Som noen av dere helt sikkert har fått med dere ble det for en måneds tid siden skrevet en artikkel om meg og hjertetransplantasjonen min. Og litt om livet med hjertefeil. Om du ikke har lest den, så ligger den fortsatt ute på nettet. Linken er
I den sammenheng hadde jeg noe kontakt med kardiolog Ola Gjesdal på GUCH poliklinikken på Rikshospitalet. Med tanke på faktasjekk etc. Og i en av disse samtalene med han fortalte han meg om et forskningsprosjekt han og ei annen på Rikshospitalet holdt på med. Han ønsket at jeg skulle lese litt om det og fylle ut skjemaet. Og hvis jeg syns det var greit, dele det på bloggen min.
Dette forskningsprosjektet omhandler reksjonene vi voksne med medfødt hjertefeil har i forhold til Covid-19. Bak den nettbaserte studien står sykepleier og førsteamanuensis Tine Grimholt, og da som nevnt overlege ved GUCH-enheten på Rikshospitalet, Ola Gjesdal.
Jeg fylte ut skjemaet, ettersom jeg syntes dette var et interessant prosjekt og viktig. Covid-19, eller Korona, har jo blitt en såpass stor del av hverdagen til de fleste av oss alle og jeg kan i hvert fall ikke legge skjul på at jeg til tider har kjent på både bekymring, redsel, noe dødsangst og sinne rundt det. Selve undersøkelsen tok ikke lang tid og den er viktig. Så har du medfødt hjertefeil, så sjekk ut liken
Strengt tatt er det vel nå blitt 16.juni ettersom klokken har bikket over midnatt. Sitter litt slapp på sofaen og ser egentlig på den siste “Johnny English” filmen med min kjære. Kan jo ikke akkurat si at sommertid er best når det gjelder tv-program. Og jeg skjønner at det er fodi da skal man jo ikke sitte inne hele dagen. Men det er jo de som ikke klarer å tilbringe timer ute på en solseng, innsmurt med jordnøttolje.
Jeg er absolutt en av de første til å glede seg over sol og varme. De norske vinterene er jo, som vi alle vet, kalde og lange, så de få ukene med sol og varme skal virkelig nytes. I dag krøp til og med kvikksølvet opp moy 30°c.
Vi startet dagen med å dra innover til Oslo. Toivo dro på på et ærend, mens jeg tuslet inn på Arkaden, som ligger nederst i Kart Johans gate. Har virkelig funnet min favoritt butikk der i Upstairs. Oppdaget det en an8en gang jeg var med Toivo til Oslo. Har vel kjøpt det meste av det jeg hittil har kjøpt til utestuen vi bygger. Klarte ikke dra derfra uten å kjøpe noe, men kan ikke vise det for det er en gave.
Da vi kom hjem i to tiden, fikk vi i oss noe lunch, men i denne varmen,ble ikke det så mye. Toivo og marcus gikk ut og begynte å jobbe med å få opp snøfangere på taket.
Jeg orket ikke sitte ute i 30°c, så jeg ble inne og malte videre på påfuglen jeg begynte på i går. Ble veldig fornøyd med den, men kjenner det på meg at keg må se over fjærene jeg malte på den. Her ser dere min favoritt plass i huset om dagen.
Jeg malte også en marihøne som jeg også likte godt. Det er jo alltid gøy når man blir fornøyd med man maler. Og selv om det er en utrolig god følelse når andre også liker det og velger å kjøpe det (ja for jeg selger jeg om du vil kjøpe), så er det definitivt først og fremst for meg selv, jeg maler. Det gir en deilig og rolic følelse i kropp og sjel. Jeg roer meg helt, stresser ikke hvis noe blir “feil” og jeg kan la tankene fly, så det blir en psykisk hjelp i det også. Møt “Miss Lady Bug”
Skal innrømme først som sist at jeg sovnet på sofaen, så kom meg først i seng nå for 20 minutter siden…. så nå sier jeg natta, kl 04.27..
