Knapt nok våken,  men skal virkelig prøve å skrive litt til deg i dag også.

Først så må jeg få takke DEG for at du er innom og leser og følger bloggen min. Jeg må jo innrømme at det var veldig stas å se at jeg var på 37’ende plass på de 100 mest leste på blogg.no i dag. Så takk!!

I dag var også vekkerklokken på. Den var til pg med på 08.00 i tillegg til den vanlige 09.30 medisin alarmen min. Det var fordi jeg hadde kontroll hos kardiolog Morten kl.09.30. Det sto i brevet at det var en TX kontroll, så jeg s for meg EKG, ultralyd av det nye hjerte og røntgen i tillegg til det vanlige som blodprøver og samtale. Men sånn ble det ikke.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I natt sov jeg jo med en 24 timers overvåkning av hjerte for å se om jeg hadde noen flere hjerteflimmer “anfall”. Dette for å se om jeg kunne slutte med en medisin dersom jeg ikke hadde hatt det. Det hele i dag var bare en samtale. Toivo var snill og ble med. Det er viktig for meg ettersom møter med karfiologene ofte innholder mye informasjon og når jeg glemmer såpass mye, er det greit. Vi snakket om infeksjonen i benet som sendte meg på drammen sykehus i midten av april, vi snakket om den påvoste prolapsen som sendte meg på sykehuset helgen etter forrige gang og vi snakket selvfølgelig om Covid-19.

😷😷😷😷😷

Etter timen kjørte vi hjem og jeg sluknet på sofaen. Litt  flaut egentlig, men ranke på at vi akkurat hadde snakket om hvor viktig det er med å bevege seg nr man har prolaps, men i dag hadde jeg ikke sjans til å holde meg våken.

Husket heldigvis å sette på den forbanna alarmen før jeg sovnet for jeg var såå trøtt. Klokken 13.30 i dag skulle jeg jo få dose to av Covid-19 vaksinen, Pfizer. Kunne jo ikke forsoce meg til det.

Da jeg kom hjem fant Toivo og jeg at vi skulle teste ut en sjokolade “greie” vi skal ha på 17.mai. Det funket og med sjokoladen som var igjen lagde jeg seks små konfekt biter i en silikonform som jeg kjøpte for lenge siden. Superkult at det også fungerte. Så da blir det alles julegaver fremover….!!! Hahaha!!

Etter sjokolade testingen la jeg meg på sofaen og sluknet fullstendig. Kanskje det var en virkning etter vaksinen. Ikke vet jeg, men i to timer var jeg heeeelt borte.

Nå skal jeg ta meg en sjokolade bit. Vi snakkes

– Katie

Jada….så….neida! 

Hvordan går der med dere der ute i denne pandemi hverdagen? Etter de to siste morningene med alarmen slått av, etter Toivo sitt ønske om å få sove lenge, var jeg nødt for å sette den på i dag. Jeg må jo egentlig ha den på 09.30 ettersom mine imundempende medisinene mine skal tas hver 12 time, +/- 30 en halvtime.

Men, selv om medisinene er det viktigste, måtte jeg opp for noe like viktig følte jeg selv. Endelig skulle jeg ut av huset litt, og det for å være litt sosial. Kamilla inviterte meg på litt kaffe og kake for å skravle litt. Det var ganske godt å komme ut og være litt sosial. Kamilla hadde funnet en ny italiensk kafe/take-out vedfrisøren sin og kjøpte med en skikkelig digg torta italiana.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Garantert ikke verdens sunneste italienske kake, eller kake generelt, but who cares. Jeg fikk til og med besøk av lille pippipen til Kamilla, Sushi.

Forrige uke hadde jeg en time på Drammen sykehus for å få satt på en 24 timers hjerte overvåking. Men på grunn av prolapsen og dens påfølgende smerten, i tillegg til min egen utmattelse og stress, gikk det rett i glemmeboken.

Ettersom jeg har time hos kardiolog Morten i morgen og han dkal vurdere om jeg kan kutte ut en medisin på bakgrunn av denne 24 timers målingen, måtte jeg pent møte opp i dag å få den satt på.

Hater det egentlig, men hvis det betyr at jeg kan kutte ut medisinen Cordaroneer det veldig verdt det. Det er en medisin man egentlig ikke skal gå så lenge på og den gjør meg lysky og ødelegger fort huden min i solen. Så ikke den beste sommer medisinen…hehe.

