siden jeg fikk hjertet (og livet i gave), kjenner jeg at dette kommer til å “sitte” i meg lenge. Om ikke for resten av livet, både på godt og vondt.

Om litt under to uker skal jeg tilbake til LHL Sykehuset ved Gardermoen for fire nye uker med rehabilitering. Jeg grugleder meg. Jeg vet hva som venter meg, men jeg sliter fortsatt med smerter i beina. For to dager siden var jeg tilbake hos fysioterapeuten min her i Sande, Marius. Jeg nevnte for han de følelsene jeg hadde og det er godt å vite at han har jobbet på LHL rehabiliteringen med de jeg skal trenes/behandles av.

Tilbake hos fysioterapeut Marius og Spenst Sande

Nå er klokken blitt 00.55 og jeg bikker i seng. Vi høres snart. Håper dere vil følge meg gjennom rehabiliteringen!

Stor klem fra meg og god natt

– Katie

#sjekkdeg #sidetforåblidet #hjertefeil #transplantasjon #hjertetransplantasjon #trening #mentalhelse

http://www.organdonasjon.no

 

Ut i det fri

Hei

Ny dag i Tromsø. Kjørte Stinenpå jobb ute i Kaldfjord sånn at jeg fikk bilen. Dro hjem og spiste frokost og sløvet litt. Kjørte bort på Jekta storsenter og møtte Arnesen som jeg har gjort hver dag nå. Fikk kjøpt to putetrekk på H&M Home til 30kr pr.stk. Etterpå gikk vi på Jordbærpikene, somvi også har gjort de siste dagene. Ble ikke så lenge på Jekta før jeg kjørte over til fastlandet for å ta noen bilder av Tromsø sentrum.

Jeg fylte litt diesel på bilen og etter litt kjøring frem og tilbake på øya, dro jeg tilbake til Kaldfjorden for å hente Stine på jobb. Vi dro hjem, pakket baggen med mat, sitteunderlag etc og sammen med Arnesen kjørte vi utover mot Sommerøya og ferga til Senja. Rett før fergekaia møtte vi på Hanne, Vegard og jentene og sammen satte vi oss i fjæra forå spise maten vår, skravle og kose oss. Det var så deilig og fantastisk vær. Selvom det begynnee å bli kjølig så var det en perfekt ettermiddag og kveld.

Var en nydelig kjøretur hjem på en liten time. Sliten og nydusja i seng nå. Fått dobbelsengen til Stine for meg selv nå…. snorker visst….. jaja, skal ikke klage.

Natta folkens!

– Katie

Gøy i nord

Hey

Må jo innrømme at Tromsø vokser på meg mer pg mer. Falt for byen første gang jeg var her i 2003 da jeg besøkte Hilde som var på praksis gjennom politiskolen. Siden har jeg vært her en 6-7 ganger og elsker det mer og mer.

I går var jeg på Jekta storsenter med Arnesen (store-Christer). Jeg fikk endelig fikset solbrillene mine etter at den ene øre stangen var falt av. Jeg fikk brillene av Toivo for flere år siden og elsker de.

På kvelden hadde vi bordbestilling på Yonas Pizza på bryggen i sentrum. Det var spis for 100kr, så Stine, Christer og jeg møtte Arnesen og en venn av Stine på pizza. Planen var minigolf, bowling eller noe etterpå, men energien var ikke der for noen av oss.

Tror egentlig vi fortsatt var slitne i kroppen etter lørdagens strabaser på byen. Det er lenge siden jeg hag vært ordentlig på byen. Og det var så deilig.

Vi startet med middag på restauranten Nitty Gritty i sentrum. Litt mat og litt cocktails og litt spionering på Lasse “Æ slæpp itj før du slæpp” fra Farmen.

Søstrene siseters

Etter en matbit og noen cocktails dro vi videre og møtte noen venner av søstrene. Havnet på et sted som heter Kaia hvor vi fikk tre bord som ble som langbord. Det ble en cocktail etter den andre. Bra musikk, bra folk og mye latter.