Endelig har bakenden min landet på det myke og gode FRIENDS pleddet mitt i sofaen etter en lang ettermiddag. Morningen var jo ganske rolig og fin. Overraskende nok var ikke smertene så ille på formiddagen. Kjente bare at plasteret var løstet under bandasjen, men det var et såpass irritasjonsmoment, så jeg tok like gjerne sårstell. Jeg tenkte at da ville de være nylig skiftet på og pene til MR undersøkelsen senere.
Det er jo alltid litt stress med skift. Da er det jo frem med kurven fra garderobeskapet i gangen hvor jeg har alt av sårstellet mitt. Da jeg kom hjem fra sykehuset i april, måtte jeg rydde vekk luer og votter fra en kurvskuff så jeg skulle få plass.
Så frem med ansiktsmaske, hansker, saltvann, kladd, nye plastre, bandasjer etc.
Spiste litt frokost etter sårstellet. Pakket alt bort før jeg slang to brødskiver i brødristeren. Det er ikke ofte jeg rister brød, men det er jo kjempegodt. Og med litt bremykt som smelter ned i skiven under litt jordbærsyltetøy kan jeg lukke øynene mine og kjenne på sommere hos Nanny (mormor) i sør England som barn. Husker godt frokosten rundt det lille bordet hennes i rommet ved siden av kjøkkenet. Gikk mye i ristet brød i Greet Cottage.
Nå har Nanny vært borte siden 2006 og Greet Cottage er vel blitt solgt ett par ganger siden da. Tror vel ikke det heter det lenger heller, men jeg har allikevel et behov for å kjøre forbi når jeg først er i Worthing.
Fikk litt alenetid med malekosten før jeg fikk meg en powernap på sofaen. Det var ingenting i verden jeg hadde mer lyst til å gjøre enn å male videre da jeg ble revet ut av powernappen min av lyden til gressklipperen. Kunne ikke akkurat bli sur for det da det var jeg som hadde bedt pent, gjentatte ganger om at gresset måtte klippes. Men å male var liksom ikke noe alternativ ettersom jeg hadde fått en hastetime til MR av venstre legg/ben og fot.
Toivo slapp meg av utenfor sykehuset. Jeg var tidlig ute så han skulle et ærend før han skulle komme og hente meg igjen. Jeg fikk min grønne “godkjent” lapp og sto rett innenfor døren da mobilen ringte. Det var Ingebjørg fra hjertesvikt poliklinikken som ringte med resten av blodprøvesvarene. De var også superfine. Da jeg kom opp i tredje etasje for MR undersøkelsen, viste det seg at jeg måtte ha kontrastvæske. Det var det jo ingen som sa noe om. Har ikke noe problem med kontrastvæsken, men for å få det inn i kroppen må jeg jo ha en veneflon. Og det er det jeg har et problem med. Med mine lite villige, krøllete og tynne blodårer blir det som en skattejakt hver gang. Og i dag var intet unntak. Etter tre bom ble anestesi tilkalt. To hyggelige jenter i grønne klær fikk først en bom før de traff på femte forsøk. Så da undersøkelsen var ferdig følte jeg meg ganske så sliten og lei. Og smertene jeg ikke kjente så mye til hadde definitivt meldt sin ankomst.
Utslitt kjente jeg at det var ufattelig godt da Toivo fikk komme inn til meg da jeg skulle skifte. Noen ganger kjenner jeg meg så liten og med et behov for trøst og kos. Det siste året har nok gjort det behovet enda mer tilstedeværende. En god klem og hjelp med å få sandalene på hjelper faktisk ganske så mye.
Siden jeg var så sliten da jeg kom hjem ble det bare ostesmørbrød til middag. Men når manhar på litt ekstra godt og steker det i stekepannen er det ikke “bare” med det. En absolutt fullverdig middag på en dag man er sliten. I dag var det jo supervarmt. Da jeg kom ut av sykehuset slo en godt og varm vind meg som omkranset meg som en klem.