Da jeg kom inn til hjertesvikt sykepleieren min, Ingebjørg, spurte hun meg ; “har du gått ned litt i vekt siden sist? Hopp på vekten så ser vi”. Den italienske kaken forsvant fort fra min dårlige samvittighet da vekten viste 2 kg mindre siden sist jeg var på den! Woo-hoo!!

Vel hjemme igjen ble det litt Otto kos før Toivo grillet noen pølser og mais til middag.

Nå er det film og kveldens valg faller på en skikkelig god komedie fra 1994

Ace Ventura

Vi snakkes igjen snart.

– Katie

Halla

Våknet tidlig i dag og tuslet ut på badet. Det var stille og rolig og det var akkurat begynt å bli lyst ute. Kan noen ganger stå opp til det tidspunktet. Liker å vekke Otto, slippe han inn igjen for så å kos oss på sofaen med “God morgen Norge” i fred og ro. I hvert fall når vi har besøk for da er det da jeg kjenner ro. Men i dag var det litt for fristende å bare krype inn under dyna og legge seg inntil Toivo…..bare 10 minutter før jeg slipper ut Otto.

Klokken var blitt rundt 11 da Toivo stakk hodet inn på soverommet og sa stille; “Katie, nå tror jeg du skal stå opp og ta medisiner og frokost. Klokken er 11”. Første jeg tenkte var “shit” før jeg stablet meg ut av sengen. Det tok ikke mange sekundene før det gikk opp for meg at det kom til å bli en dag med mye smerter i ryggen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Kom ut i stuen hvor Toivo hadde laget og satt frem frokost, drikke og lagt medisiner. Ettersom medisiner er noe av det absolutt kjedeligste jeg vet å ordne, var det så digg at han hadde tatt seg tid til det. Og som dere kan tenke dere, for en hjertetransplantert er det ikke snakk om 2 eller 3 tabletter, så det tar litt tid.

Jeg tok en paracet og fant ut at selv om ryggen og beina var vonde, hadde jeg godt med energi. Det kunne jeg ikke la gå til spille og det er jo ikke lurt å bare sitte eller ligge hele tiden. Så jeg fikk ryddet litt rundt nede, skulle til å sette på en klesvask, men akkurat da gikk Geir (svigerfar) for å ta seg en lur. Det er ikke så kult å skulle slappe av eller sove litt med en vaskemaskin som durer og går. Dessverre så gikk den i den berømmelige glemmeboken resten av dagen.

I dag fikk jeg sketchet videre på bildet av en pub i Worthing, West Sussex i England. Det er byen som mamma kommer fra og jeg har mange barndomsminner derfra. Byen, ikke puben altså. Puben heter The Cricketers og selv om det ikke er den vakreste puben og se på rent estetisk, så har jeg minner derfra også. Ettet bisettelsen til Nanny, min mormor,  var det der vi samlet også etterpå.

Her om dagen fikk jeg de to siste lylenkene fra Wish i posten. Blitt litt hektet på Wish for det er så sykt mye artig der. Men, og det er et stort MEN, jeg kjøper bare de tingene som ligger ute gratis for da betaler jeg kun frakt. Bestilte noen lyslenker for et par måneder siden, men ville hs et par til. Jeg har vasket og fjernet etikettene på 3 vinflasker i forskjellige farger, to gjennomsiktige smirnoff ice flasker og en juice glassflaske. Puttet lyslenkene i flaskene og endene av lenkene er formet som vinkorker så det ser ganske kult ut. Hva syns du?

Fant også frem lyslenken min til 17 mai. Har byttet batteri på de så jeg ikke trenger å stresse med det. Lurer på om jeg skal ha de som løper på bordet.

Nå er det kveld på bruket her i Sande. Men først må jeg nok klemme inn et par episoder av “Younger” så jeg blir ferdig å binge den.

– Katie

Hey

Klokken har bikket 02.00 med 4 minutter. Av en eller annen grunn er der på dette tidspunktet jeg har litt alenetid. Toivo ligger og ser ferdig en film og svigerfar er oppe på gjesterommet, så jeg skriver til deg mens jeg har en episode av “Younger” på nettbrettet mitt i bakgrunnen. Så dette innlegget skriver jeg på min lille mobiltelefon. Så høy fingerspitzgefylen på gang her!