I 2 tiden ble det maxitaxi hjem stil Stine på Kvaløysletta og nachspiel. Tror ikke jeg husker sist jeg var på nachspiel. Jeg endte opp i sengen i 3 tiden mens festen fortsatt var i gang.

Det er sååå godt å føle seg bra nok til å leve som JEG vil. Nå skal jeg bikke i seng. Natta

– Katie

Troms & Finnmark i mitt hjerte

Hey

Den siste tiden har jeg vært i Tromsø. Det har vært helt fantastisk. Det var så utroilig lenge siden jeg hadde sett Stine venninnen min og sønnen hennes Christer. Hjertetransplantasjon og Covid-19 har jo satt en stopper for det meste av besøk. Så godt å se henne igjen. Og så godt å bære tilbake i Tromsø for første gang på veldig mange år. Etter en dag med ompakking dagen etter at jeg ankom nordens Paris, dro Stine, Christer og jeg utover til Andsnes i Loppa kommune. Vi kjørte ut til Skjervøy sammen med Bjørn. En veldig hyggelig venn som holder til i Seglvik. Fra Skjervøy tok bi Kvænangruta til Seglvik.

Så var vi endelig tilbake i Andsnes. 9 hele år etter sist jeg var der. Var egentlig som om ingenting var endret, samtidig som at alt var anderledes.

Vårt vakre paradis. Det var så rart å være der alene uten Toivo. Gleder meg til vi kan komme opp sammen neste år.

Bårstua hytta vår ved fjæra i Andsnes

Stine på grilling i Seglvik
Digg med en kald en i solen
Grilingz hos Bjørn i Seglvik
Andsnes pub

Gjengen på puben

Nå er det natta på Kvaløysletta.

– Katie

 

Oslo – Tromsø 11.08.2021

☆ Innlegget skrev jeg på flyet igår ☆

 

Hey
Onsdag 11.august og klokken er 10.07. Jeg befinner meg ombord SK4412 på vei fra Oslo til Tromsø for en velfortjent ferie. Det er min første flytur siden for hjertetransplantasjonen. De siste årene før det, kjente jeg godt på en flyskrekk. Måtte ofte ta både en og to valium før jeg gikk om bord. Tror det stammer fra en horribel flyreise jeg hadde mellom London og Düsseldorf, sommeren 1995. Jeg skulle reise alene, noe jeg hadde gjort tidligere, og jeg var jo 17 år, så null stress. Og den flighten er jo veldig kort. Men akkurat den dagen var det en vanvittig storm over deler av Nederland og Tyskland, akkurat der jeg skulle fly. Vi så ingenting ut av vinduene, annet enn vanvittige mengder regn, noe lyn og super svarte skyer. Turbulensen var så ekstrem at vi på et tidspunkt fikk beskjed om å sette oss i «brace-position”, med hodet så langt ned mot bena som mulig. Jeg husker jeg følte meg veldig redd og ensom da jeg i neste sekund hørte et høyt smell. Ut av viduet så jeg flyplassen med DÜSSELDORF skrevrt i store bokstaver. Da kom tårene!
Men i dag må jeg jo si at været er nydelig og bortsett fra noen sommerfugler i magen, har jeg det ganske fint og rolig. Uten piller!! Nå skal jeg sette på litt spotify og legge hode bakover. Sees i Tromsø!
– Katie

 

Hey,

Burde deifinitivt sove nå. Klokken er 00.43 og jeg er lys våken. Ikke noe nytt i det, men må opp om 4 timer og 17 min. Det er sykt lenge siden jeg har stått opp 05.00, men nå er det veldig verdt det.  For første gang på over tre år, skal jeg ut og fly i morgen og jeg kjenner faktisk på en liten reisefeber. Sist jeg fløy var hjem fra Spania, sommeren 2018. Siden før hjertetransplantasjonen. Føler at jeg definerer mye av livet mitt som før og etter 2019 og hjertetransplantasjonen. Det er kanskje ikke så rart.

Kofferten er nå pakket og jeg har sjekket inn. Så klar for tur. Nå skal jeg sove litt og kose med Otto gutten min. Blir to uker til nestr gang ❤

Sees snart, fra et annet postnummer ✈😎

– Katie