Det skal visst fortsette sånn ett par uker. Det skal bli godt. I dag kom de riktige takplaatene til utestuen vår. Så de skal hentes i morgen og forhåpentligvis går de opp i helgen så vi kan flytte møblene inn der og jeg kan begynne å se min “Gull & Grønne Skoger” interiør idé vise seg. Ble ferdig å male skilte jeg skal ramme og henge opp sammen med de tre andre bildene jeg malte. Har ikke malt gullkant på de, men tror jeg gjør det.
Er du ikke enig? Tror det blir finest. Blir en tur til Oslo i morgen. Da skal jeg innom butikken jeg kom over på Arkaden forrige uke. Den het Upstairs og hadde masse kjempekule ting. Kunne ikke passet bedre med litt feriepenger nå…..hehe…
Nei, nå ble det altfor fristende til å legge seg nedpå med gutta boys på sofaen her.
Så nå bikker jeg folkens.
Nyt det fantastiske været, men husk solfaktor #fuckcancer
Vi snakkes da, legg gjerne igjen en kommentar eller hilsen. Hadde fortsatt blitt superglad om du hadde linket artikkelen om meg (den første av de tre linkene rett over) på facebook, twitter eller instagram kontoene deres. Organdonasjons sakren er så viktig at det ikke kan gjentas nok ganger. Takk!
Endelig kom solen ut igjen. Nå har det vært en helg med regn og grått vær, noe som egentlig har vært ganske deilig. Det er jo viktig bakken og vår kjære morder jord. Det var vel for 2-3 år siden at det var så varmt over så lang tid, at noen bønder måtte nødslakte dyrene sine på grunn av manglende fór. Vi må ha regn også. MEN, nå har solen kommet frem igjen og vi skal visstnok, i henhold til værdamen på TV2, få godt og varmt vær til helgen og enda litt lengere. Det er digg det da. Bare en liten oppfordring om du skal tilbringe mye tid ute i solen, husk solkrem med høy faktor #fuckcancer!!
Ikke akkurat at dette kommer som den største overraskelsen i dag, men ny time og ny tur til Drammen Sykehus i dag. I dag hadde jeg to timer der. Først hos Ingebjørg på Hjertesvikt Poliklinikken, hvor jeg tar blodprøver, og så bort på Lunge Poliklinikken for å lese av Bi-pap maskinen min og samtale. Bi-pap maskinen er en masking med en maske jeg må sove med. Den hjelper med å puste riktig, forbygge pustestopp om natten og gi meg riktig mengde oksygen og opptimalt med CO² avfall. Poenget er at jeg ikke har vært så flink som jeg burde til å bruke den. Men nå har jeg fått ny maske som satt mye bedre på, så håper jeg får sovet bedre med den. Etter timen på Lunge pol. dro jeg tilbake til Ingebjørg fordi mens jeg var “borte” hadde svarene på blodprøvene jeg tok aller først ved ankomst på sykehuset, kommet tilbake. Alt så veldig bra ut. Og ikke noe er bedre enn det. Jeg fortalte om gårsdagens time på Ullevål til stor glede og engasjement hos Ingebjørg.
Etter timen ble det jaggu meg tid til en is i kiosken på sykehuset før vi kjørte hjemover. Jeg hadde ikke tatt smertestillende enda da, så smertene var sinnsyke og jeg var kjempetrøtt og utmattet. Smerte gjør jo at man blir utrolig sliten og utmattet, for det gir seg ALDRI!! Vel hjemme tok jeg smertestillende, hentet meg et glass med noe å drikke og satt meg i sofaen for å se litt tv. Toivo dro avgårde og Marcus stakk for å løpe litt, så fikk faktisk tiden hjemme alene. Det er jo litt luksus i det noen ganger også. Hadde selvfølgelig Otto gutten min her og jeg tok med han ut en liten tur. Jeg orker jo ikke akkurat å gå så langt, men litt ble det.