Selv om det regnet skikkelig i dag, fikk Toivo og Geir satt all utemøbler tilbake i utestuen. Det ser jo betraktelig bedre ut der enn ute på gresset. Nå trenger jeg bare noen solskinnsdager så jegkan sette ut resten. Må jo ha ut puter, flaskene mine med lys i, gullapen min som jeg kjøpte ifjor på butikken Upstairs på Arkaden i Oslo.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det er kanskje ikke så lett å se i mørket, men det kommer til å bli superbra til sommeren. Planlegger å kjøpe en varmelampe sånn at vi kan kose oss der til langt utpå sensommeren. Så sykt jeg gleder meg. Klokken er blitt 02.45 så med “Younger” på i bakgrunnen går det ikke akkurat raskest på innlegget. Men jeg digger denne serien. Husker jeg så på den serien før jeg ble så syk og måtte hjertetransplanteres. Falt helt ut og etter året på transplantasjonen og multiprgansvikten etterpå som førte til lett hukommelsestap og et helt år på sykehus, fant jeg ut at jeg hadde glemt det meste. Så har nå startet heltpå nytt.

Har du sett den? Kanskje litt “jentete” hvis det er lov å si, men superkul. Har allerede kommet til sesong 6 av 7, som er den siste. Kom gjerne med tips til nye serier jeg kan sjekke ut. Skriv i kommentarfeltet. Nei, nå har klokken bikket 03.04, en time siden jeg begynte med innlegget. Slår av lyset, men tips meg om serier.

– Katie 

Hei du

Søndag og som jeg har nevnt før, dagene går jo bare inn i hverandre, så det skjer jo ikke mye endring fra dag til dag. I natt klarte jeg cirka tre timer på bipap. Det er en maske jeg må bruke om natten for at jeg skal puste riktig, passe på at jeg får ut Co² (Karbondioksid) og for å holde mest på det oksygenet jeg får inn. Når jeg går på kontroll viser minnekortet i maskinen at jeg ikke har noen pustestopp i løpet av timene med masken på. Da jeg lå på sykehuset ble jeg målt til 18 pustestopp i løpet av en natt. Det er ganske skummelt, men det betyr ikke at jeg får mindre stress av masken.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Nå er kanskje ikke dette det mest festlige tema, men det er så absolutt en del av det å leve som hjertesyk og nå hjerte transplantert. Det er utrolig rart å tenke på at jeg ikke regnes som hjertesyk lenger. Å være hjertesyk er jo noe jeg har identifisert meg med hele livet ettersom jeg ble født med diagnosen Fallots Tetrade. En sammensatt hjertefeil bestående av fire forskjellige feil. Nå som jeg har fått nytt hjerte regnes jeg ikke lenger som hjertesyk og denne massive tilstanden og diagnosen som jeg har levd, er borte. Som jeg sa etter transplantasjonen, da jeg begynte å kommetil meg selv var ; “Jeg vet hvordan det er å være syk, men jeg må jo lære meg hvordan det er å være frisk”.

Nok om det. Nå er det søndag, en ganske kjedelig dag i utgangspunktet, men igjen, ingen forskjell fra i går. Forskjellen i dag er at Toivo og svigerfar har dratt avgårde til den ene fetteren til Toivo for å se på et nytt “leketøy” på hjul. Så nå har jeg og Otto huset for oss selv. Og jeg må jo innrømme at det er ganske deilig å få huset for seg selv.

I helgen har jeg jobbet med illustrasjonene til barneboken igjen. Det er jo et kjempe privilegium å få lov til å illustrere en barnebok, men på grunn av helsen har jeg ikke vært så effektiv etter juletider. Det har vært så mye, som dere kanskje har fått med dere.