er det en liten tomat jeg ser…… 🍅
Etter min lille gåtur og Otto og jeg hadde kommet oss inn med vår lille selvplukkede blomsterkvast, ringte mobilen min. Jeg så jo med en gang at det var fra Drammen Sykehus og tenkte først det måtte være Ingebjørg med resten av blodprøvesvarene mine. Men det var det ikke. Det var ortopeden som hadde henvist meg til Ullevål i går. Han ringte for å fortelle meg at han hadde snakket med legen jeg var hos i går og sammen ble de enige om at jeg måtte ta en ny MR. Og time til denne MR undersøkelsen av beinet kunne jeg få allerede kl.15.15 i morgen allerede… Fra å ha følelsen av å leve i en glemt dvale angående infeksjonen i beinet til at det nå virkelig er tatt tak i så det skjer noe hver dag er jo veldig deilig, men kjenner at det også tar på og gjør meg veldig trøtt. De må selvfølgelig sjekke ut MR resultatet før det skjer noe mer, men er jo veldig spent på neste skritt. Det kan se ut som det blir en ny operasjon på leggen……. for operasjoner har jeg jo ikke hatt nok av….heheheh.
Nå skal jeg slenge meg ned på sofaen, på en kladd jeg måtte hente ut i går på apoteket, sammen med Toivo og Otto og nyte kvelden med de. Lade opp til enda en dag på sykehuset igjen i morgen. Men før jeg gjør det anbefaler jeg deg til å sjekke ut artikkelen om meg og hvordan jeg har opplevd deler av livet som medfødt hjertesyk, men også om hvordan det var å gå igjennom en stor hjertetransplantasjon og påfølgende år på sykehus med alvorlige komplikasjoner. Det er interessant og vil kanskje gi en forklaring på hvorfor jeg ikke alltid har kunnet være med på forskjellige aktiviteter etc. Har ikke alltid vært lat!! #skjultsykdom
Herre min hatt for en stressende morgen til forandring for vanlige morninger.
Tidlig i dag hadde jeg endelig fått Otto til å ligge på sofaen med meg og det var så kos. Jeg tror han var så trøtt, og jeg så bestemt, at han ga opp å prøve å stikke av. Vi lå nese mot snute og det var så kos. Vi begge sovnet og ble liggende litt over en halv time ekstra. Det var først da trangen etter dagens første wcwwsasqd’ besøk meldte seg jeg ble grepet av stress. Jeg hadde fire ubesvarte anrop på mobilen min og en sms fra OUS (Oslo Universitetssykehus). Toivo hadde også ubesvarte anrop på mobilen sin fra samme Drammens nummer. I det jeg skulle finne ut hvem det var, ringe telefonen. Og det var den ortopediske kirurgen som borret i benet mitt tidligere i år da jeg lå på Drammen Sykehus. Han har nå tatt ordentlig ta i dette med benet og hadde ordnet time til meg på ortopedisk på Ullevål sykehus i dag kl.12.00.
Toivo og jeg kastet oss rundt og kommet oss i bilen. Det er jo utrolig godt å kjenne at det kanskje vil skje noe nå når det gjelder benet. De siste dagene har jo leggen bare blitt mer hoven og ganske så mye vondere. Jeg må til stadig ta sterke smertestillende og det er jo ikke akkurat en langvarig plan.
Etter en kort ventetid var det min tur. Legen hadde fått det for seg at jeg hadde et lite sår på leggen, men da bandasjen kom av så han jo at det var noe mer. Så nå blir det MR av leggen og så så han vel for seg at jeg kanskje måtte gjennom en såroperasjon for å kirurgisk fjerne såret helt og erstatte muskelvevet som fjernes med muskelvev fra et annet sted på kroppen og ny hud som en plastiskkirurg må komme og se på.
Etter Ullevål dro Toivo og jeg innom mamma og pappa på Skøyen for en skravlings, medisinsk forklaring og litt lunch. Det var godt å sitte hos mamma og pappa litt. Rart hvordan jeg slapper av så godt der. Det blir liksom en helt egen ro noen ganger. Ikke akkurat de dagene det er fylt med hele familien, men på sånne dager i dag, når jeg kom dit litt “lost” på grunn av smertestillende og hadde en ro i kroppen fra før av kan du si. Etter en times tid dro vi avgårde for å unngå køen på E18 sørover mot “solkysten” som jeg kaller Sande hvor vi bor.
Det var jo sykt godt å komme hjem og få slappet av. Sovnet en liten time på sofaen før det var opp og lage middag. Dagens middagsønske var det Marcus som fikk stå for. Så da ble det noen hamburgere han hadde plukket ut fra fryserdisken. Etter middag lagde jeg hjemmelagd potetgull og sammen med M sjokoladen til Toivo, sitter vi nå oss ned for å slappe av med en film.
Det er noe som heter ny uke, nye muligheter, men jeg tenker ikke sånn hver gang mandag ruller rundt igjen. Akkurat nå om dagen kunne det vært hvilken som helst dag i uken. For alle dager er jo nesten helt like. Det eneste som egentlig har vært spennende de siste ukene har vært intervju og faktasjekking rundt artikkelen om meg og hjertetransplantasjonen jeg var igjennom ifjor. Jeg snakket med journalisten tidligere i dag og siden fredag, altså på fire dager, har artikkelen blitt lest 50.000 ganger og hatt gjennomsnittlig lesetid på cirka tre minutter.
Som den noe uvanlige “dama i gata” vet jo ikke jeg om det er dårlig, midt på treet, bra eller super bra, så da jeg fikk en melding fra han der det sto : “begge er veldig bra” ble jeg jo fornøyd. Jeg syns jo 50.000 klikk høres mye ut. Om du ikke har lest den så ligger den her:
Jeg hadde også blitt super happy om du, som leser dette nå, kunne delt linken på din egen blogg, insta og facebook. Rett og slett fordi organdonasjonssaken er så utrolig viktig, Norge har mange i organkø og det er viktig at folk/familier etc snakker om dette. Og forhåpentligvis vil da flere velge å bli organdonor sånn at skulle det absolutt verste skje, så har dere kanskje en formening om hva dere ønsker.
Jeg er evig takknemlig overfor min donor og min donors familie for at jeg fikk mulighet og sjansen til å leve mitt liv videre. Hadde ikke jeg fått den muligheten, så hadde jeg vært død nå. Og det legger heller ikke legene på Rikshospitalet skjul på. Det høres jo helt forferdelig ut, men sånn har livet mitt vært de siste 10 årene. Angst, dødfrykt, håp, desperasjon og livsvilje. Jeg har fått hjelp hos psykolog i tillegg til den fysiske hjelpen og det har vært uvurderlig. Sjekk ut og ta praten med dine nærmeste. I Norge må du “SI DET FOR Å BLI DET”. http://www.organdonasjon.no
I dag har vi bare vært hjemme og tatt livet ganske så med ro. Jeg sto opp i sånn halv ti tiden og ble liggende på sofaen med Otto og kose etter at jeg hadde vært ute med han og gitt han fôr.
Marcus og jeg tok en liten tur på butikken for å handle noe småting. Kjøpte også en eske med den nye melkesjokolade isen. Jeg tror i hvert fall at den er ny. Det var mye nytt da jeg kom ut fra ett år på sykehus. Har du smakt på den isen? Sinnsyk god og definitivt en av de beste jeg har smakt.
I helgen fikk Toivo for seg at han absolutt måtte smake på en kurv av de norske jordbærene som var kommet i butikken. Han hadde til og med vært innom MENY her i Sande og holdt av en kurv. Som jeg måtte hente senere på dagen. Nå er jeg veldig glsd i jordbær. Gleden sto i taket da jeg endelig fikk premien jeg vant på Hyttefeber. Det er servicet Jordbæreng fra Porsgrunn Porselen til fire personer. Kjempe moro. Ikke akkurat hver dag jeg vinner noe.