Fikk epikrisen fra Drammen sykehus denne uken og da fant jeg endelig ut hva medisin de gav meg som gjorde at jeg havnet skikkelig på tur forrige helg. Det var en medisin som heter Nozinan. Opplevelsen av den var jo helt forfedelig og nå som jeg har navnet sjekket jeg det opp på  http://www.felleskatalogen.no og der står det har Nozinan er et Antipsykotikum. Og under indikasjoner står det:

Indikasjoner

Schizofreni, akutte forbigående psykoser, samt paranoide tilstander. Maniske/organiske psykoser. Korttidsbehandling av fremtredende psykotiske symptomer som en del av personlighetsforstyrrelse. Sterke smerter, enten alene eller i kombinasjon med analgetika (analgetika: smerter eller ubehag).

____

Javel tenker jeg jo da. Den brukes i hovedsak mot schitzifreni og psykoser. Det er jo diagnoser jeg aldri har hatt eller har vært i nærheten av. Det står jo også sterke smerter, men virker jo som at det brukes mest for det andre og at det funker mot smerter er en positiv tilfeldighet. En annen ting jeg reagerer litt på er at jeg tror ikke at legene som behandlet meg konfererte med en kardiolog, noe de alltid skal når jeg skal ha medisiner utenom det jeg går på. Da jeg fikk Nozinan fikk jeg beskjed om at det var smertestillende ved akutte nevrologiske smerter i ben. Det som skal bli interessant er at jeg på førstkommende onsdag morgen har en time på Drammen sykehus hos kardiologen som følger meg opp der. Jeg begynner å få en liten liste over ting jeg må spørre han om. Og etter time på sykehuset skal jeg tilbake til Drammenshallen og ta Pfiser vaksine nummer to. Så da vil jeg også endelig være ferdigvaksinert mot Covid-19.

Håper alle har en super søndag!

– Katie

http://www.vmh.no

http://www.organdonasjon.no

#organdonasjon #medfødthjertefeil #hjertefeil #hjertetransplantasjon #covid19 #mentalhelse #sidetforåblidet #shoutout #sjekkdeg

¡Hola todos!

Først så må jeg fortelle at i onsdag denne uken,  5.mai.2021, er det 5 år siden Marcus og jeg hentet vår lille Otto ved Vinterbro. Otto er en omplasserings hund og var veldig nervøs og engstelig. Vi vet ikke så mye om hva han har opplevd i hans tidligere hjem, og det var noen, så vi skjønte vi hadde en jobb foran oss. Noen måneder tidligere hentet vi den 3 måneder gamle amerikanske cocker spaniel, Arne. Ettersom Arne var valp var han fryktløse, leken og i full fart. Jeg tok med meg Arne da vi skulle hilse på Otto for å se hvordan det ville gå med dem sammen. Det gikk kjempebra, så like etter vårt første møte, var vi på vei tilbake til Drammen.

Med hjelp fra Arne, som fikk han til å tørre litt mer og mer ettersom Arne selv ikke hadde noen frykt i seg. Vi har brukt mye tid og kjærlighet og i dag er han en morsom, tryggere og glad hund som beriker livene våre hver dag 🐾

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

🌼🌸🌺🌾🌻🌷🏵

De siste dagene har vi begynt med å gjøre i stand uteplassen og utestuen. Det er utestuen som Toivo bygget for oss ifjor. Den er overraskende stor, selvfølgelig nå som den er tømt for møblene og alltid annet. I går tok jeg av knottene på en hvit kommode som står der ute. Jeg kaller utestuen vår for “Gull & grønne skoger”. Egentlig er det mere et tema enn et navn. Så knottene på den hvite kommoden skulle “pyntes” litt. Er jo så glad i disse tropiske monster plantene så malte det på hver av knottene. 

Jeg har en Monstera plante jeg gjør alt jeg kan for å holde i live. Har aldri vært noe særlig god på planter og blomster, uansett hvor mye jeg skulle ønske. Jeg skal også snart og forhåpentligvis få noen stiklinger av Hanne (min søster”.     Det har jeg aldri prøvd å få til å leve, så det kan jo bli spennende.

Her står min kjære og beiser første strøk på terrassen på hagesiden. Jeg er utrolig takknemlig for alt han gjør for meg, for oss og at han passer så utrolig godt på alt vårt oggjør det så godt for oss å være her. Han må ta et strøk til, men på grunn av ryggen, får det bli i morgen. 