Men uansett hvor mye jeg elsker jordbær kan da ikke de norske jordbærene være så sykt gode at de forsvarer en pris på 79.90kr…..?? De var gode, men ikke verdt prisen og de var ikke dobbelt så gode som de belgiske.
Resten av dagen gikk egentlig bare med til akvarell maling. Utrolig nok så ble jeg spurt av ei venninne av mamma om jeg vil illustrere barneboken hun skriver. Jeg trodde jo ikke det jeg leste da jeg fikk emailen med forespørselen. Jeg? Illustratør for en barnebok? Det er jo utrolig flatterende og jeg blir jo selvfølgelig interessert. Men så kommer selvfølgelig usikkerheten. Jeg har jo faktisk ikke drevet med dette mer enn fra januar. Men jeg tar jo de fleste utfordringer på strak arm. Og jeg er overbevisst om at jeg skal skal klare det. Så nå har jeg begynt å lese delesr av boken, ta notater og male litt. Det som er spennende er jo at andre liker det.
Nå skal jeg bikke i seng. Selvfølgelig altfor sent, men det er jo på grunn av smertene i leggen som jeg faktisk syns er blitt vondere. Jeg må jo ta smertestillende som igjen gjør at jeg blir sløv, svetter noe vanvittig og kjenner det generelt i hele meg. Heldigvis har jeg ny time på Drammen sykehus på onsdag. Og selv om det ikke er til ortopeden, men til kardiologen, så er jo han jo dypt engasjert og tilstede med min situasjon.
Shit…..skulle jo bikke jeg. Nå begynner søren i meg solen å stå opp igjen. Jaja, er jo ikke akkurat lenge den solen er borte om dagen.
Vi snakkes da og husk, stikk gjerne innom artikkelen om meg, les den og del den gjerne på Facebook profilen din så vi sammen øker fokus på Organdonasjons saken.
og vi har nå begynt på film nummer to for kvelden med Kevin Heart. Den første vi så het “Get Hard” med han og Will Ferrell. Den var jo morsom den, men det beste var at Marcus faktisk satt nede og så den sammen med oss. Det er veldig lenge siden Toivo og jeg har fått ære og audiens til å se film med han. Men i en alder av snart 22 år, så kan man vel ikke regne med at det akkurat skjer så ofte. Og når film nummer to, “Central Intelligence” med han og Dwayne “The Rock” Johnson, kom på TV, stakk Marcus opp i andre etasje. Sånn er det vel bare.
Etter at artikkelen om meg kom ut på klikk.no, fredag, og så på TV2.no har det rent inn med bare positivitet. Ettersom artikkelen handler om at jeg ble født med medfødt hjertefeil og har levd med det hele livet, handler den egentlig mest om hjertetransplantasjonen jeg fikk og livet på sykehuset et helt år etterpå. Jeg legger mye fokus på heltene som jobber i helsevesenet og det viktigste av alt: ORGANDONASJON. Dersom du har lyst til å lese artikkelen, så er linken følgende
Det hadde også vært superkult om du syns artikkelen er bra, at du deler den på Facebook for meg, så vi får frem viktigheten ved organdonasjon. http://www.organdonasjon.no Så helgen har vært bra, men slitsom. Slitsom på en god måte. Jeg fant også ut at artikkelen er blitt delt med leger og sykepleiere på GUCH avdelingen og kardiologisk sengepost på Rikshospitalet. Kardiologen, Ola, ringte for å fortelle meg at han syns artikkelen var veldig bra. Etter den siste timen på drammen sykehus, møtte jeg på ei sykepleier fra Med 1 hvor jeg lå i seks måneder. Hun fortalte meg at hun akkurat hadde lest den for den var delt internt.
Ja….da var klokken bikket godt over midnatt igjen. Og her sitter jeg.
I dag hadde jeg egentlig “fri” og da mener jeg i den forstand at jeg ikke hadde noe sykehus time eller legetime. Jeg hadde ingen avtaler om å treffe noen til kaffe eller besøke noen. Jeg tenkte til og med i går at det skulle bli kjempedeilig med en rolig morgen med en god frokost og skikkelig kosetid med Otto-gutten min. Men så heldig er jeg jo aldri…. 🤣🤣🤣
For i går kveld fant vi, ved en tilfeldighet ut at ringeklokken vår ikke virket. Det funker ikke i lengden. Så i dag ville Toivo at vi skulle dra inn til Elkjøp for å se på ringeklokker, men ikke noe vanlig ringeklokke. Han vil ha en med kamera og app. Da kan jeg se hvem som ringerpå etc. Til og med når jeg ikke er hjemme, skal jeg nå kunne se hvem som ringer på døren min. Kjenner på meg at behovet er kanskje ikke helt tilstede på det, men jeg kan se at det kan ha sine fordeler også. Utvalget blir ofte så voldsomt og ettersom jeg ikke akkurat har den rette kunnskapen rundt dette, tuslet jeg for å finne en trådløs mus og en hurtiglader til nettbrettet mitt. Men utvalget var ikke akkurat mindre der, så ga egentlig litt opp.
Vi tok en tur innom Burger King på Kjellstad for litt mat, men det var total bom. Når vi endelig fikk maten var den iskald. Vi klagde selvfølgelig på maten og forklarte at vi var rett og slett ikke interessert i en ny meny. Uten problemer fikk vi pengene tilbake og dro hjem.
Etter at jeg begynte å blø fra hudtransplantasjonen på helen her en kveld er ikke benet det beste å gå på. I hvert fall ikke helen, så jeg flyr jo rundt på tærne. Som igjen gjør at musklene i leggen ved såret beveger seg anderledes og gjør shitvondt. Så selv om jeg i aller høyeste grad skulle vært hjemme og kost med Otto mañana, er jeg veldig glad for at jeg har time på ortopedisk poliklinikk for sårstell i morgen klokken 10.00. Kan ikke dra derfra i morgen uten en spikret plan for videre behandlig. Og det BØR være noe mer enn sårstell en gang i blandt. Etter timen kjører vi rett til Oslohvor Toivo skal innom jobben en liten tur. Mens han er det stikker jeg og titter litt på Arkaden en tur.. blir nok en skikkelig “trip down memory lane”….hehe! Noen husker hva butikken på Arkaden het som solgte hettegensere og capser med logoene til amerikanske baseball-ishockey-football lag på?…… GOOOO COWBOYS!! 🏈
Nå i kveld måtte Toivo og jeg kjøre en tur til Hof, ca 20 minutter unna. Vi solgte paviljongen vår og den ble hentet i går. Det viste seg at de ikke hadde fått med se3g en del, så mannen dukket opp her igjen i går kveld. Godt fornøyd dro han igjen. Skjønte virkelig ikke hva som skjedde da jeg fikk ny melding av hans kona hans igjen i kveld. Da det viste seg at den ene myggnettingen heller ikke blitt med på lasset. Så det endte med at vi t6ilbød å kjøre myggnettingen til Hof. Det ble en finfin kjøretur på Toivo og meg, selv om vi kom sent hjem. Og derfor sitter jeg her, godt over midnatt. Litt smånervøs for artikkelen som slippes i morgen om meg på http://www.klikk.no Så følg med. Legger ut linken nå jeg har den. Nå litt kos med Otto før jeg sovner.
Jeg er ikke helt sikker på hva det er, men jeg sliter skikkelig med å sove på kvelden. Jeg sover nesten aldri på dagtid lenger selv om jeg blir en del slapp. Så jeg burde jo egentlig være trøtt på kvelden og natten. Sånn har det egentlig vært siden jeg kom hjem fra sykehuset. Det var jo ikke alltid så lett når jeg lå på sykehuset å holde en normal døgnrytme ettersom jeg noen ganger ble vekket på natten for prøver eller intravenøse medisiner, men så sov jeg jo bort flere timer på dagtid.