I dag fikk jeg kommet meg ordentlig i gang igjen med illustrasjonene til barneboken. Det har vært ekstremt vanskelig å jobbe med det den siste tiden på grunn av helsen, sykehus innleggelsene og manglende motivasjon rett og slett. Og den manglende motivasjonen henger nok i det at jeg har hatt så mye smerter, vært så satt ut og utmattet. Tror ikke bildene hadde blitt fine og i hvert fall ikke noe å gi videre til en barnebok.

Nå i kveld var vi alle tre så trøtte og slitne og ettersom vi bor i Sande som tilhører Vestfold og Telemark, kunne vi jo dra bort på Stasjonsgården her i Sande og spise ute. Kunne til og med kjøpe øl.

Dette var første gangen vi gikk ut for å spise litt på så lenge at jeg ikke kan huske en gang. Det kjentes veldig rart ut, men samtidig så digg. Å kunne gjøre det føltes nesten ulovlig ut. Det beste med det hele var jo å komme hjem til rent kjøkken.

Nå er det alenetid og film på TV med Toivo ❤ Svigerfar som er her for en periode har gått opp og lagt seg. Tror kanskje han gjør det for å gi oss litt alenerid. I tillegg til at han faktisk er trøttog sliten. 

I morgen skal jeg kanskje våge meg til Oslo. Har noe jeg skulle levert og noe jeg skulle hentet hos familie og Marcus. Lengesiden jeg har sett de.

Vi snakkes

– Katie

Hei

hatt et lite skrive opphold siden forrige uke. Etter en langhelg på Drammen sykehus med en infeksjon i venstre ben, var det utrolig deilig å bli hentet av Toivo. Å komme hjem og feire bursdagen min som jeg ville, på best mulig måte i en pandemi og spise Kamillas fantastiske sjokolade-bursdags-kake, var super deilig.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Vel hjemme, men allikevel kjentes kroppen rett og slett ikke riktig. Nå har jeg ofte følt at kroppen ikke har vært helt riktig, så som ofte før, valgt jeg bare å slappe helt og. Rett og slett å ri denne “stormen” av. Infeksjonen i benet var gått over etter den heftige antibiotica kuren intravenøst så det var ganske digg. Uten imunforsvar skal det ikke mye til før en liten bakterie kan lage et helvetes problem for meg.

Torsdag var planen å bare slappe av. Toivo vasket over utestuen og jeg begynte å planlegge litt hvordan jeg vil ha det ute. Viste seg jeg ville i hvert fall komme helt i mål med planen. Etter lunch begynte jeg å få sinnsyke smerter i høyre hofte, setemuskel og med skytende smerter nedover leggen. What the hell?? Hva er dette da? Smertene ble bare værre og værre og før jeg visste orden av det satt jeg i bilen med Toivo på vei tilbake til Drammen sykehus.

Ettersom de var litt usikre på hva det kunne være som forårsaket smertene, kom det både en ortoped og en nevrolog innom 405 på besøk. Torsdag kveld fikk jeg en smertestillende tablett som skulle være en akutt medisin for nevrologiske smerter i ben. Selv om smertene ikke hadde blitt bekreftet som nevrologiske, mente de det var verdt forsøket………  det var det definitivt IKKE

Jeg fikk de verste følelsene jeg noengang har kjent i kroppen. Jeg var kvalm, sykeste hodepinen og jeg var helt slått ut. Jeg orket ikke spise så jeg måtte på intravenøs næring, pluss at jeg fikk gleden av å begynne på næringsdrikkene igjen. I hvertfall de få jeg fikk i meg. Orket ikke tv, orket ikke snakke med noen på telefon og det som var mest skremmende, var hvor mye kontroll jeg mistet over min egen kropp. Det var helt forferdelig.

“Hvordan går det med deg i dag Katie” – jeg kan såvidt bare se konturene av legen stående ved siden av sengen min. Solen på den vakre blå vårhimmelen utenfor vinduet gjorde det så og si umulig å se ansiktet hans.

“Jeg ….. eh….vet ikke”, “Hvilken dag er det i dag…fy fader så vondt jeg har i hodet….hva i helvete ga dere meg?”. I minuttene som fulge fikk jeg hvite hva de hadde gitt meg, at det var lørdag morgen og at jeg måtte bli noen dager til. Denne informasjonen måtte gjentas noen ganger til utover dagen.

Legene var 100% sikker på at mine voldsomme rykninger, hodepine og dårlig matlyst var ikke noen annet enn en skikkelig kraftig abstinens reaksjon. Jeg kunne kjenne på irritasjonen over at de hadde gitt meg denne medisinennår de vet så altfor godt at all type medisin forandring, utover paracet og hostesaft, skal godkjennes av en kardiolog. Verste var at jeg var altfor uttafor til å orke å bry meg der jeg lå.

Etter en noe kjip, men overlevbar tur i MR maskinen på mandag (tror det var mandag, det kunne vært søndag), viste det seg at jeg har nå også fått konstatert en prolaps i L5 ledd i ryggen og at jeg har en nerve i klem.

Igjen sitter legen i vinduskarmen. Noe lettere å se ettersom abstinens rykkningene var roet seg og de andre symptomene var på vei tilbake.

“Ja Katie, hvordan går det nå? Har abstinens symptomene begynt å gi seg?”

“Ja jeg tror det. Kanskje litt i hvert fall.” Akkurat i det jeg sa det veltet jeg pepsiglasset utover sengen ettersom hånden jeg holdt glasset i fikk en skikkelig ukontrolert rykning.

“Jeg er nok ikke helt i mål. Dessuten tisset jeg på toalettgulvet mitt da rykningene og smertene gjorde det vanskeligå både holde seg og nå frem”. “Ellers går det vel greit. Whats up?”

“Ja Katie, MR bildene vi tok av deg i går viser en prolaps i L5”

Så avslutter innlegget nå. Jeg er abstinensfri og hjemme… noen få små ristninger og og rykninger, men det kan jeg leve med.

– Katie

Hey

Jeg vet ikke hva det er eller om det er sånn for andre, men jeg blir forsatt spent når jeg har bursdag. Og det er uansett hvor gammel jeg blir. Da jeg var liten var det jo som for de aller fleste andre barn, var det jo stor stas med bursdag og bursdagsfest. Med en gang jeg hadde fylt 18 år og kunne kjøpe øl lovlig var det liksom “herregud, sååååå teit, men jeg ble spurt om leg på polet da jeg skulle kjøpe en Peach Canei”. Andre som husker Peach Canei? Hva i alle dager var det for en fersken “suppe” vi drakk….?

Nå i en alder over 40 år er det nesten som om jeg trykker førerkortet mitt i ansiktet på damen i kassen på polet. Kun for at hun skal fortelle meg “så godt du holder deg!”. Sist gang jeg ble spurt om legitimasjon var på polet på Liertoppen og jeg var 37 år, så det var vel ikke så ille.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Dagen i dag startet med en veldig rolig morgen på sofaen med Otto og “God morgen Norge”. Det er jo aldri feil å begynne dagen med de to. Etter en altfor liten stund med kose morgen og stillhet ble det hele qbrutt da svigerfar kom ned trappen og Toivo kom ut av soverommet. Og dagen….var atter igjen i gang. Etter en natt med verkende smerter i nesten hele kroppen, var det godt med en relativt rolig morgen.

Da klokken nærmet seg 13.00 ble Toivo med og vi kjørte til Kamilla og Alf-Egil.  Kamilla hadde vært så utrolig god venninne og laget meg en sjokolade-bursdag-kake som jeg skulle hente. Med pluss 18°c og stekende sol, holdt vi god avstand mens vi skravlet litt over en kaffe. Det var godt å sitte der i levegg og kjenne solens varme. Kamilla hadde også ordnet en bursdagsgave. Så utrolig hyggelig gjort. Ble ganske så rørt.

Etter at vi hadde reist fra Åssiden,  dro vi kjapt innom Kiwi på Strømsø senter. For selv om alle senter er stengt er jo fortsatt matbutikker og andre samfunnsnyttige butikker åpne.

Ettersom Otto ble 6 år den 16.april hadde jeg fått følgende sms fra dyrebutikken Musti :

“Hei. Din pelskling fyller år og i den anledning er du velkommen innom for en gratis bursdagsgave fra oss”.

Og siden Musti ligger i kjelleren på Strømsø senter dro jeg innom med Toivo og vi fikk en fin pose med godbiter. Alltid hyggelig med en oppmerksomhet. Må jo innrømme at det var vanskelig å gå forbi Kremmerhuset på andre siden av gangen uten å titte inn på alle de fine produktene jeg så gjerne skulle pyntet utestuen med…….ak ja…. kanskje like greit nå som pandemien ikke akkurat har gitt meg mere penger…

Vel hjemme var jeg nødt for å teste ut gaven på Otto. Og han var ikke akkurat vanskelig å be.