I dag har nå vært en lang dag. Selv om timen min på sykehuset var kl 14.00, var jeg ikke akkurat den mest effektive med tanke på å ryddet litt mer på soverommet. Her om dagen fikk vi kastet tre poser i kontaineren til Kirkens Bymisjon. Det er jo digg å få renset ut og planen var jo at jeg skulle fortsette i dag, men kom aldri så langt. Sofaen og kos med Otto ble for fristende.
Jeg dro hjemmefra littt etter ett og stoppet innom KIWI rett oppi bakken ved Sandesenteret. Da jeg skulle i kassen rev jeg med meg en Freia Melkesjokolade is. Det var dagens første.
Kom meg igjennom alle korona relaterte spørsmålene i teltet ved inngangsdøren før jeg enda en ny grønn lapp sånn at jeg kunne gå inn og opp i sjette etasje. Dagen var endelig kommet for min 5 års kreft kontroll for livmorhalskreften (#sjekkdeg). Helt sykt å tenke på at det er fem år siden alt. Virker som en tidsalder siden. Nå er ikke akkurat gynekologtime det festligste vi jenter vet om, men hun jeg går til på sykehuset, er hyggelig, rolig, forsiktig og hun beskriver og forklarer enkelt hva hun skal gjøre før og mens hun gjør det. Og beskriver forståelig hva hun finner. Hun er lett å prate med og for meg er det super viktig.
Definitivt et av de kjedeligste venterommne jeg noen gang har sittet i, og jeg har sittet i mange. Og nå på grunn av korona er romemet blitt strippet for absolutt alt av blader, broskyrer etc. Det er bare hvite vegger, noen få blå stoler og en flaske sprit til hendene. Satt heldigvis ikke der så lenge før det var min tur.
I dag var det endelig tid for min avsluttende 5 års kontrollen og jeg var jo naturligvis litt nervøs. Jeg har jo vært kreftfri en god stund og jeg var jo helt kreftfri da jeg ble transplantert, men allikevel gikk jeg til kontrollen med en bitteliten uvel følelse i magen. Men DET hadde jeg ikke trengt. Alt så veldig bra ut. Væsken som jeg hadde i buken på tidligere kontroller var nå helt borte. Så nå er jeg endelig ferdig og kreftfri!! Da fortjener man en ny is. Men komme seg ned i kiosken i 1 etasje på sykehuset skulle ikke bli så lett. Men en av tre heiser holdt av til koronatransport i tillegg til å være midt i vaktbytte….. en halvtime ventet jeg på heisen. Vurderte trappa, men kom bare ned to etasjer på grunn av leggen og helen på venstre ben.
Etter timen på sykehuset, kjørte jeg bort til Kamilla på Åssiden. Mens jeg ryddet i klesskapet fant jeg en hel ny skjorte som var for stor til Toivo nå. Da tenkte jeg at den sikkert passet hennes mann, så hadde den med meg. Og den passet, så det var bra. Godt for miljø og lommebok!! Har de siste dagene lagt en del stæsj ut på finn og det blir faktisk solg. Som paviljongen vi hadde på terrassen som vi nå ikke trenger på grunn av den nye utestuen. Den ble hentet i kveld. Tenker at alt jeg få inn nå blir jo å gå til betaling av utestuen. Ikke så dumt for da får vi mest ut av feriepengene. Jeg får jo ikke noe feriepenger, så alt ekstra er bra!! Nå har vi booket to netter i Kristiansand i juli. Satser på bra, men ikke altfor varmt, til dagen vi skal i dyreparken. Tar nå med rullatoren, så det går nok bra!!
Nå bikker jeg i seng. Kreftfri og fornøyd, om noe overdrevvet sent!!