Godbitene var tydeligvis veldig gode. Det er ikke alltid jeg er så sikker på at han egentlig smaker på det han får for det forsvinner så fort allikevel.

Nå i kveld har jeg bare slappet av med beinet høyt. Toivo var ute og klippet gresset, mens svigerfar raket gresset sammen. Etterpå støvsugde han  hybelkaninene Otto hadde lagt igjen etter vårens røyting. Jeg fikk satt ut den grønne planten min som jeg elsker. I dag fisken stå ute å få litt sol, men nå på kvelden er den inne igjen. Den skal stå ute hele døgnet så fort jeg er sikker på at nattefrosten er borte.

Nå er klokken 23:47 og det er 13 minutter til jeg blir 43 år!!! Woo-hoo!!

Vi snakkes mañana når sommerfuglene har lagt seg i magen. Hvis de i det hele tatt gjør det.

– Katie

Hey

Etter en noe brå oppvåkning på rom 412 på medisin 1, hvor legen fortalte meg at jeg kunne reise hjem i dag, la jeg meg rolig ned i sengen og sovnet igjen. Det tar jo alltid litt tid på å få epikrisen og at alt skal gjøres klart. Jeg kom meg opp og pakket baggen min. Denne gangen husket jeg utrolig nok mobilladeren min. Det er jo ikke dårlig bare det. Da jeg hadde pakket ferdig var det bare å vente. Det tok litt tid, så jeg fikk spørmål om jeg også ville ha middag før jeg dro. Dette var noe jeg takket gladelig ja til ettersom jeg hadde valgt å sove rett over frokosten noen timer tidligere.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Heldigvis virker det som om den intravenøse behandlingen med antibiotica gjorde susen med tanke på benet. Jeg hadde fine blodprøver med ingen indikasjon på noe infeksjon i kroppen, men hverken jeg eller legene sliter med å få forstå at det kan være noe annet. Men selv om jeg syns det var pinlig lite å komme til legen med denne røde, ganske vonde og hovne flekken, var legen veldig klar på at det var viktig at jeg kom. Med all den imun supressive medisinen jeg går på daglig kan den minste lille infeksjonen utvikle seg til noe alvorlig. Nå må jeg bare følge  med selv og det har jeg alltid vært god på!! 😂😂😂

Da legen kom innom for å si at jeg ikke trengte noen papirer denne gangen, var det bare å kaste på seg skoene, takke damen i sengen ved siden av for hyggelige samtaler, si hade og “vi sees sikkert igjen” til de fantastiske jentene som var på vakt i dag og komme seg ut.

Toivo var allerede kommet og satt i bilen nede. Vi kjørte bort på Bragernes Torg. I 17°c og strålende sol var det en utrolig mye mer behagelig opplevelse enn forrige uke da vi nesten blåste ut i Drammenselva med Otto på slep.

Det var kjempe deilig å komme hjem. Det er det alltid. Nå høres dette kanskje litt merkelig ut, men selv om jeg faktisk måtte være på sykehuset i tre netter, legger jeg ikke skjul på at nå midt i pandemien, var det også litt godt med en pause hjemmefra. Er det feil å si høyt? Jaja….so what. Its true.

Nå bikker jeg straks i seng med min kjære. Skal bare se ferdig filmen “Ode to Joy”. En utrolig søt, liten film som er perfekt for en søndags kveld.

Natta folkens, vi snakkes!

– Katie

Sen kveld, men sitter våken i sykehussengen min.

Hun jeg deler rom med har sovnet for lenge siden, så har satt inn mine fjonge samsung buds som jeg fikk til jul av Toivo. Da stresser jeg ikke så mye med at naboen sover.

I dag har dagen gått til takknemlighet for det livet jeg lever i dag. Familie har tent lys.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Er takknemlig for leger, kirurger, sykepleiere, trenere, fysioterapeuter og alle andre i helsevesenet. Til familien, venner og ikke minst min kjære, Toivo.

Så i dag har det bare vært takknemlighet ❤

– Katie